KÖLN (Gamer.no): Det er nok mange der ute som ser frem til Alan Wake, denne psykologiske actionthrilleren med utgangspunktet i en idyllisk småby i det nordvestlige USA. Finske Remedy har jobbet med tittelen siden 2005, og har vært sparsommelige med detaljer rundt spillet. På Games Developers Conference i San Francisco denne våren fikk vi et spennende intervju med utvikleren, men Alan Wake så vi lite til.

Lommelykten må ikke undervurderes.

Friske bilder

Den floka er nå løst, for under et foredrag av Remedys Matias Myllyrinne på GDC Europe i Köln fikk vi se fem minutter Alan Wake-gameplay som aldri har blitt vist før. Det var absolutt verdt ventetiden. Vi simpelthen måtte skrive en minisniktitt basert på det vi fikk oppleve – for dette var mer enn å se en filmsnutt, det var en opplevelse.

• Se videopresentasjonen på Eurogamer.net

– Jeg vet ikke med dere, men jeg fikk frysninger, kommenterte kollega Lasse Lervik like etter at visningen var over.

Jeg forstår reaksjonen hans. Jeg forstår den ekstremt godt.

Alan Wake er en forfatter med skrivesperre, som flytter til en liten landsby nordvest i USA sammen med kona Alice. I starten er alt fryd og gammen, og Alan blir øyensynlig kvitt skrivesperren sin. Dessverre er det noe som ikke stemmer. Alice forsvinner sporløst, og stoff Alan ikke engang husker å ha skrevet blir virkelighet (eller er det han opplever virkelig?). Vi snakker om en hårreisende thriller her, så helten vår er neppe en ivrig kjærlighetsnovelleforfatter.

Områdene du ferdes i er både store og varierte.

Mørket er din verste fiende, og lyset din beste venn. Vi fikk se hvordan lommelykten er langt viktigere enn skytevåpen for Alan. Fiendene, som er normale landsbyfolk som styres av det Remedy kaller «mørke krefter», hater nemlig lys. Vi så hvordan lommelykten nærmest fungerte som syre på dem, og hvordan Alan slengte av gårde nødblussprosjektiler mot fienden. Dette er meget heftig, enten angrepet kommer fra bakkenivå eller fra lufta.

Gigantisk verden

Det hele foregår på et område som er rundt 64 kvadratkilometer stort, skapt av fire av Remedys designere. Variasjonen i gameplayet virker svært tilfredsstillende. Vi ble vitne til dialoger i landsbyen i skinnende solskinn. Samtalene mellom figurene er engasjerende og involverende, stemmeskuespillet holder en skyhøy standard. Det må det nesten gjøre, dette er detaljer som spill av denne typen kan brekke ryggen på.

Når mørket faller på er det ikke så hyggelig å være Alan Wake lenger. Vi fikk se mest action fra skogen og inne i bygninger, og jeg assosierte det straks med Alone in the Dark: The New Nightmare. Da tenker jeg ikke først og fremst på kvaliteten på spillet, men hvordan man har løst samspillet mellom mørket og lyskilder.

Lyssettingen er nemlig helt fantastisk, her er det stor fare for at man suges inn i en verden som gir spilleren inkontinens rundt hvert bidige hjørne. Sammenligningen er også gyldig når vi tenker på hvordan pistol og lommelykt fungerer sammen. I Alone in the Dark var lykten kanskje mer et hjelpemiddel, men som nevnt er det også et våpen i Alan Wake.

Fiendene er mange og glade i å gjemme seg i mørket. Dessuten liker de å skrike noe forferdelig når de skytes på.

En annen link er zombie-spill. Selv om vi så lite til fienden, var det vi så veldig likt det vi har sett i enkelte zombieklassikere. De beveger seg ikke spesielt raskt, men etter hvert blir det svært mange av dem – og de tar gjerne i bruk øks og hakke. Uten kuler, lys og krutt kan det dermed bli en veldig kjapp død for Alan. Han ble også angrepet av ravner fra lufta under den stjernespekkede himmelen. For et syn det var da disse bevingede djevlene ble større og større der de kom i flokk ned gjennom trekronene.

Vi kan også konstatere at døgnrytme og vær skal være dynamisk. Dermed blir det hele uforutsigbart når det kommer til vær, samtidig som du hele tiden smågruer deg til at mørket faller på – og gleder deg som bare det til soloppgang når det står på som verst.

Historien vet vi ikke så mye om, bortsett fra det som nevnes tidligere i artikkelen. Remedys Sam Lake er imidlertid ansvarlig for denne, og gir oss et lite hint i videoen. Visuelt er det meste på stell, miljøene er fortryllende og spennende, og det er veldig gledelig at man har så lite av brukergrensesnitt som mulig på skjermen. Det tar innlevelsen til nye høyder.

– Stilen og timingen i det som skjer vil holde tritt med det vi ser i moderne TV-serier, forteller Lake.

Konklusjon

Vi må selvsagt se mye mer av Alan Wake før vi trekker noe som helst av konklusjoner, med det vi faktisk ble vitne til på GDC Europe mandag ettermiddag ga oss ikke akkurat mindre lyst til å utforske Alans merkverdige verden enda mer, enda dypere. Dette virker mørkt, intenst og dypt forstyrrende – alt satt til en verden som fremstår levende og engasjerende. Kan Remedy følge opp sine Max Payne-spill med nok en kjempeklassiker?

PS. Alan Wake kommer til Xbox 360 våren 2010.