Som fotballspiller var jeg aldri noe tess. En halvtjukk liten raring kommer aldri særlig langt, ikke engang som midtstopper, og jeg la fort den drømmen på hylla. Lenge før jeg kom til den avgjørelsen hadde jeg likevel tent en gnist som er minst like sterk den dag i dag – et intrikat kjærlighetsforhold til Windows Football Manager og alle etterfølgende TV-spill som har latt meg være Nils Arne Eggen eller Guy Roux for mitt eget lille fotballag.

• Vinn drømmetur for å se favorittlaget ditt

Som i alle forhold har det vært konflikter, noen sårt trengte avbrekk og problemer med å komme overens, men som i alle vellykkede forhold har det endt opp godt til slutt. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg føler meg nyforelsket igjen, for Football Manager 2010 er det beste managerspillet noen sinne.

Turbulent fortid

Football Manager 2009 var et kremspill. Virkelig. Jeg har nok klokket tusen timer i dette spillet til sammen, der jeg har gjort mitt beste for å føre Fiorentina, Wimbledon og gud vet hvem til suksess. Noen ganger har det gått veldig bra og noen ganger har jeg utsatt det uunngåelige nederlaget i et tosifret antall timer for å redde egen stolthet.

Felles for alle lagene jeg har styrt er at jeg aldri har hatt det kjedelig. Uansett hvor hardt jeg har prøvd å pirke, grave og fikle med spillet så er det som om det alltid har en ny utfordring på lur. Hver eneste nye karriere byr på et helt nytt spill, og denne spillserien står for meg som selve definisjonen på gjenspillingsverdi.

Likevel hadde forgjengeren til Football Manager 2010 mange mangler. Før Sports Interactive slapp den første oppdateringen etter utgivelsen ble minst en fjerdedel av alle mål avblåst for offside, spillere ble skadet over en lav lest og lagbalansen var temmelig håpløs.

I tillegg kunne man selge omtrent alle spillere til langt over reell pris til nyrike Manchester City (ikke veldig urealistisk vil vel noen kanskje påstå), og spillet var rett og slett et eneste stort rot av tilfeldigheter og utilstrekkeligheter en stund. Det hindret meg riktignok ikke fra å spille meg halvveis ihjel på det, men det satte like fullt et skår i gleden.

Noe av det Sports Interactive har vært klarest på med årets utgave er at polering, feiltesting og å holde lovnaden om et ferdig produkt har vært førsteprioritet. I stedet for å være overambisiøse og fylle spillet med unødvendigheter og dårlig prøvde nye elementer har de heller valgt å ta et pust i pakken og fokusere på å virkelig gjøre opplevelsen fullkommen fra dag én. Det har slettes ikke vært et dumt valg, for dette spillet er virkelig noe for seg selv.

Behagelig ytelse

Da jeg satte meg ned med anmelderutgaven av dette spillet var det med klare ambisjoner om å gjøre det bra på første forsøk. Som en veteran av sjangeren har jeg selvsagt en regel som sier at jeg aldri kan prøve på nytt om det går skeis, så det var viktig å prøve den nye utgaven med et lag jeg kjenner godt. Valget falt på Liverpool, som har vært en følgesvenn siden jeg var en liten pjokk. Dette er et lag jeg kjenner ut og inn, og jeg vet at om spillets realisme og kapasitet virkelig skal settes på prøve så er det viktig å ha et skikkelig referansegrunnlag.

Siden fulgte den sedvanlige prosessen hvor jeg måtte skape mitt digitale alter-ego, etter å ha benyttet en ny fiffig funksjon som måler maskinkraften din og optimaliserer innstilingene for akkurat ditt oppsett. Jeg spiller på en bærbar uten de mest imponerende spesifikasjonene, men overraskende nok mente spillet at det skulle gå bra å benytte en medium database for tre nasjoner.

Enda mer overraskende er det hvor knakende godt det har gått. Det er tydeligvis gjennomført en hel del optimalisering av de generelle kravene til spillet også, for dette går glattere enn hva forgjengeren gjorde på en nesten dobbelt så kraftig stasjonær. I løpet av en og en halv sesong har jeg ikke opplevd noe hikking i forhold til lasteskjermer som stagnerer eller ekstremt treg bakgrunnslasting, og det er virkelig en nytelse å kunne ha med seg fotballaget på reise uten at det føles som å spille på en Game Boy med lite batteri.

Selv når de hersens landskampene tar seg opp for fullt og det spilles et absurd antall kamper samtidig, greier ikke spillet å tvinge den usle bærbaren på knær, og det er en sann fryd å faktisk føle at det er jeg som styrer hvor kjapt jeg vil gå frem. Det er ikke dermed sagt at alt skjer på et knips, det er tross alt snakk om noen gigantiske databaser her, men ytesen er virkelig flott. Like godt er det å slippe å spille det i vindusmodus, noe som har vært en nødvendighet fordi det har pleid å være håpløst å gå til skrivebordet samtidig som noe krevende foregår i spillet.

Alt flyter flott nå, selv om det er litt kjipt å ikke lenger ha en unnskyldning til å ikke svare folk på Windows Messenger.

Nytt rammeverk

En annen ting som har gjort det det lett å starte på ny er det rykende ferske brukergrensesnittet. Jeg må ærlig innrømme at det var fryktelig uvant og en anelse skremmende da jeg først merket at alt jeg hadde blitt vant med de siste årene tilsynelatende hadde fått en tur i tørketrommelen. Det har likevel ikke tatt lang tid å bli vant med det nye systemet, og løsningen med å samle alt i en rik toppmeny fremfor en trang sidemeny og en trang toppmeny er en klar forbedring. De aller, aller fleste skjermene man har behov for tilgang til kan nås på ett trykk, og navigasjonen er mer intuitiv enn hva den har vært.

Rent utseendemessig er den nye designen også veldig bra, og det forkrommede standardoppsettet får det til å se mer ut som et dataspill anno 2009 enn et regneark med fargerike rammer, noe som har vært tilfellet tidligere. Det ser på ingen som helst måte ut som noen erketrendy Web 2.0-sak du kan forvente å se presentert av noen med alpelue og kafébart. Det er tross alt et simuleringsspill for fotballmanagere man sitter med her.

Under en presentasjon i Stockholm forrige tirsdag kunne Sports Interactives studiosjef Miles Jacobson fortelle at hadde hyret inn et firma til å foreta optimalisering av brukergrensesnittet ved hjelp av sofistikerte kamera og velprøvde designprinsipper. Hensikten med dette skal ha vært å kartlegge og perfeksjonere arbeidsflyten for oss managerspirer, blant annet ved å legge knappene dit øynene til brukerne som oftest hviler eller søker. Utviklere: noter dette bak øret eller på to-do-lista, for Football Manager 2010 er et kremeksempel på intelligent og intuitiv utforming av brukergrensesnitt.

Solid søkeverktøy

Vel, tilbake til jobben som førstestyrmann og diktator for et fotballag. Enhver sesong begynner som regel med at man tar en kikk på egen stall for å bedømme hvem som utgjør den urokkelige hovedstammen av laget, hvem som kan være nødvendig for rotasjonens skyld og hvem som er dødkjøtt med en prislapp. Som tidligere er det mulig å få assistenten til å gjøre en slik bedømming for deg, men ærlig talt – hvor er moroa i det?

Etter at jeg hadde fått solgt unna de mest ubrukelige døgeniktene (som det selvsagt er få av i en kremklubb som Liverpool) var det på tide å legge inn bud på forsterkninger og utforme en slagplan for sesongen. Mye av sjarmen med disse spillene er å finne skjulte perler selv ved hjelp av speiding og/eller søkeverktøyet, og denne delen av er for det meste uforandret.

Noen forandringer er det riktignok. Nye filtre har blitt lagt til, og det er nå mulig å velge at kun et visst antall av kriteriene man setter skal være tellende til enhver tid. Det betyr for eksempel at man kan stille åtte krav til en spiller, men at det er ålreit hvis han oppfyller hvilke fem som helst.

Er du som meg kommer du nok til å tilbringe en del tid i denne lille avkroken av et ellers digert spill. Det kan fort ta en halv dag bare å speide frem brukbare tilskudd til et skrotlag om du har ambisjoner om å få en pangstart, og det å renspise listen over gratisspillere blir virkelig en kunst etter hvert. Derfor er det viktig med et godt søkeverktøy, og alle forbedringer mottas med takknemlighet.

Enklere å oppnå det du vil

Noe av det mest geniale med Football Manager 2010 er hvordan de har effektivisert måten man setter opp laget sitt på. Man kan fortsatt bruke den gamle taktikktavla med de kryptiske draknappene som ikke sier deg så mye om hvilke forandringer du gjør i praksis, så puristene kan puste lettet ut. Selv foretrekker jeg det nye alternativet med en margin større enn egoet til Jose Mourinho.

Kort fortalt har de gått bort fra draknappene og tilbyr heller en rekke valg fra rullegardinlister. Disse valgene er mer konkrete og veldokumenterte, og gjør det mye lettere å få et bilde av hva slags forandringer man faktisk setter i verk. For eksempel kan man nå velge fra en rekke forutbestemte roller for hver posisjon. En spiss kan blant annet settes som en «target-spiss» som John Carew, måltyv som Fernando Torres, defensivt arbeidsjern som Wayne Rooney eller en rekke andre roller. Dermed finstilles de alle de små valgene automatisk, og det er mye lettere å få laget du har i hodet ut på skjermen.

Noen vil kanskje mene at det å bruke slike maler gjør det for enkelt å oppnå suksess, men er ikke det å ha faktiske roller å forholde seg til egentlig noe man burde kunne forvente i utgangspunktet? Det er ingen hemmelighet at dette gjør spillet enklere. Ikke bare er det lettere å finne en hovedtaktikk man virkelig kan være fornøyd med, du slipper også å sitte i en halvtime og knote med individuelle innstillinger for å skreddersy rollen til en ny spiller når toppskåreren knekker ankelen i et viktig oppgjør. Og igjen – de mest fundamentalistiske puristene kan fortsatt benytte det gamle systemet.

I tillegg til rollefordelingen får du også mulighet til å benytte en taktikkveileder som tar for seg hele spillestilen til klubben din. Ved å fylle inn preferanser for balltempo, foretrukket lengde på pasninger og mye annet fyller man ingredienser inn i en digital brødbaker som knar laget ditt til en spiselig masse og spytter ut et fiks ferdig produkt du kan ta med ut på løkka. Det har simpelthen blitt en drøm å finne et skikkelig spillsystem, og selv om det fortsatt krever prøving og feiling så føler du faktisk at de forandringene du foretar alltid gir mening.

Godt støtteapparat

Det er ikke bare i taktikkrommet du får hjelp om du vil det, også under og etter kamp har verktøyene blitt mange.

For eksempel har det blitt lagt til et splitter nytt analyseverktøy som viser hvor alle skudd, pasninger, balltap og mye annet har skjedd. Dermed er du ikke forlatt til å måtte drøfte alt sånt basert på kampvisningen. Jeg kunne for eksempel se at Javier Mascherano var altfor glad i å klemme av fra rundt 20 meter, noe som var uheldig med tanke på de råtne skuddferdighetene hans. I stedet for å prøve å tolke dette ut ifra tekstvisningen eller følge ham som en skygge i 3D-visningen kunne jeg enkelt se dette i verktøyet. Dermed var det bare å fortelle ham at han skal holde tilbake på skuddene, og nå har han heller en tendens til å gjøre de tidligere tribunehylerne til målgivende stikkpasninger.

Et annet analyseverktøy som har vært sårt etterlengtet er din assistents vurdering av motstanderen før kamp. Tidligere bestod denne kun av noen tekstsnutter som var veldig vage og lite hjelpsomme. Nå har du tilgang til en hel sentral dagen før du skal ut i ilden, som blant annet sammenligner en rekke grove egenskaper du og motstanderlaget har. Du kan bli fortalt at du har en gjennomsnittlig kjappere og mer teknisk dyktig stall, og da er det fordelaktig å benytte offensive vinger. Noen ganger vil assistenten også eksplisitt fortelle deg hvordan du knekker koden til motstanderen, men om du velger å følge instruksene er selvsagt helt opp til deg selv.

Noe jeg likte veldig godt med forgjengerne var lagpraten, og ikke minst muligheten til å la assistenten ta seg av denne. Som regel sier den seg selv, og det er ingen grunn til å måtte sitte og trykke på de samme valgene kamp etter kamp når utfallet er det samme om du overlater det til ham. En ting jeg ikke likte like godt var hvordan det ikke var noen automatisering av de tilsvarende spillerinstruksene. Dette er det gjort noe med. Oppskriften tidligere var nemlig slik at man som regel ville takle spisser hardt og føre ballen over på det svakeste benet deres, holde presset oppe på ballfordelere og markere nøkkelspillere.

Dette var ting du ble briefet om av assistenten før hver kamp, så det er fryktelig godt å se at utviklerne har tatt til vettet og gitt deg muligheten til å automatisere dette også. Det blir selvsagt ikke perfekt på det viset, men ingenting står i veien for å finpusse det før du starter kampen.

Spennende kamper

Kampene skal selvsagt ikke overses i all pjattingen om stort og smått.

Rent overfladisk er det ikke stor forskjell på kampene i forhold til forgjengeren. Likevel merkes det kjapt at det har blitt gjort forandringer i hvordan kamper utspiller seg. Tidligere ergret jeg meg mye over hvordan det som regel skåres unaturlig mange mål i hver kamp og at det virket nesten som om spillet hadde sperret for kjedelige resultater som 0-0 og 1-0. Det er noe galt når du spiller 4-4 oftere enn 0-0, og alle som ser en del fotball vet at sistnevnte dessverre er noe som følger med sporten.

Det ser ut til at kampene har blitt gjort mer realistiske, for jeg merker en klar tendens til mer kniving etter de såkalt kjedelige resultatene. Målene triller ikke inn av seg selv lenger, og også den ellers trivielle hjemmekampen mot Stoke må tas seriøst.

Som tidligere kan du velge om du vil se kampene i ren tekst, 2D eller 3D, og som en som har vokst opp til førstnevnte som eneste valg har jeg blitt vant til å mates informasjonen i skriftform i superfart. 3D-visningen er dessverre ikke så bra som den gjerne skulle ha vært, men den er ærlig talt en kuriositet de kan jobbe med over tid fremfor en essensiell del av spillet. Nå som du har gode alternativer til å selv analysere kampene som tilskuer er det egentlig ingen grunn til å benytte denne visningen, selv om den har opplevd store forbedringer fra fjoråret.

Nå kan du for eksempel se publikum i all sin animerte prakt. Knapt noen superrevolusjon, men det er jo alltid fint med illusjonen av at det er faktiske mennesker som sitter på tribunene, ikke et utstilt likhus. En annen ting er at spillerne er modellert og animert på mer realistisk vis, slik at man greier å løsrive seg fra tankene om at det er legomenn som klosser seg rundt på matta. Deretter har man en rekke mindre forandringer, slik som at tidspunktet på døgnet reflekteres som dag og kveld, samt at nettene nå beveger seg når ballen fyker mellom stengene

Ikke helt uten mangler

Football Manager 2010 er selvsagt ikke blottet for feil, men disse er av den trivielle sorten. Pressekonferansesystemet som ble implementert i fjor er for eksempel fortsatt like banal og gjentagende. Selv lar jeg assistenten ta seg av de med mindre det er en veldig viktig kamp, ettersom de ikke utgjør noen superforskjell uansett.

Sports Interactive har lovt at det skal være flere valgmuligheter og spørsmål i år, men det tar ikke lang tid før du har gått runden og merker at du grilles om det samme hele veien. Det føles aldri som om de faktisk spør om noe av relevanse, og du ender som regel opp med å svare det du tror er rett for å gi spillerne dine en moralsk opptur.

Det virker også å være noe manglende korrelasjon mellom resultatene dine og reaksjonene fra styret og tilhengerne. Jeg har opplevd å slå superrival Manchester United 3-0 på bortebane og få høre at styret bare er passe fornøyd. Jeg har også vunnet FA Cup-finalen mot samme lag og fått høre at supporterne ikke er fornøyde med resultatet, noe som definitivt må være feil. Det påvirker uansett ikke opplevelsen mer enn overfladisk.

Det er utrolig at det ikke er flere fremtredende feil med en så enorm database som det opereres med (400 000+ spillere), og jeg tør ikke å se for meg hvor mange arbeidstimer som har blitt investert i rent pirk. Hatten av!

Konklusjon

Football Manger 2010 er en liten sensasjon, la det være sagt først som sist. Det skyter ikke store mengder digre funksjoner mot deg, selv om mye nytt har blitt implementert, men sikter seg heller inn mot å virkelig optimalisere og finpusse opplevelsen. Og dette er virkelig en sømløs sak.

Alle de elementene som gjorde forgjengerne så populære har blitt tatt enda et hakk videre, blant annet den gigantiske databasen, og det er hovedsakelig måten de behandles på som har blitt gjort noe med her. Nye verktøy gjør det enklere å analysere egen innsats, sette opp et effektivt lag og lære av sine feil, og det har aldri vært en større fryd å være fotballtrener.

Det er noe småpirk her og der, og 3D-visningen er fortsatt langt unna der den gjerne skulle ha vært, men dette står på ingen som helst i veien for kjerneopplevelsen. Dette er et spill som har et tre- om ikke firesifret antall timer med renspikket moro å tilby alle med et snev av fotballinteresse i kroppen, og jeg kan ikke gjøre annet enn å si «kjøp, for pokker!»

Dette er nemlig verdens beste managerspill. Basta.

Football Manager 2010 kommer i salg for PC/Mac (testet) og PSP fredag 30. oktober.