Merk: Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i 2009. Republisert 10. august 2010 som en oppladning til Patrician IV som kommer i september.

For kort tid siden testet jeg East India Company, et handels- og strategispill som klarte å hekte meg på tross av enkelte irriterende designvalg og en generell mangel på dybde. Tiden med East India Company fikk meg imidlertid også til å ta en titt på det spillet som gjorde meg interessert i handelsspill i utgangspunktet, nemlig Ascarons klassiske The Patrician. Den titten ble raskt til flere timers spilling, og det hele endte med at jeg fullførte spillet. Det er alltid moro når gamle spill viser seg å holde mål, også etter dagens standard.

Hanseatene er tilbake

The Patrician kom opprinnelig ut i 1992, for Amiga, Atari ST og PC. Spillet gav deg rollen som en handelsmann i hansatiden. Du startet med å velge en av de mest kjente hansabyene i Europa som hjemby, og så får du et lite seilskip og muligheten til å tjene penger på å handle mellom byene. Hver by produserer en viss mengde og type varer (avhengig av årstid), som du kan kjøpe og frakte til byer med dårlig tilgang på slike varer og selge for profitt. Spillet har omtrent førti forskjellige varer, fra pelsverk, tjære og fiskeolje til honning, øl og vin.

De seksten byene i spillet er delt i to grupper, nemlig hansabyer og byer med hanseatiske kontorer. Eksempler på hansabyer er Luebeck og Hamburg, Visby (på Gotland i Østersjøen, en øy som var et svært viktig handelssentrum på den tiden) og Danzig (som i dag heter Gdansk, og ligger innenfor Polens grenser). Byer med hanseatiske kontorer inkluderer Bergen og Tønsberg, Malmø, London og Ystad. Spillområdet dekker Nordsjøen og Østersjøen, og går fra London i vest til Novgorod i øst.

Spillets økonomi er basert på tilbud og etterspørsel, og er dynamisk. Det betyr at prisene påvirkes av det du og de andre spillerne (enten de er mennesker eller datastyrte) foretar dere. Selger du store mengder av en type vare i samme by, vil prisene der synke. Kjøper du store mengder av samme vare, vil prisene gå opp. Det er også kun en begrenset mengde varer tilgjengelig, og når det er tomt må du rett og slett finne noe annet å kjøpe.

Dynamisk verden

Det er ikke bare prisene som påvirkes av det du foretar deg. Byene påvirkes også. La meg ta et eksempel. En av mine favorittstrategier har alltid vært å sende gallioner på skyttelferd mellom Brügge, hvor de kjøper billig vin, og Bergen og Tønsberg, hvor de selger vinen for gode penger. Problemet er at vin er veldig dyrt, så denne praksisen kan få alvorlige konsekvenser for Bergen og Tønsberg. Hvis jeg ikke veier opp med å kjøper dyre varer i disse byene (slik som pelsverk) vil de etter hvert få et kraftig underskudd. I verste fall kan dette resultere i at de rett og slett ikke lenger har råd til å kjøpe varene mine.

Jeg synes den dynamiske økonomien og måten spillverdenen påvirkes av handlingene til både spillere og datastyrte handelsmenn er svært imponerende, spesielt med tanke på at dette spillet opprinnelig kom ut i 1992. Her har vi en virkelig interaktiv verden som spillerne er med å forme selv ved hjelp av handlingene sine, og hvor det du gjør får konsekvenser utover lommeboken din. I mange andre spill fra denne tiden (og for så vidt også i dag) er verden statisk, og all «kommunikasjon» mellom spiller og verden er enveiskjørt. Det er kun verden som påvirker spillfiguren. I The Patrician er denne toveiskjørt, for du kan påvirke verden like mye som den kan påvirke din spillfigur.

Kjøp og salg er ikke det eneste du kan drive med i The Patrician. Mangler du moralske skrupler kan du donere skipene dine til pirater, som så vil reise ut og forsøke å ta over andre skip. Disse vil de så selge til deg for en billig penge. Pirater er forøvrig noe du må hanskes med uansett. Det kan lønne seg å kjøpe våpen til skipene dine, slik at de kan forsvare seg om de blir angrepet av havets avskum. Men slikt tar plass – plass som du kunne ha brukt til å frakte varer og dermed tjene penger.

Andre utfordringer får du også. Spillet foregår på midten av trettenhundretallet, og grusomme pestutbrudd er ikke uvanlige. Trehusbebyggelsen er også sårbar for brann, og du vil forbanne den dagen da en stor bybrann tar med seg hele varehuset ditt. Men positive ting kan også skje. En gang i blant vil det komme krydderflåter fra sydlige land, og da er det bare å hive seg rundt for å få snappet opp verdifullt pepper mens det er på markedet. Og på havnen kan du treffe på agenter som ønsker å gifte bort vakre (samt ikke fullt så vakre) kvinner og menn (avhengig av hvilket kjønn spillfiguren din har), ofte med store verdier i medgift.

Penger kjøper makt

Det som gjorde at The Patrician skilte seg ut i forhold til de fleste andre handelsspill på den tiden var at det å bli rik i seg selv ikke er et mål, men et middel. Det viktigste aspektet av spillet er nemlig politikk. For å vinne må du bli valgt til aldermann (altså sjef over hele den hanseatiske liga), men politisk makt kommer selvsagt ikke av seg selv. Det er her pengene kommer inn.

I starten er du en fullstendig ukjent handelsmann som ikke har noe som helst å si. For å i det hele tatt bli vurdert som en kandidat til aldermann-stillingen må du bli ordfører i den byen du har valgt som hjemby. Skal du oppnå dette, må du rett og slett drive valgkamp. Men her er det ikke politiske debatter det kommer an på – det som teller er rett og slett hvor godt folkene i hjembyen din liker deg, og det viser seg raskt at klingende mynt taler mye klarere enn kløktig argumentasjon.

For å få de kravstore byborgerne til å sette pris på deg og det du driver med, må du investere pengene du tjener på handel i ting som kommer dem til gode. Du kan donere penger til kirkebygging og fattige, og du kan holde storslagne fester for å imponere byens innbyggere. Fester er imidlertid ikke det enkleste å arrangere – du må selv skaffe til veie rikelig med øl, vin, kjøtt, fisk og korn (brød), noe som krever at du sender skipene dine rundt for å finne steder hvor disse tingene selges, helst til en rimelig penge.

Om du vinner ordførervalget får du nye ansvarsområder. Du kan for eksempel bygge opp et forsvar i byen din, slik at lokale småkonger ikke skal la seg friste til å gå til angrep. Du kan også arrangere store flåter for å ta knekken på sjørøvere som skaper trøbbel. I tillegg får du delta på hanseatiske møter, som avholdes en gang hvert år.

Europa for dine føtter

For å bli aldermann holder det imidlertid ikke å være populær hjemme – faktisk betyr det fint lite hva folket synes om deg. Det som er viktig er hva det politiske miljøet mener. De bryr seg mindre om fester og mer om hvordan du faktisk påvirker byen din. Er du ansvarlig for å bringe rikdom til byen (for eksempel ved å kjøpe dyre varer hjemme) setter de pris på det. De liker også å få tilgang på luksusvarer, som vin, pepper og pelsverk, så bringer du slikt til byen kan du regne med å bli lagt merke til. Du kan også melde deg inn i lokale laug og gjøre skip om til vaktskip for byen.

Er du av den uærlige sorten kan du til og med forsøke å bestikke viktige personer til å legge inn et godt ord for deg. Men slikt kan selvsagt slå feil, og resultere i at du må velge mellom en rettssak du er garantert å tape (og dermed få en saftig bot og et kraftig fall i populariteten) eller å betale stadig større summer til folk som hevder de har bevismateriale mot deg.

Din by er imidlertid bare en av mange, og skal du ha noe håp om å bli aldermann må du bli populær i andre byer også. Hver by har minst én lokal handelsmann som kjemper om makt, penger og ære på samme arena som deg, og naturlig nok står disse vanligvis sterkt i sine egne hjembyer. Det kan med andre ord bli lettere sagt enn gjort å vippe dem av pinnen på deres hjemmebane.

Kapitalisme er moro

Kjøp, salg og politiske valg høres kanskje ikke ut som de mest interessante temaer for et spill, men for min del er det lite som er så vanedannende som å få mulighet til å bygge opp mitt eget handelsimperium og se både pengebeholdningen og innflytelsen øke jevnt og trutt etter som jeg gjør smarte investeringer og utnytter meg av mulighetene i markedet. Med sin store frihet og dynamiske verden leverer The Patrician en mildt sagt involverende opplevelse der spilleren selv er i kontroll over sin egen skjebne.

I dag ser ikke spillet særlig lekkert ut, men da det opprinnelig kom ut var grafikken temmelig flott, med realistiske og pene omgivelser og massevis av småanimasjoner. I tillegg hadde spillet et spennende brukergrensesnitt – mens flesteparten av de økonomiske strategispillene fra samme periode gav oss kjedelige menyer skjulte The Patrician de fleste menyvalgene i de flotte tegningene. Jeg blir forresten også nødt til å nevne den fabelaktige manualen, som ikke bare lærte deg hvordan du skulle spille, men også leverte en omfattende historieleksjon om hanseatene. Slike manualer savner jeg sterkt i dagens spillmarked, hvor selv kompliserte strategi- og rollespill kommer med patetiske, tynne lefser som knapt sier deg mer enn hvordan du skal installere spillet på maskinen din.

The Patrician var ikke et fullstendig originalt konsept – da spillet kom ut hadde vi allerede sett flere maritime handelsspill, og det mest kjente av dem var utvilsomt Ports of Call. Sid Meiers klassiske Pirates hadde også enkelte likhetstrekk med spillet, selv om fokuset var et helt annet. Men The Patricians ekte forfar må være Hanse, et spill som kun kom ut i tysktalende land. I og med at spillet er på tysk (og spillmessig en relativt komplisert affære) har jeg ikke veldig mye erfaring med det, men jeg har prøvd det nok til å se mange likhetstrekk med The Patrician. Også her foregår handlingen i hansatiden, og spillet leverer mange av de samme mulighetene som The Patrician gjorde.

Interessant nok lagde utvikler Ascaron (som da het Ascon) sin egen etterfølger til Hanse i 1994 (Hanse: Die Expedition), men også denne kom kun ut i Tyskland – til min store ergrelse og misunnelse. Ascaron lagde også andre maritime handelsspill, slik som Gloriana (også kjent som Elizabeth I), og The Patrician fikk også to oppfølgere etter årtusenskiftet. Men det var ikke før Port Royale i 2002 at de fikk et annet handelsspill som kunne rivalisere The Patrician-serien i popularitet. Her fikk vi en noe mer strømlinjeformet versjon av gameplayet fra The Patrician II, men handlingen var flyttet til Karibien. Port Royale fikk også en etterfølger.

Gode minner

For meg personlig har The Patrician betydd mye, spesielt takket være spillets muligheter for lokal flerspiller. Jeg har svært mange gode minner fra tiden der jeg og en venn vekslet på å spille The Settlers, Civilization og The Patrician på Amiga. Vi lagde til og med egne loggbøker hvor vi noterte viktige hendelser og andre ting, og statistikk over valgresultatene. The Patrician var et morsomt spill å holde på med alene, men den dynamiske økonomien og den levende spillverden kom virkelig til sin rett når flere menneskelige spillere var med på moroa, og man kunne påvirke hverandre og kjempe om stemmene.

Jeg elsker også de to senere spillene i serien, inkludert Patrician III som er tilgjengelig på Good Old Games-portalen (og som jeg anmeldte for mange herrens år siden). Men selv om disse er usedvanlig intelligente og intrikate spill, med mange av de beste elementene fra originalen, er de også såpass annerledes at de ikke helt klarer å erstatte det første spillet i serien. På tross av The Patricians dybde er det nemlig et rimelig enkelt spill å spille, og der de to andre spillene satser på ekstreme detaljer og egenproduksjon av varer fokuserer det første spillet mer på ren handel og politikk.

De enkle grafiske menyene i spillet og det selvforklarende gameplayet gjør faktisk at jeg tror The Patrician kunne hatt godt av en nyversjon laget spesifikt for «casual»-markedet. Spill som Tradewinds har bevist at denne typen spill fortsatt er populære, og jeg tviler ikke på at en penere og kanskje litt mer strømlinjeformet versjon av The Patrician ville funnet et marked. En relansering på Good Old Games hadde heller ikke vært å forakte, selv om det ser ut som portalen har slått seg til ro med treeren.

Uansett er jeg svært glad for at serien fortsatt er i live, og at vi kan se frem til en reell oppfølger neste år. Denne kommer fra det nystartede spillstudioet Gaming Minds, som består av utviklere som i sin tid lagde Patrician II og III. Etter som seriens tidligere utgiver, Ascaron, har store finansielle problemer er det nå Kalypso Entertainment som har tatt over The Patrician-serien. Dette er det samme selskapet som står for det kommende Tropico 3, noe som lover godt for de av oss som er interessert i økonomiske og politiske strategispill.

Oppdatert 20. oktober 2009: The Patrician er nå til salgs hos Good Old Games, sammen med etterfølgeren.