LONDON (Gamer.no): Etter lang ventetid og mye grubling blir den siste gruppen pressefolk kalt inn bak gardinene. Vi har hengt rundt i den avlukkede tilstelningen i fem timer, og det er tydelig at Nintendo vil skru på forventningsknotten enda litt til. Vi setter oss i bueformasjon foran en skjerm og Nintendo-mannen begynner:

– Først og fremst: Dette er en direkte oppfølger til Super Metroid.

Det er nærmest unødig å si at enkelte spillhjerter i lokalet umiddelbart blir litt mykere. Filmklippet vi får vist er derimot ingen trailer, men spillets faktiske åpningsscene. Pressetalsmannen forklarer fort at Samus’ utstrakte bruk av ordet «baby» i spillets dialog bunner i et tillitsforhold med en baby-metroid, og at hun slettes ikke er gravid.

Deretter tar Samus knekken på Mother Brain i vakker datarendret grafikk (sluttscenen fra Super Metroid) og våkner opp som Zero Suit Samus i et vennlig laboratorium. Historien er i gang.

Tilbake til røttene?

Den testede demoen var over på knappe 30 minutter, så noen lang utredning blir nok dette ikke. Likevel er det et knippe spennende ting å fortelle, tatt i betraktning at all tidligere informasjon er basert på en teaser-trailer fra E3 i fjor. Det er nok ikke bare jeg som var nysgjerrig på hvordan dette spillet egentlig er satt opp – er det et todimensjonalt plattformspill med 3D-elementer mon tro? – men endelig er katta ute av sekken.

Og jammen, Metroid: Other M virker som et høyst interessant spill. Det er en hybrid mellom et tredjepersons actionspill og en førstepersonsskyter med en klar hyllest til de eldre spillene i serien. Demoen åpner med en treningsdel hvor man lærer å skyte, lade opp håndkanonen sin og legge bomber (den nye «Powerbomb» slukte nå hele skjermen, her har det blitt gjort justeringer).

Samus beveger seg som Ryu Hayabusa på en god dag, og med et veltimet trykk på styrekorset kan man gjøre en lekker akrobatisk manøver for å unnslippe fiender. Det er med andre ord ikke bare brystforstørrelsen på kjære Samus som tilsier at Team Ninja har hatt samtlige fingre med i spillet.

Det som imidlertidig kan vise seg å være en uting er kontrollen – her holder man Wii-fjernkontrollen i liggende stilling, og må følgelig bruke styrekorset i et 3D-miljø. Selv om det på langt nær er et graverende ankepunkt, så er det ikke til å unngå at en styrespak er hakket mer praktisk i alt annet enn 2D-spill. Det er hittil ukjent om spillet støtter bruk av Classic-kontroll eller Nunchuck.

Fokus på historie

Med et spektakulært introduksjonsklipp og det som virker å være en mer snakkesalig Samus enn noensinne, er det ingen tvil om historien er et viktig kort i Other M. I løpet av den korte smakebiten vi fikk, dukket det opp både tilbakeblikk på Samus’ fortid i militæret, en potensiell kjærlighetsinteresse og fem andre soldater introdusert ved navn.

Selve dialogen var tidvis like småflau som skinnjakka til tidligere sjefsninja Itagaki («someone – or something – killed this man») og hver annen scene dykker ned i de samme melodramatiske digresjoner som vi har lært å forvente fra japansk fortellerteknikk. Likevel virker historien utvilsomt spennende i sin helhet, da fokuset på en «filmatisk actionopplevelse» er nytt blod i Metroid-sammenheng. Vi vet jo faktisk ganske lite om hvem den solitære leiemorderen Samus Aran egentlig er.

Jeg håper bare for alt i verden at utviklerne unngår å tråkke i erkejapanske anime-klisjeer á la søtladne tilbakefall til hovedfigurens barndom, hvori morens eller farens eventuelle død spilte en sentral rolle. Ninja Gaiden-utviklerne er ikke akkurat kjent for Oscar-verdige fortellerprestasjoner, der nevnte Ninja Gaiden i all hovedsak handler om en superninja som skal drepe et gigamonster. Godt er det derfor at spillbarheten i demoen satt som et skudd.

Drypp fra Prime-serien

Other M er hovedsakelig satt opp på samme måte som de to nyeste Ninja Gaiden-spillene – det vil si med låst kamera i lineære 3D-miljøer – men ett nytt og utslagsgivende spillelement er det gjort plass til: muligheten for å bytte til førstepersonsvinkel ved enhver anledning. Det er selvfølgelig ikke bare snakk om kameravinkelen, men også håndkanonen til Samus.

Det er ikke mulig å bevege seg i dette perspektivet, men sjefsfiendekampen mot slutten av demoen beviser at det slettes ikke er en gimmick vi har å gjøre med. Perspektivet endrer seg når man peker Wii-fjernkontrollen mot skjermen, og det er kun i førsteperson man kan avfyre raketter og analysere skjulte hint.

Det var derimot ganske krøkkete å bytte til førsteperson når man støtte på spillets vanlige romkryp, da de to sekundene det tok å bytte perspektiv ga fienden mer enn nok tid til å få inn et angrep eller to. Med andre ord var det uaktuelt å bruke førstepersonsfunksjonen når situasjonen ikke var skreddersydd for det, noe som også sikkert er meningen.

Konklusjon

Metroid: Other M blir utvilsomt et av årets største Wii-spill, om ikke årets aller største, og med demoen vi fikk teste i London virker det som om Nintendo og Team Ninja har funnet en oppskrift som på finurlig vis vil revolusjonere serien uten å lefle det til for gamlefansen. Nintendos femme fatale er mer spenstig enn noensinne, tempoet er litt høyere, men ambisjonene om en dyp historie kan likesågodt bli total skivebom som jubel og fulltreffer. Vi venter i spenning.