Da jeg først hørte om The Sims: Medieval trodde jeg at utviklerne rett og slett bare hadde tenkt å overføre det tradisjonelle The Sims-gameplayet til en fantasifull middelaldersetting. Og for all del: Jeg synes faktisk det hørtes ut som en rimelig god idé, så lenge den blir gjennomført med litt omhu og sans for kvalitet. The Sims: Medieval er imidlertid ikke noen middelalderversjon av The Sims. I stedet får vi en merkelig sjangerblanding som riktignok bygger på det grunnleggende The Sims-konseptet, men som inkluderer så mye annet at det er vanskelig å beskrive det skikkelig.

Skap din egen middelalder-sim.

Folk er dumme

Det hele begynner med en mildt sagt glimrende introduksjon, hvor Patrick «Captain Picard» Stewart forteller deg om en tilsynelatende idyllisk middelalderverden hvor menneskene er lykkelige og frie. Men lykken varer ikke. Menneskene er rett og slett dumme, og tar det ene dårlige valget etter det andre. «Fri vilje» fungerer dårlig, og de trenger noen som kan styre livene deres på rett kjøl. Her kommer du inn i bildet. Du er en slags gudefigur, og jobben din er å ta kontroll over livene deres slik at du kan få orden på saker og ting.

Du starter spillet ved å lage en konge eller dronning. Dette blir så hovedfiguren i kongeriket ditt. Det å skape nye figurer er en rimelig enkel affære, og i tillegg til å manipulere utseende og klær må du velge to positive egenskaper og én negativ egenskap for din kongelige høyhet. Han eller hun kan for eksempel være modig og flink til å snakke for seg, men ha overdreven sexlyst eller et alvorlig spilleproblem.

Når majesteten er skapt, tas du inn i en litt for lang øvingsdel hvor du spillenes detaljer forklares. The Sims: Medieval har ikke det frie sandkassegameplayet fra de øvrige spillene i serien, men fokuserer i stedet på oppdrag. Tiden går kun videre når du har et aktivt oppdrag, og ved å løse oppdrag belønnes du med poeng som du kan bruke til å bygge nye bygninger, og dermed tiltrekke deg nye figurer (som du kan skape fra bunnen av om du vil).

Sånn kan det gå når man kaller kongen uprofesjonell.

Du begynner som nevnt med kongen, men kan etter hvert tiltrekke deg en magiker, en spellemann (eller -kvinne), en «lege», en smed, og så videre. Alle disse har ulike typer egenskaper, og visse oppdrag kan kun løses av utvalgte heltefigurer. Hvordan et tilfeldig oppdrag må løses avhenger også av hvilken person du velger som hovedhelt. Noen oppdrag lar deg også velge medhjelpere. Det er kun de utvalgte heltene du har kontroll over når selve oppdraget går i gang. Alle de andre heltene i kongeriket lever som ordinære, ikke-spillbare simmer i bakgrunnen mens oppdraget pågår.

Kyss en frosk og drep en drage

Oppdragene kan være alt fra småting som er over på ti minutter til store og omfattende affærer hvor du kan risikere at simmene dine dør. Et tar for eksempel for seg det gamle eventyret om prinsen i froskeform, mens et annet handler om jakten på en legendarisk, magisk kilde. Oppdragene er aldri særlig vanskelige. I stedet er de nesten fullstendig lineære, og gir deg hele tiden spesifikke steg-for-steg-ordre om hvordan du skal løse dem. Det er litt som å spille gjennom et eventyrspill hvor neste skritt i løsningen hele tiden står på skjermen.

Dette betyr imidlertid ikke at de ikke er moro å løse. Oppdragene er ofte fantasifulle og humoristiske, med små og store overraskelser underveis, og selv om man strengt tatt kun sitter og utfører ordre fra spillet er det hyggelig å arbeide seg gjennom dem. Dessuten har spillet nok tradisjonelle The Sims-elementer til at man føler man har kontroll over handlingen. Oppdraget forteller deg kanskje at figuren din må kysse frosken for å forvandle den til en prins, men når det er gjort er det for eksempel ditt valg om helten din skal fortsette å kurtiseringen i ekte The Sims-stil. Resten av oppdraget kan vente.

Dueller må man selvsagt ha.

Noen ganger får du også ulike valg som du kan ta stilling til, og er med på å skape en personlig opplevelse. Disse valgene kan også få relativt store konsekvenser for hva som skjer videre, så helt forhåndsbestemt er løsningene sjeldent.

Hver dag i spillet har figurene under din kontroll dessuten to forskjellige sideoppgaver de helst bør gjennomføre. Disse avhenger av hva slags helter du har kontroll over. En konge kan for eksempel få i oppgave å skrive et par nye lover eller holde åpent i tronsalen slik at innbyggerne kan komme å be deg om veiledning eller hjelp. Spiller du en spellemann kan du for eksempel få i oppdrag å skrive tre nye dikt eller fremføre litt musikk. Å utføre slike oppdrag hjelper kongeriket, samtidig som det gjør simmene i bedre humør. Sistnevnte er spesielt viktig. Sjansene for at en sim lykkes i det du ber om øker i takt med humøret, og hvis du ber en ulykkelig sim om å gjøre noe vanskelig eller farlig er sjansene store for at det går galt.

The Sims: Medieval er fullstappet av artige smådetaljer. Uskikkelige simmer blir plassert i gapestokk, slik at du kan kaste tomater og egg på dem, og «legen» din bruker igler (som han eller hun selvsagt må samle selv) for å helbrede alle typer sykdommer. Spillet har generelt akkurat den samme sjarmen og fokuset på små, vittige detaljer (enten de er visuelle eller tekstlige) som The Sims-serien er kjent for.

Nam nam.

Strømlinjeformet på godt og vondt

Middelalderens simmer må ikke gå på do eller bade (selv om de kan gjøre begge deler om du gir dem ordre om det). Du behøver heller ikke å sørge for at de til en hver tid har det moro – humøret bestemmes av spesifikke ting som har skjedd, ikke hvor mye tid de eventuelt har brukt på å se på landsbyens gjøgler. Dermed strømlinjeformes opplevelsen noe, og den tradisjonelle detaljstyringen av simmenes liv fjernes til fordel for fokuset på oppdragene. Spillet har imidlertid ikke helt glemt opphavet sitt; du må fortsatt sørge for at simmene får i seg nok mat, og at de får nok søvn.

The Sims: Medieval fokuserer som sagt ikke på det frie sandkassegameplayet fra resten av serien, og det betyr også at friheten til å bygge ting selv begrenses. Alle bygningene du kan plassere ut er nemlig forhåndsdesignet. Du kan kjøpe nye møbler og forandre litt på innredningen, men du kan ikke gjøre store forandringer med selve bygningene.

På den ene siden er dette forståelig, etter som spillet har et annet fokus og man utvilsomt ikke vil at spillerne skal få overdrevent mye å holde orden på. Men samtidig er det litt trist. Mye av moroa med The Sims-serien ligger jo nettopp i det å bygge egne hus, og jeg er vel ikke den eneste The Sims-spilleren som har gått med et lite ønske om å lage en skikkelig middelalderborg til simmene mine. Jeg synes den beste løsningen hadde vært å la spillerne få bygge bygningene selv om de ønsket det (da med visse krav til hva man måtte ha med), eller plassere ut forhåndslagde bygninger om de heller ville det. Men slik er det altså ikke, så enn så lenge må jeg fortsette å leve ut mine slottsbyggerfantasier i Minecraft i stedet.

Jeg ville gjerne ha fått bygge dette selv.

Konklusjon

The Sims: Medieval kan skilte med en overraskende frisk ny vri på den klassiske The Sims-oppskriften, og leverer en hyggelig opplevelse med mye artig humor. De tradisjonelle The Sims-elementene har blitt strømlinjeformet og forenklet, samtidig som vi har fått inn ekstra elementer fra rollespill, eventyrspill og til og med strategispill. Det er en interessant blanding som faktisk fungerer ganske godt. De ulike oppdragene er kanskje svært lineære, men de er også fantasifulle og fulle av morsomme sekvenser, og kombineres med det frie livssimulatorkonseptet fra de øvrige spillene i serien på en måte som skaper en opplevelse av at du har kontroll over handlingen.

Spillet er neppe ment som en erstatning for de «store» spillene i The Sims-serien, etter som fokuset er såpass annerledes. Jeg tror heller ikke at spillet vil holde seg moro like lenge som de mer sandkassepregede spillene i serien. Når du først har bygd opp et kongedømme er det ikke nødvendigvis kjempefristende å begynne på nytt med nye folk, og selv om det har mange oppdrag er det uungåelig at det blir litt repetisjon neste gang du spiller. Men spillet har definitivt nok innhold til at det holder seg moro en stund, så varigheten vil jeg ikke klage over.

Jeg tror The Sims: Medieval vil appellere både til seriens de av seriens tradisjonelle tilhengere som er ute etter noe litt annet og friskere enn en ny ekspansjon til The Sims 3. Kanskje også de som har hatt sansen for livssimulatorkonseptene i The Sims, men føler serien tradisjonelt har manglet mål og mening. Hvis det å bygge heftige nye hus er en av de viktigste årsakene til at du liker serien blir du imidlertid skuffet over The Sims: Medieval, for den muligheten får du ikke her.