Annonse
Glem legenden om Atlantis og gullbyen Eldorado. Vår tids svar på dem begge er Rapture, en forfallen undersjøisk metropol med farer og skjønnhet lurende rundt hver en krinkelkrok. Grunnleggeren Andrew Ryan hadde en klar visjon da han først dro ned på havbunnen: i denne byen er du helt og holdent din egen lykkes smed. Det finnes ingen politiske dampveivalser som begrenser individets spillerom, her kan kunstnere og vitenskapsmenn uforstyrret forfølge sine drømmeprosjekter og rettmessig nyte dets frukter.
Ryans drøm om en fristat akslet på liberalisme i sin reneste form viste seg dessverre å gå rett vest. For å være ordentlig morsom kan jeg si at han egentlig hadde tatt seg vann over hodet fra begynnelsen av. Selv en visjonær med tunnelsyn kan forutse den nedadgående skjebne til en fristat utelukkende bebodd av rufsete bohemer og vitenskapsmenn, og det hersket snart totalt kaos.
I Bioshock 2 er vi med andre ord tilbake i et av tidenes mest atmosfæriske spillbyer for å få klarhet i de ubesvarte spørsmålene fra forrige gang. Det føles nesten litt hjemmekoselig.
I fars fotspor
Det er vanskelig å beskrive historien i Bioshock 2 uten å røpe for mye av handlingen. Vi er som sagt fortsatt i Rapture og 10 år har gått siden forrige gang. Året er 1968, men under havoverflaten står tiden stille, og hele stedet oser følgelig av knitrende 50-tallsestetikk. Matematiske, geometriske former kjent fra kunstretningen «art deco» gjør sitt for å gi Bioshock et helt unikt designmessig preg, hånd i hånd med fargesterke neonlys og sildrende (mørkt, glitrende) vann.
Raptures fuktige saler og ganger utgjør en skummel blanding av overdådighet og forfall der man plasker rundt i konstant uvisshet om hva som venter bak neste dør. Likevel hersker ikke her den helt samme noiafølelsen som i forgjengeren, siden hele spillet foregår i skoene på et av dypets mystiske voktere, den luntende skikkelsen Big Daddy. Jeg kan si så mye som at Big Daddy blir tvunget inn i en tiårsdvale og må reise gjennom Rapture i en voldsom søken på hva det siste tiåret har brakt med seg.
Historien bygger opp mot et langt mer tilfredsstillende klimaks i denne omgang, i motsetning til de(n) småbillige konklusjonen(e) i Bioshock. Godt er det også at lydfilene som ligger spredt rundt omkring i Rapture spiller en mindre prominent rolle i plottet, slik at man kan forstå hva som skjer uten nødvendigvis å raske med seg alt som er av kassetter.
Fordelene ved å være en Big Daddy er mange. Med drillen din kan du maltraktere det meste av Raptures forvridde innbyggere på nært hold og med den nye «Rivet Gun» ligger det til rette for mer smerte i deres retning. Den største nyheten er derimot at du kan svinge våpen og bruke «plasmids» på samme tid (en funksjon som føles så naturlig at man begynner å lure litt på hvorfor den ikke var tilstede i utgangspunktet).
Big Daddy viser seg definitivt å være den kampmaskinen han har gitt inntrykk av å være og spillets mange bruduljer blir hakket mer heseblesende når lyden av krutt og elektrisitet hviner samlet gjennom luften.
Alle evner kommer selvsagt til nytte. Little Sisters blir fortsatt voktet på livet av sine respektive fedre i dykkerklokker, og som et frigjort individ er det derfor ditt ansvar å redde dem. Eller så kan du bare mose de stakkars sjelene for mer av spillets oppgraderingsvaluta Adam, her finnes ingen moralpoliti.
Storesøster ser deg
Et av spillets desidert skumleste nyheter er Big Sister. Ti år har så sannelig ikke vært snille med Rapture, for denne søsteren er – med sin overmenneskelige spenst og særs rause plasmidbruk – langt mer livstruende enn det en Big Daddy var i sine glansdager. Som en kineser i dykkerdrakt gjør hun alskens krumspring ved konfrontasjon, og skriker i tillegg så skingrende at hele skjermen skakes.
Spillstrukturen er stort sett den samme som i Bioshock. Man utforsker en del av byen, finner den eller det som er å finne, jakter ned enhver Big Daddy i nærheten og fortsetter til neste bydel. Noen steder føles det nærmest labyrintisk å navigere rundt i gangene, andre steder virker progresjonen like lineær som i den mest gemene førstepersonsskyter.
Men vi er ikke ferdige med søsterprat. Når du har brukt enten kløkt eller makt for å redde en Little Sister, blir du presentert med et valg: Høst henne inn eller gi lausungen en skulder å sitte på. Førstnevnte er tuftet på utålmodige slemminger som gjerne vil ha sin Adam for å bli sterkere så fort som mulig, mens sistnevnte er mer spennende enn som så.
Med en Little Sister på skulderen kan du nemlig identifisere ADAM i de døde kroppene til spillets vanlige slemminger, og la henne utvinne stoffet for deg. To innhøstinger er tilstrekkelig for å gjøre den lille jenta blid, men dere må inngå et forlik: Når hun utvinner ADAM er Raptures forskrudde innbyggere raskt på plass i området, og en god forsørger er pent nødt til å beskytte sitt barn med både nebb, klør og drill.
Etter to fylte sprøyter får du nok en gang kronvalget. Vil du drepe henne og berøve all ADAM fra den skjelvende ynglingen eller gi henne tilbake livet som et normalt barn uten blodtørst? Tenk nøye, det vil få konsekvenser.
Annonse |
Bioshock 2 X360 »
- Sjangre
- Action, rollespill
- Plattform
- Xbox 360
- Slippdato
- 9. februar 2010
- PEGI
- 18+
- Utvikler
- 2K Games
- Utgiver
- Take 2
- Nettsted
- Besøk »
- Priser for x360
-
99,- hos Elkjop.no
299,- hos Spaceworld
Se flere priser »
Kommentarer
"Joda, spillet er ikke uten sine dødpunkter og enkelte vil kanskje kritisere pizzabudtendensene under spillets første timer, men dette er og blir for meg småplukk i skyggen av noe grandiost."
Vakkert ordspill
Uansett, flott anmeldelse som vanlig!
Skjult gratulasjon til Grandiosa i denne anmeldelsen
Fornøyelig lesning uansett.
Ser ut til at det leverte varene, dette må jeg ha
Var innom en spillbutikk og skaffet dette i lunsjen så det blir Bioshock2 til 360 når jeg kommer hjem
Flott anmeldelse!
Kjöpte spillet i går, og ser fram til å kose meg med det i noen dager fremover. Så langt lever det opp til forventningene.
Error skrev 11.02.2010 12:22:
Vakkert ordspill
Uansett, flott anmeldelse som vanlig!
Haha, den så jeg ikke. Håper det tas som en underbevisst hyllest til Stabburet, ja!
Hvis det er likt forgjengeren blir det neppe et kjøp. Med frykt for å bli flamet her drister jeg meg til å si at jeg mener spillet er litt overvurdert. Historien og stemningen er vel og bra, men jeg liker virkelig ikke spillmekanikken, og et spill uten engasjerende gameplay virker bare ikke for meg. Skytingen virker rett og slett ikke. Jeg er fullstending klar over at det ikke er noen virkelighetsnær krigssimulator, men den er bare ikke bra. Det føles keitete, og det tok etter hvert fra meg lysten til å fullføre eneren.
Flott anmeldelse. Bare å glede seg til elkjøp får ut fingern og får sendt av gårde spillet
Enig med deg tandeg, håper det er bedre enn enern.Combat føltes ut som plastikk. Men jeg spilte det på pc og følte "konsoll-plastikken" tvers igjennom.
Ifølge mange av de som har spilt spillet er dette langt bedre å spille rent teknisk. Skytingen og oppførselen til våpnene skal være langt bedre enn i det forrige spillet. Men med det sagt må jeg vel si at jeg egentlig ikke vil tro dette er noe for deg/dere om dere i utgangspunket ikke likte eneren.
Da tror jeg dette utgår for min del også. 1'ern orket jeg faktisk ikke fullføre engang, og det står for meg sammen med Halo som det mest oppskrytte spillet jeg har vært borti. Mye kult, men spillet i seg selv fungerte aldri. Ensformig og repetivt er vel de mest beskrivende ordene.
Dette var en positiv overraskelse! Hadde før anmeldelsen ikke allverdens forventninger, men nå kjenner jeg at jeg er hakket mer gira på å utforske Rapture igjen. Hvordan er stemningen? Er den som starten eller slutten til forgjengeren? De første banene (syntes jeg) var vannvittig skumle, men etterhvert ble man litt for kraftig til å bry seg om èn stusselig Big Daddy.
Jeg likte originalen godt, men følte aldri for å spille det igjen etter å ha rundet det. Har heller ikke sett frem til oppfølgeren i noen særlig grad, men denne anmeldelsen ga meg litt mer lyst til å prøve det. Planen var uansett å låne det av en kamerat, men det er mer lystbetont å skulle spille gjennom det nå. Takk for en godt skrevet anmeldelse
Spillet føles helt likt ut som forgjengeren, trur ikke engang grafikken er oppdatert! Fint dem "prøver" seg med Big Daddy, men det føles fortsatt ut som eneren. Gameplayet er altfor stivt og kjedelig for min del, bringer meg ikke noe nytt, og for en som ikke likte eneren så godt, så sier det seg selv at dette spillet ikke er noe for meg. Men jeg kan tenke meg akkurat som Gears of war fans som digget eneren og likte toeren,så vil man nok like toeren her også. Men noe spesielt "nytt" bringer det ikke, men så trenger man heller ikke fikse på noe som funker allerede.
Hvordan kan "wads"-knotting på et tastatur noen gang ikke bli annet enn "konsoll-plastikk"?
Det var da svært så mange som klager på "combaten" og skytefølelsen da.
Men at det er smak og behag som rusler rundt skal jeg ikke klage på. Bioshock og 2ern er rett og slett helt utrolige spill så lenge man tilgir den middelmådige skytefølelsen.
PS: Om dere ikke likte spillets sikte-og-skyte-mekanikk kan dere jo bare maxe ut på plasmids
Jeg likte ikke eneren jeg heller. Jeg ser den at denne verdenen kan være fascinerende men den var også litt snodig og merkelig. Det er jo bare en shooter, og bare det alene gjør det ikke særlig spennende. Jeg må ha mer spillbare muligheter. Rapture kunne vært morsomt å utforske har man kunnet bevegd ser mer fritt, latt seg utforske mer.
I det første kan man jo spankulere fritt mellom områdene.
Det som skuffet meg mest men nr1 var at den ble annonsert som den spirituelle oppfølgeren til System Shock 2. Her falt den jo gjennom på de fleste punkter når det gjelder spillmekanikk, stemning og bruk av lyd m.m.
For min del er SS2 et av de beste spill noensinne, får håpe noen kan lage et lignende spill igjen. Men kan være vanskelig nå som mye av fokus er mot konsoll. Er jo forståelig ut fra et bedriftstandpunkt. mer penger å hente, men ikke fra et kunstnerisk standpunkt. Får håpe fokus skifter hvis det en gang blir slik at jaget etter grafikk ikke lenger blir en så viktig del av spill. En gang må jo grafikken bli såpass bra
Les flere kommentarer og bli med i diskusjonen på forumet!