Anmeldelse EyePet

Søtsak

Klar for et uimotståelig og uforpliktende lite nurk på stuegulvet?

PlayStation Eye har ikke vært brukt til så mye. Jeg hadde nesten glemt den lille hyllepryden. Det ligger noen småspill og interaktive skjermsparere ute på PlayStation Network, noen få storspill benytter seg av kameraet i sammenheng med profilbilder og lignende, men egentlig er det et ganske nytteløst tilbehør. Det er en videreføring av EyeToy-kameraet til PlayStation 2, men ikke en videreføring av ideene rundt.

Kortspillet Eye of Judgement er et hederlig unntak, det samme med ballspillet Trials of Topoq, men resten er dessverre ikke ulikt det vi så i EyeToy for fire år tilbake. Nå har London-avdelingen av spillutviklerne hos Sony tatt på seg tenkehatten, og resultatet er nummer to i rekken av gjennomførte kameraspill til PlayStation 3. Kosetid!

Best under de rette forhold

Det første som skjer i EyePet burde vekke et slags moderinstinkt hos selv den tøffeste og mest vidløftige mannsperson. Man får beskjed om å legge det medfølgende Magic Card (et enkelt plastkort med håndtak) på gulvet foran seg. Du legger det pent ned på gulvflaten, som selvsagt er åpen og frigjort for rot eller møbler, og et stort egg erstatter det kortet som engang var. Dette kortet vil heretter representere alle objekter i spillet, være det seg et dusjhode, en hårtørker eller et røntgenapparat.

En ganske nedlatende og barnevennlig professor ber deg i hvert fall ruge på egget, daske litt og være generelt innpåsliten. Jeg kan legge til at professoren snakker norsk, en hyggelig gest som definitivt vil bli satt pris på av spillets yngste deltakere. Etter noen minutter med hektisk arbeid har egget slått tilstrekkelig med sprekker og den søteste avde søteste åpenbarer seg. Si hei til EyePet!

Men alt er ikke en umiddelbar dans på roser og margarin. I begynnelsen slet jeg veldig med å få kameraet til å reagere noenlunde riktig, og måtte gjentatte ganger riste ukontrollert for å oppnå ønsket resultat. Problemet viste seg å være det labre lysnivået i stuen vår, og det løste seg med et par lamper.

Likevel tør jeg å påstå at dette kan bli et problem for flere enn meg, siden nevnte lampelys tydeligvis ikke var nok da det døgnbaserte mørket falt på. Rent gulv, dagslys og god tilgang på lamper er en nødvendighet for å gjøre enden god og allting godt. PlayStation Eye er et lite stykke teknologi med lett merkbare svakheter – så er dere advart.

Flott eksemplar

Det mest naturlige spillet å referere til når vi snakker om EyePet er utvilsomt Nintendogs på DS. Konseptet er nøyaktig det samme: Her har du et søtt dyr å ta vare på og det søte dyret liker å leke og aktiviseres. Hva slags dyr vi har å gjøre med i EyePet er jeg neimen ikke sikker på, men det kan minne om en pelskledd liten ape med utvalg av Felis domestica - det elegante kattedyr – langt ned på slektstreet.

Der din lille EyePet løper rundt på gulvet foran deg er det lett å bli imponert. Den er flott laget med fine animasjoner og naturlig pels, men i sterk kontrast til det litt kornete bildet som Playstation Eye greier å formidle. Er du ikke fornøyd med hvordan den ser ut fra begynnelsen, så er det selvsagt mulig å justere så smått på utseendet her og der. Men hva er det egentlig man skal finne på med dette eksotiske nurket?

Kom og lek!

I motsetning til Nintendogs får man en kronologisk tidslinje med diverse mål å forholde seg til. Når man har fullført et gitt antall mål, som egentlig bare er enkle EyePet-aktiviteter, får man tilgang på «neste dag». Slik går det helt frem til siste dag. Når du har nådd denne milepælen er det ikke nødvendigvis gitt at du har fullført alle aktivitetene tidligere i uken (men i steden bare fullført minimumskravet av antall mål, sånn som meg), så her er det fritt frem å reise tilbake i tid.

Disse aktivitetene er et utvalg av imponerende, morsomme - og mindre gode påfunn. Det finnes for eksempel en slags tegnelek her, hvor man får beskjed om å skissere et motiv, holde det opp foran kameraet og la EyePet etterape kunstverket. Det blir som regel bare rot og krussedull fra kjæledyrets side, og den eneste riktige gjengivelsen jeg fikk, var da jeg vek fra oppskriften og prøvde meg på en enkel selleri.

En av de mer imponerende lekene er den hvor kameraet leser inn tegningen din og tryller om motivet til et objekt i EyePet-universet. Denne gjenstanden kan dermed EyePet bruke som leketøy. At dette minner veldig om elementer fra Milo-demonstrasjonen vi fikk se i forbindelse med Project Natal er det ingen tvil om – Sony får virkelig vist hva det aldrende kameratilbehøret faktisk er i stand til.

Konklusjon

EyePet er en flott demonstrasjon på hva PlayStation Eye er i stand til. Om det er et like flott og fullverdig spill, er jeg derimot litt usikker på. Jeg har ingen betimelig tilgang på barn, annet enn en søster på ett, og jeg kan derfor ikke si noe på vegne av spillets publikum. Det jeg kan si er at EyePet trumfer Nintendogs med god margin, såfremt du bor i et minimalistisk og stilrent miljø med downlights. Ja, sørg i hvert fall for å ha en ryddig stue og god tilgang på lys, hvis ikke tør jeg å påstå at EyePet er tilnærmet uspillbart. Det er i hvert fall nok med aktiviteter, dyret kan klappes og manipuleres på imponerende vis og det er fine utseendemessige tilpasningsmuligheter for kosekrabaten. Min lille Matt Damon er helt sikkert mye søtere enn din.

Vurdering


EyePet PS3 PS3 6/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 30. oktober 2009
  • Plattform: PlayStation 3
  • Utgiver: SCEE
  • Utvikler: SCEE

Kommentarer (6)

Forsiden akkurat nå

Til toppen