Annonse
Operation Flashpoint: Dragon Rising er den offisielle oppfølgeren til det svært gode Operation Flashpoint: Cold War Crisis, som kom ut for drøye åtte år siden. Det gamle spillet ble i utgangspunktet utviklet av tsjekkiske Bohemia Interactive, men etter en stygg skilsmisse mellom sistnevnte og utgiver Codemasters, har Bohemia laget spillene Armed Assault og ArmA II, mens Codemasters har innehatt rettighetene til Operation Flashpoint-navnet.
I likhet med Bohemia Interactives titler, hører også Operation Flashpoint: Dragon Rising til den noe smale sjangeren realistiske krigsspill. Sammen med spill som for eksempel America's Army forsøker de å portrettere krigens hverdag på en mer realistisk måte en adrenalinpumpende skytespill som Counter-Strike, Call of Duty 4: Modern Warfare og så videre.
Det er også verdt å nevne at Dragon Rising er det første seriøse forsøket i Europa på å levere denne type spill til konsollene, og det fungerer overraskende bra.
Øst og vest
Jeg får det for meg at det i de senere år har vært en økende trend til at vest-europeiske og amerikanske krigsspillutviklere har posisjonert seg gradvis lengre bort fra realisme i krigsspillene, og at dette segmentet av den store krigsspillsjangeren har blitt båret videre på skuldrene til øst-europeiske og russiske utviklere.
Det som gjerne kjennetegner spillutviklingen i sistnevnte regioner, er at det ikke mangler på verken innsats eller ønske om å gjennomføre noe. Det som derimot ofte viser seg å være en akilleshæl, er de rene produksjonsverdiene. Dette gjør at spill som Armed Assault, ArmA II eller Men of War ikke føles like gjennomførte som vest-europeiske krigsspill. Grensesnitt, menysystemer, stemmeskuespill og lignende holder en gjennomgående laber kvalitet.
Operation Flashpoint: Dragon Rising er utviklet av britiske Codemasters, og du skal ikke lengre enn til de innledende menyene og intromusikken før man skjønner at dette er et selskap som har verdsatt produksjonsverdiene som våre øst-europeiske venner har en tendens til å underprioritere.
Spillets undertittel peker på selve settingen for krigføringen du skal gjennom. En flott introduksjonsvideo forteller historien til den fiktive øye Skira utenfor kysten av Øst-Russland, som har hatt ulikt eierskap opp gjennom årene. Etter at det har blitt funnet store mengder olje i området tilknyttet denne øya, oppstår det en konflikt mellom Russland og Kina om hvem som har den formelle retten til landområdet og dets rikdom.
Sløy dragen!
Dragen som reiser seg er nettopp Kina. Russland ber USA om hjelp, og ikke lenge etter sitter du som en amerikansk marinesoldat i en RIB, som deltaker i en amerikanskledet invasjon av Skira.
Spillet gjør det også klinkende klart at du er en marinesoldat, ikke politiker i det amerikanske senatet. Dette gjør at det ikke fortelles noe mer historie enn introduksjonen du får i starten, og det er like greit – en god soldat bryr seg ikke om hvem, hva, hvor og hvorfor, han bare gjør det han får ordre om.
Realisme i krigsspill – hva sier egentlig det begrepet oss? For det første vil jeg understreke at realisme i spill sjelden er et designvalg man bør ettertrakte, ettersom mennesker ofte søker medier for å oppleve og se noe annet enn de selv gjør i sitt virkelige liv hver dag.
Krigsspill blir derimot noe helt annet. Ja, det kan kanskje være noe nerdete å ønske seg krigsspill som er realistiske, men veldig få av oss får muligheten til å være på en frontlinje, hvor liv og død bestemmes av en enkel patron. Realisme i krigsspill betyr at du gjør mange av de tingene en vanlig soldat faktisk gjør i strid. Dette er alt fra å gå langt og lengre enn langt til å observere fiender, unngå å bli oppdaget og spare på ammunisjonen.
En annerledes opplevelse
Man må ikke falle i fellen å blande et realistisk krigsspill med den heseblesende og adrenalinfylte opplevelsen man får i for eksempel Call of Duty 4: Modern Warfare. Disse to ulike tilnærmingene til sjangeren gir forskjellige opplevelser, og noen ganger kan det være vanskelig å avgjøre om man liker mora eller dattera.
Operation Flashpoint: Dragon Rising starter dog ganske urealistisk. Som en skårunge som henger utenfor ripa på fiskebåten i full storm under lofotfisket, blir du formelig vasket opp på en strand på Skira, med hjelm, gevær og en stor oppakning. Det er ingen form for opplærings- eller treningsmodus som lar deg forberede deg på hva du skal ut på. Om ikke det var nok heter den enkleste vanskelighetsgraden «normal», så tåteflaske og sparkebukse bør være lagt igjen hjemme.
Denne starten på spillet gir deg en umiddelbar innføring i spillets råe og vanvittig nådeløse natur. Ingenting kommer på et sølvfat – hvis det så mye som kommer rekende på en fjøl, kan du banne på at det også ligger en mine og venter på å gå av i fjeset ditt på samme fjøla.
Herding
Selv om jeg skal påstå at det å ikke ha noen som helst form for opplæingsmodus er ganske idiotisk, må jeg innrømme at jeg raskt ble komfortabel med måten spillet spytter deg i ansiktet gang på gang. Når jeg spiller spillet tenker jeg på rekrutteringsslagordet til britiske Royal Marines: «You have never endured so much pain», og finner det ganske treffende. Operation Flashpoint: Dragon Rising gir deg mange ganger følelsen av at du driver med selvpining.
Som soldat i frontlinjen er man nødt til å være hundre prosent fokusert på det man gjør. Ting må være planlagt, og du må kunne dine standardiserte operasjonsprosedyrer (SOP) så godt at du kunne utført dem i søvne. Men selv om alle disse kriteriene er oppfylt, er det ikke noen garanti for at du kommer hjem i live. Ingen soldat overlever en konflikt på fronten mot andre soldater uten en porsjon flaks, og dette synes jeg spillet fanger glimrende.
Som skytespill fungerer Operation Flashpoint veldig godt til konsoll så vel som PC, ettersom versjonene er identiske i sin oppbygning. Spillet foregår i førsteperson og du har tilgang til flere ulike våpen gjennom spillets kampanjedel. I tillegg til at våpnene er autentiske, er også våpenmodelleringen svært god med tanke på kulenes virkningsgrad, rekylopptak og så videre.
Ikke så hard på avtrekkeren!
Spillet lærer deg ganske kjapt at man ikke går i krigen med sikringsvelgeren på flerskudd med mindre man er med i en film. På de fleste oppdragene går du ut med ti magasiner med 30 skudd hver, hvilket er ganske normalt for amerikanske soldater, omstendigheter og oppdragets varighet tatt i betraktning. Hvis du går i kontakt og brenner av som en panisk førstereisgutt, kan du ende opp med å gå tom før du i det hele tatt har fått lagt ned en eneste fiende.
På flere av spillets oppdrag kommer du, uansett ilddisiplin, til å gå tom, og da er det hendig å kunne plukke våpen, ammunisjon og utstyr fra nedlagte fiender. Det som er litt problematisk her, er at fiendene har en tendens til å forsvinne i løse luften etter en liten stund, og dette skaper unødig tidspress på deg til å avansere bare for å få tak i mer ammunisjon.
Operation Flashpoint: Dragon Rising X360 »
- Sjangre
- Simulator, taktisk
- Plattform
- Xbox 360
- Slippdato
- 8. oktober 2009
- Utvikler
- Codemasters
- Utgiver
- Codemasters
- Nettsted
- Besøk »




Kommentarer
Er enig med karakteren. Jeg har prøvd dette til PC, og allerede ved oppstart hvor det står "Press ENTER to continue" føler jeg konsollifiseringen. Man ser tydelig at utvikleren har gjort kompromisser. Det samme merkes når man skal gi ordre til medsoldater. Trykk OPP for offensive manøvre, trykk VENSTRE for defensive, trykk NED for å regruppere, osv.
I forhold til ArmA-serien, og gamle Operation Flashpoint, er Dragon Rising dummet ned for å tilpasse Xbox 360 og PS3s kontrollere.
Jeg tror hardcore fans av realistiske militærspill i stor skala vil ha mer glede av ArmA II, men Dragon Rising sikter seg inn på en bredere kundemasse med sin brukervennlighet.
OT Edit: Hva i svarte? Jeg trykker på "Post", og opp kommer en pop-up med nettsiden til www.lillehammerhotel.no? Bruker Opera v9.64
I forhold til ArmA-serien, og gamle Operation Flashpoint, er Dragon Rising dummet ned for å tilpasse Xbox 360 og PS3s kontrollere.
Jeg tror hardcore fans av realistiske militærspill i stor skala vil ha mer glede av ArmA II, men Dragon Rising sikter seg inn på en bredere kundemasse med sin brukervennlighet.
OT Edit: Hva i svarte? Jeg trykker på "Post", og opp kommer en pop-up med nettsiden til www.lillehammerhotel.no? Bruker Opera v9.64
Enig. Nå er det sånn at jeg ikke sjønner at et skytespill som skal være så realistisk har noe på konsoll og gjøre... Jeg personlig mener at skyte spill er driit dårlig på konsoll med få unntak. Når de da bestemmer at de skal lage et spill som skal være bygd for konsoll og pc så ender det nesten alltid opp med at spillet blir dummet ned og dårligere pga at det blir laget på konsoll. Bilspill, slåsspill og sportsspill passer ypperlig til konsoll...
Sitat
Wait, what?
Var det ikke nettopp det det ble laget en stor sak om?
http://www.bistudio....otest-3_en.html
"Spirituell" oppfølger blir vel mer korrekt vil jeg si.edit: blir vel mer korrekt å si at ArmA er den spirituelle oppfølgeren.
Xbox versjonen av Operatin Flashpoint, Elite, var ett godt eksempel på at realisme i stor grad kan gjøres på konsoll.
Dragon Rising vil jeg gi en 5/10, og det er gode grunner til at dette spillet er 10 ganger mindre buggy. det er rett og slett ti ganger mindre fritt, ti ganger mindre taktisk og ti ganger mindre innhold.
Ofp elite:
Faen.
For et slikt spill som dette, så er forenklede kontroller totalt no-go i mine øyne.
Når jeg i tillegg ser at han Gla'blad-duden klage over at han ikke kan se rundt hjørner, eller snu hodet når en kjører bil, så kommer jeg neppe til å kjøpe spillet.
I forhold til ArmA-serien, og gamle Operation Flashpoint, er Dragon Rising dummet ned for å tilpasse Xbox 360 og PS3s kontrollere.
Jeg tror hardcore fans av realistiske militærspill i stor skala vil ha mer glede av ArmA II, men Dragon Rising sikter seg inn på en bredere kundemasse med sin brukervennlighet.
Helt enig med dette. Straks jeg la merke til dette falt spillet i karakter hos meg. Det er også mye annet å nevne som ikke er godt nok for et spill i denne klassen. Hver gang jeg løper ler jeg bare og rister på hodet. Ingen løper slik og hvertfall ikke så tregt! Nå spilte jeg bare det første oppdraget, men fy for et spill. Konsollene har ødelagt dette for min del. Skal forsøke å spille mer i helgen. Lover ikke godt.
Hei. Mulig jeg leste litt for kjapt gjennom dette men: Følger det ikke med redigeringsverktøy for nye oppdrag? Er man tvunget til å spille gjennom kun oppdragene fra utvikleren.
Mao, kan det ikke moddes slik som OFP og ARMA? :cry:
Det følger med en oppdrags editor, men den har en noen begrensninger i forhold til originalen.
Blant annet er maks enheter 63 plasserte ting.
Det har ikke blitt sluppet noen Dev kits ennå(som er hva man trenger for å modde), og siden det er planlagt Downloadable Content, så er nok sjansen for at disse verktøyene blir sluppet helt minimal.
Hvem vil vel kjøpe DLC når det er en stor flora av mods allerede ute?
Finnes det en demo av dette spillet? På Codemasters sine sider er det kun videoer, ser det ut som.
Blant annet er maks enheter 63 plasserte ting.
Oh dear... :/ Høres temmelig patetisk ut. Snakker vi her om "enheter" som i "soldater", "stridsvogner", "helikopter" osv? Vil det si at store slag med f.eks 200 soldater er ut?
Uff. Da gjenstår det egentlig bare å håpe at noen modder ARMA II slik at lag-kommandoen blir like grei som i OFP:DR, istedenfor det eksisterende, noe vanskelige tall-kommando-oppsettet de har nå. :)
Tilbake til ARMA II B)
Rimelig sikker på at man kan linke forskjellige units sammen for å telle som en av de 63.
Er jeg den eneste som merker at de kinesiske boten er glad i løpe rett mot et amerikans mechanized infantry lag på åpen mark? Og i tillegg unngå å bli skutt av alle sammen..
Synd at spillet lider av så mange problemer. Jeg liker ikke første Operation Flashpoint og ArmA-serien og drømmer heller om et veldig brukervennlig -og buggfritt- realistisk krigsspill. Jeg trodde det skulle være dette...
AI er dum, Waypoints funker så vidt om du trykker 5 ganger move på ett sted, kjempe kjekt å ikke kunne snu hodet i bilen for d er jo helt naturligt.., forferdelige keybinds osv osv
nei blir tilbake til arma2 for meg og.. :cry:
Det er en rekke punkter jeg ønsker å berette om mine synspunkt i relasjon til denne artikkelen og Operation Flashpoint Dragon Rising. For det første så er det en nisjeprodukt for spesielt interesserte. For en entusiast av taktiske krigsspill så er dette spillet på øverste hylle. For en unge som bare vil campe og skyte så er det vel 7/10.
Et slikt spill skal heller aldri være morsomt og avslappende, men intenst, spennende og krevende - akkurat som en militæroperasjon vil være det. Man kan heller ikke lage et lynkurs i militærtaktikk slik man lager et lynkurs i knappene på f.eks. et hockeyspill. Kort fortalt så må man innhente kunnskap om operasjonen - fiendestyrker, terreng, osv. og deretter så må man tenke og planlegge. Hvis man ikke greier å vurdere situasjoner og legge taktikk for hvordan å løse oppdragene så er det et helt fantastisk spill i butikkene nå som heter Halo 3 ODST, blant andre, som er gode alternativ til realismebaserte spill.
Det er vel akkurat det dette ikke er. Da holder man seg heller til eneren, eller ArmA serien.
Et slikt spill skal heller aldri være morsomt og avslappende, men intenst, spennende og krevende - akkurat som en militæroperasjon vil være det. Man kan heller ikke lage et lynkurs i militærtaktikk slik man lager et lynkurs i knappene på f.eks. et hockeyspill. Kort fortalt så må man innhente kunnskap om operasjonen - fiendestyrker, terreng, osv. og deretter så må man tenke og planlegge. Hvis man ikke greier å vurdere situasjoner og legge taktikk for hvordan å løse oppdragene så er det et helt fantastisk spill i butikkene nå som heter Halo 3 ODST, blant andre, som er gode alternativ til realismebaserte spill.
Velkommen til forumet :)
Det er morsomt hvordan du impliserer at jeg er en unge som bare vil campe og skyte, og ikke er interessert i taktiske skytespill. Jeg er 26 år, har tjent som profesjonell soldat, elsker taktiske skytespill, våpen og anser meg selv for å være langt over middels interesserert i militært materiell, taktikk og deres virkemåte.
Jeg er glad at dette er krevende, ikke morsomt og avslappende, men jeg føler det er min plikt og fortelle det i anmeldelsen min. Min kritikk til at det ikke er noen opplæring, faller ene og alene på at det faktisk ikke er et lynkurs på knappene engang.
Jeg vil også ettertrykkelig påpeke at 7/10 overhodet ikke er noen dårlig karakter.
Et slikt spill skal heller aldri være morsomt og avslappende, men intenst, spennende og krevende - akkurat som en militæroperasjon vil være det. Man kan heller ikke lage et lynkurs i militærtaktikk slik man lager et lynkurs i knappene på f.eks. et hockeyspill. Kort fortalt så må man innhente kunnskap om operasjonen - fiendestyrker, terreng, osv. og deretter så må man tenke og planlegge. Hvis man ikke greier å vurdere situasjoner og legge taktikk for hvordan å løse oppdragene så er det et helt fantastisk spill i butikkene nå som heter Halo 3 ODST, blant andre, som er gode alternativ til realismebaserte spill.
Skulle jeg anmeldt dette hadde jeg gitt det 11/10 for gameplay, men 3/10 da man enkelt kan komme gjennom singleplayer på en kveld(!). Oppdragene i seg selv er heller ikke veldig lange... Det bør ikke ta mye lenger enn en måned før første utvidelsen kommer. Codemasters kunne gjort så utrolig mye mer med dette. F.eks. ti single player missions, som ikke har noe som helst med hovedoppdragene å gjøre, hadde trukket det veldig mye opp. Da kunne man prøvd seg på rene tanks-oppdrag, eller ødelegge konvoier med helikopter. Kanskje til og med rene snike-oppdrag hvor eneste målet er å observere uten å bli tatt.
Har ikke prøvd å spille over nett enda, men vil tippe at det er 10x artigere enn singleplayer (så lenge man kjenner og/eller kan kommunisere med dem man spiller med).
Åtte år har det tatt før vi fikk en oppfølger til en genial krigssimulator som gav oss mye mer enn hva CoD, MoH og andre krigs/skytespill kunne by på. Og hva får vi? Åtte timer med singleplayer... Codemasters begynte som en veldig lovende produsent, men etterhvert kommer det bare mer og mer møkk fra dem... Akkurat som EA. Konseptene og spillbarheten har et utrolig potensiale, men det blir ikke utnyttet nok og vi får servert en heller kjedelig spillopplevelse.
Eneste oppdraget i OF:DR, var å stalke General Han. Da fikk man følelsen av at man gjorde noe viktig, og det var livsviktig å ikke bli oppdaget. Å løpe 10 kilometer i løpet av et oppdrag gjør ingenting, så lenge opplevelsen av realisme er der. De to kilometerne man må løpe tilbake fra oppdraget er og veldig spenningsfylte. Man venter hele tiden på at man skal bli forfulgt av kuleregn :)
AI kan til tider være latterlig tragisk. Et eksempel: Vi sniker oss rundt en bygning, og blir overrasket av et sniperteam. Siden vi er i snike-modus er det ingen som skyter fienden (som står 50 cm unna!!). Jeg blir plaffet ned før jeg rekker å reagere, og roper på medic. Og hva skjer? Jo, jeg blir liggende å vente til jeg dør mens lagkammeratene (om de kan kalles det..) prøver å bestemme seg om de skal hjelpe meg eller skyte fienden... Det var like før jeg kastet skjermen ut av vinduet.
En annet eksempel er når man har fiender 300 meter bak seg eller på sidene og vi skal rett frem, nekter de å følge "følg meg" kommandoen. De skal absolutt bli skutt på og sløse ammo...
Og hvor er knappen for enkeltskudd og flerskudd? På flere av geværene er det forhåndsinnstilt på burst (tre og tre skudd). Da sløser man jo automatisk 2 skudd med mindre fienden er mindre enn 50 meter borte...
Spiller du på konsoll eller på PC? På PS3 (og 360 regner jeg med) så trykker man til venstre på D-Paden. :)
Prøvde spillet for første gang i går. Vet ikke helt hva jeg synes om det enda. Grafikkmessig så kunne det hvert bedre. ;)
Nå har ikke jeg noe erfaring med det militære i verden. Men for meg virket dette veldig realistisk. Så ser fram til å bli ferdig på jobb sånn at jeg kan få prøvd det mer :D
Vil nå si at ARMA og ARMA II er oppfølgerne. De har i det minste ånden fra Operation Flashpoint.
Bli med i diskusjonen på forumet!