Anmeldelse

007: Agent Under Fire

Goldeneye var et av de virkelig store spillene på N64 og står i dag fortsatt igjen som det beste Bond-spillet uansett plattform. Nå er et nytt Bond-spill her som er klar for å ta over arven. Dette er det første Bond-spillet som ikke er basert på et av Bond sine kjente eventyr på det store lerretet. Med andre ord har de hatt helt frie tøyler i forhold til actionscener og manus.

Side 1
Side 2
Side 3

Mangel på utfordring
Noe av det mest irriterende med spillet er mangelen på utfordring. "M" har alltid kontakt med deg via en øreplugg, og ved tegn til den minste utfordring bryter "M" inn og forteller deg akkurat hva du skal gjøre. Hvis det for eksempel stormer 3-4 personer med maskingevær mot deg og de står ved siden av noen tønner med bensin bryter "M" inn og forteller at du kan skyte så bensinen eksploderer. Dette tar vekk en del av spenningen med å utforske oppdragene og selv finne ut hvordan du kan løse de.

"R", "Q" sin hjelper, popper også opp på øret og sier i fra når du kan bruke de forskjellige tingene "Q" har lagd til deg. De fleste tingene ser ut som en mobiltelefon, men er mer til hjelp enn en telefonsamtale hjem til mor når fienden nærmer seg. Q-laser, Q-claw, Q-remote er blant annet det du kan kose deg med. Allikevel er Q-remote det eneste du virkelig får bruk for mye. Den brukes for å laste ned programmer som åpner dører, luker og lignende. Grunnen til at en ikke bruker hjelpemidlene hyppigere er enkelt og greit fordi en rask finger alltid er bedre enn høyteknologiske hjelpemidler i de aller fleste oppdragene. Bruken av disse hjelpemidlene er også veldig begrenset. Laseren kan f.eks. ikke brukes til å kutte små snarveier gjennom metallnetting og andre ting. Den kan kun brukes til å kutte opp låser. Q-claw er liten mobil-lignende sak som skyter ut en krok festet til en elastisk metallstang. Denne kan kun feste seg i spesielle plater rundt om i fiendens territorium og det blir da rimelig lett å finne ut når du skal benytte deg av den. I multiplayer-delen kan den heldigvis feste seg til de fleste overflater. Så da kan du slenge deg vegg i mellom i reneste Spider-Man-stil!

Det finnes 3 forskjellige vanskelighetsgrader i spillet, "operative", "agent" og "00 agent". I "operative" er fiendene ikke smartere enn gjennomsnittlig amerikaner, du kan faktisk gå stille og rolig bort til dem og slå dem ned før de skyter deg og de bruker et hav av tid før de løper til alarmen. I "agent" blir de litt smartere og etter en stund løper de for å tilkalle de andre med alarmen, og du får litt utfordring. Det helt klart morsomste er å spille "00 agent". Her får du faktisk litt utfordringer. Fiendens soldater angriper i grupper, skyter med en gang og løper etter alarmen. "M" hjelper deg faktisk litt mindre også, noe som helt klart er å foretrekke. Klarer du et oppdrag i "agent" eller "00 agent" får du ekstra poeng så det blir lettere å få med seg en gullmedalje hjem, du får nemlig mer poeng desto hardere vannskelighetsgrad du spiller med.

I korteste laget
Spillet er relativt lite hvis du bare skyter deg raskt gjennom på den enkleste måten på hvert oppdrag. Det består av 12 oppdrag, og selv om oppdragene er ganske lange kommer du fint gjennom spillet på 10 timer. Hvis du derimot spiller i "00 agent"-modus og utforsker spillet litt mer kan spillet vare mye lenger. Hvert oppdrag har en poengsum som du må oppnå for å få gullmedalje. For å klare og få denne medaljen må du klare oppdragene raskt, ikke sløse med ammo, drepe de fleste eller helst alle fiendene, utføre flere såkalte "Bond moves" og mye mer. En "Bond move" gjenkjenner du ved at den klassiske Bond-sangen blir spilt og 007 kommer fram oppe i venstre hjørne. For å utføre en "Bond move" må du for eksempel ta en alternativ rute til stedet du skal eller å hoppe over en rampe med bilen. Jeg kan avsløre at hvis du klarer alle oppdragene i forsøk på å få bronsemedalje, vil du få se en film som avslører alle Bond-bevegelsene etter siste oppdrag. Når du har truffet gullmerket på alle oppdragene kan du spille de en gang til for å skaffe deg platina-medaljer som igjen skaffer deg flere multiplayer-brett. Selv om dette kanskje er et litt desperat forsøk på å forlenge holdbarheten og gjenspillings-gleden, fungerer det faktisk bra. Gleden er stor når du etter utallige forsøk endelig klarer oppdraget og får gull (eller platina) og dermed får ett nytt brett, en ny pistol eller annet til multiplayer-delen.

Førsteperson-skytespill på konsoll har aldri vært det letteste, fordi du mangler musens bevegelighet og det er derfor vanskeligere å få til de raske bevegelsene. I 007: Agent Under Fire har de løst dette ved en auto-sikte-funksjon som fungerer meget bra for nybegynnere som ikke er så vant til kontrollene og spillet generelt. For viderekommende kan auto-sikte funksjonen deriomot være ganske irriterende, fordi det er så og si umulig å få til et headshot og det er vanskeligere å sprenge tønner med bensin. Auto-sikte-funksjonen sikter automatisk på brystet til den nærmeste fienden. Heldigvis er det en knapp som gjør at du kan sikte automatisk når du holder den inne. Noe annet jeg reagerer på er at soldatene går ned for telling etter ett skudd i foten eller kneet ved snikskyting.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden