Resultatet av valgfritt startpunkt og muligheten til å sette igang spesielle oppdrag gjør at kampene ofte bølger fram og tilbake over brettet før en vinner kan kåres. Kartene i seg selv er ikke veldig gode. De fungerer til jobben, men er stort sett store uteområder med lite og uinteressant infrastruktur.

Begrenset arsenal

Våpenarsenalet i Section 8 er ganske begrenset og svært uoriginalt. Vi finner selvfølgelig den obligatoriske rifla som med god treffsikkerhet kan dele ut en fin porsjon skade. I kampene jeg spilte var det denne som ble benyttet av de fleste soldatene. Vi har også hagla som gir stor skade på kloss hold og maskingeværet som med lav presisjon sender avgårde patroner i hurtig tempo. Liker du å luske på slagmarkens ytterkant kan du ligge på åskammen med ei rimelig potent snikskytterifle. Er du mer eksplosiv av deg kan du gå drastisk til verks med rakettkaster.

Fordi fiendene tåler mer enn Hulken føler man aldri noen tilfredsstillelse uansett hvilket våpen man velger, og det lille som er igjen av mestringsfølelsen kveles av muligheten til å låse siktet på fienden for en begrenset periode, slik at man er sikker på å treffe blink på hvert eneste skudd.

Det som imidlertidig er tilfredstillende er muligheten til å hente inn hjelpemidler. For dåder du utfører tjener du penger, og pengene kan du bruke på å kalle inn mekaniske forsterkninger. Du kan tilkalle dødbringende maskingeværtårn, rakettårn og luftartilleri. Å se poengene tikke inn for et taktisk velplassert maskingeværtårn er deilig, og muligheten til å hindre fienden fra å starte på viktige taktiske punkter ved hjelp av luftskytset er uvurderlig.

Har du grunker nok kan du investere i kjøretøy. Man skal aldri undervurdere makten man får av en kraftig armert tank. Som med infanteriet tåler tanksene mye mer enn man skulle tro, så her kan man rulle rundt og spre død og ødeleggelse en god stund før man havner i grava. Kontrollsystemet på tanksen sitter imidlertidig fullstendig skadeskutt, så full kontroll over den rullende borgen min fikk jeg aldri.

Sist, men ikke minst, kan man investere pengene i en Mech. Den er ikke like kul som den vi nylig stiftet bekjentskap med i District 9, men muligheten til å kontrollere en vandrende robot ønsker jeg alltid velkommen med åpne armer. Mechen i Section 8 har et tafatt maskingevær, men kan være svært dødelig på nært hold gjennom å dele ut saftige slag.

Udugelig enspillerkampanje

Section 8 er og blir et flerspillerspill. Konkurranse og lagspill står helt tydelig i sentrum og enspillerkampanjen som følger med er ikke annet enn et uinspirert påklistret tillegg jeg godt kunne vært foruten. Jeg spøker ikke når jeg sier at dette er den dårligste enspillerkampanjen jeg har gått igjennom i et skytespill – noensinne.

Historien er uengasjert oppkast jeg ser for meg at jeg selv kunne knotet ned på papiret til en norskstil på barneskolen. Oppdragene i kampanjen går ut på å kapre kontrollpunkter på flerspillerkartene, men du er begrenset til å spille på små områder av dem i gangen for å skape en lineær sti å bevege deg på. Motstanden er datastyrt med svært skuffende kunstig intelligens. Det hele oppleves som en utvidet opplæringsdel. Det er kanskje ment å være akkurat det, men det unnskylder på ingen måte vakumet der moroa kunne ha vært. En opplæringsdel som er så uengasjerende og langdryg er ingen tjent med.

Konklusjon

Section 8 stjeler freidig fra alle de store i skytespillsjangeren men makter likevel ikke å bli en del av kremen. Det inneholder testosteronbunter som i Gears of War, store slagmarker som i Battlefield og mulighet til å bygge hjelpemidler som i Team Fortress. Dessverre er utførelsen langt dårligere enn hos sine inspirasjonskilder. Spillet taper først og fremst ansikt på en falmende grunnmekanikk. Man beveger seg med farten til ei skilpadde og tåler mer enn Hulken. Da hjelper det ikke at spillet kommer med spennende muligheter for å starte hvor man vil på kartet eller å tilkalle dødbringende mekaniske hjelpemidler. Enspillerdelen er en katastrofe og flerspillerkampene blir aldri så spektakulære som det legges opp til.

Det er likevel litt moro å hente her. Spillet er bygget på kjente og kjære konsepter som det er vanskelig å kjøre helt i dass. Du bør likevel styre unna. Section 8 er et spill som svært få vil ha langvarig glede.