MALLORCA (Gamer.no): For rundt ett og et halvt år siden kom det første spillet basert på den amerikanske rap-artisten 50 Cent ut. 50 Cent: Bulletproof måtte tåle pisken her på Gamer.no, og det var vel få som konkluderte med at det var noe annet enn pill råttent. Amerikansk populærkultur kan i mange tilfeller kanskje bli for vanskelig å svelge for oss europeere, men spillets over en million solgte enheter gjør at en oppfølger er lett å stable på beina.

– Det første spillet var en kommersiell suksess og ble veldig godt mottatt av 50 Cents mange tilhengere. Det var likevel ikke en suksess blant kritikerne, og dette ønsker vi å gjøre noe med. Vi vil lage et godt spill, som både fansen og kritikerne kan like, sier Julian Widdows, sjef for prosjektet til Gamer.no.

En noe tynnslitt historie

Nå er det sikkert mange av dere som venter på at jeg skal begynne å bombardere dere med hvor latterlig dette konseptet er, men vent til dere får høre historien:

50 Cent og G-enheten er en plass i Midtøsten for å holde en konsert. Etter konserten får ikke artistene de pengene de skal ha, og blir sure. På vei til flyplassen kjører de inn i et bakhold, og helvete braker løs.

Slik blir man kastet inn i et ambisiøst skytespill med 50 Cent i hovedrollen. Jeg er langt fra noen fan av fenomenet 50 Cent, eller moderne amerikanske «gangstermytologi» som handler om hvor hardt det er på gatene i USA. I den anledning hadde jeg aldri trodd at jeg skulle si det dere nå skal få høre:

50 Cent: Blood on the Sand ser ikke så ille ut.

Det nye spillet om den amerikanske rap-stjernen som angivelig har blitt skutt ni ganger, er et tredjepersons skytespill med et stort trykk på verbet «skyte». I følge Widdows, er dette et av spillenes viktigste elementer:

– Skytingen og det å kunne være 50 Cent var noe av det fansen likte aller best med det første spillet. Blood on the Sand er et tredjepersons skytespill fordi fansen vil ha 50 Cent på skjermen og se at de er han. Skytedelen av spillet blir også viktig, derfor har vi lagt stor vekt på at dette skal sitte skikkelig godt, forteller han.

Sterkt arkadepreg

50 Cent: Blood on the Sand har slektskap til for eksempel Time Crisis-serien og The Club. Det er et veldig arkadebasert skytespill, og belønner spilleren rikelig for å opptre med alt annet enn militær kløkt:

– Spillet har en del til felles med for eksempel Gears of War da det er et brautete skytespill hvor du også har muligheten til å bruke dekning. Forskjellen kommer størst til syne ved at der du i Gears of War blir belønnet for å bruke dekningen mye, blir du i 50 Cent: Blood on the Sand belønnet for å spille mest mulig i åpent lende. Spillet skal være lett å spille, og de som sitter bak spakene skal kunne føle at de er en mektig gangster, sier Widdows til Gamer.no

I Blood on the Sand tjener du poeng og penger for dine handlinger. På samme måte som i en rekke andre arkadeskytere akkumuleres dette ved å ta fiender av dage. Du får for eksempel mer poeng og penger om du tar livet av flere fiender etter et kombinasjonsmønster, og til syvende og sist brukes dette til å kjøpe ting som våpen eller et nytt avsluttende angrep.

Det er fire ulike våpenklasser i spillet, og disse utgjør i alt over 20 mer eller mindre autentiske våpen. Fysikken på våpnene lot til å sitte overraskende bra. Fiendene og omgivelsene reagerte ganske troverdig på kulene, og uten å ha fått satt fingrene i det selv, ser det ut som et spill hvor det er morsomt å avfyre våpenet.

Litt knivstikking attåt

Avsluttende angrep kjøpes for poeng. Disse fortoner seg som en sanntidshandling hvor du må trykke rett knapp i takt med anvisningene på skjermen. De utføres på en eller flere fiender med neve og kniv, og du får se kampen mens du trykker. Widdows mener det er viktig å kontinuerlig belønne spilleren med nye våpen og avsluttende angrep:

– Blood on the Sand blir nesten som flipper. Du blir belønnet og får poeng omtrent hele tiden, men man må gjøre noe ekstraordinært og få til kombinasjoner for å virkelig samle inn de store summene. Vi ønsker å gjøre for skytespillene hva for eksempel Burnout-spillene gjorde for bilspillsjangeren: Gjøre det enkelt og tilgjengelig, men samtidig morsomt og givende.

Du vil gjennom spillets historie alltid ha med deg en sidemann som hjelper deg under oppdragene. Denne personen kan du velge ut blant kjenninger i G-enheten, som for eksempel Lloyd Banks. Denne funksjonen gjør også at en kompis når som helst kan komme inn som hjelperen, og dere kan spille to i samarbeidsmodus.

Lineært, for enkelhetens skyld

Gjennom spillet vil du og makkeren din, enten denne er data- eller menneskestyrt, bli tildelt små oppgaver som dere løser ved hjelp av samarbeid. Jeg skal ikke påstå at dette virket like solid som i eksempelvis Army of Two, det er snarere små og enkle oppgaver som å åpne garasjeporter, komme over hindre og så videre.

– Spillet er designet for å være tilgjengelig, en rød tråd også oppdrags- og brettdesignet omfattes av. Vi vil ikke at spillerne skal sette seg fast og ikke komme seg av flekken, derfor har vi laget én korrekt vei for å komme seg videre, sier Widdows.

Til tross for dette loves det at oppdragene skal være varierte. I noen vil du kjøre biler, og i andre vil du skyte fra helikopter. Vi fikk ikke sett noe fra disse brettene, men når jeg fikk høre at for eksempel helikopterbrettene «går på skinner», sier det meg at det ikke er annet enn samme skytingen, bare at kameraet beveger seg slik det så ofte gjorde på skytespillene i arkadehallene.

Som mange andre spill i disse dager, benytter også 50 Cent: Blood on the Sand seg av den anvendelige Unreal 3-motoren. En rekke skytespill har vist at denne motoren både gir flott grafikk så vel som en helt kurant våpenfysikk, og hvis det blir tilfellet med dette spillet, står nok dette lett opp som det beste i franchisen så langt.

Konklusjon

Hvis jeg ser på 50 Cent: Blood on the Sand som et rent kulturprodukt, får jeg veldig fort følelsen av at dette ikke er noe for meg, siden jeg ikke følger musikken og popkulturen som kommer med. Hvis jeg derimot ser på det fra et purt spillkritisk ståsted, ser jeg at dette faktisk kan bli spillbart. Våpenfysikken og grafikken later til å være ganske god, og til tross for at det blir langt mer arkadepreget enn mye annet i denne sjangeren, tviler jeg ikke på at det kan bli et morsomt skytespill man kan hoppe raskt inn og ut fra.

Klok av skaden det forrige spillet påførte meg, tar jeg naturligvis ikke Blood in the Sand for god fisk. Dette til tross, åpenbare forbedringer kombinert med at det oppkommende utviklerstudioet Swordfish denne gangen sitter bak spakene, gjør at jeg er moderat optimist.