Anmeldelse

Far Cry 3

Herlig galskap på tropisk øy.

Ta en pause i hverdagen. Len deg godt tilbake i stolen, glem det helvetes dårlige høstværet utenfor vinduet. Forestill deg en øy i Stillehavet, med den deiligste sanden du kan tenke deg på vakre, buktende strender. Vinden suser i palmene, og solen står høyt på himmelen. Deilig, ikke sant?

Langt ifra, i alle fall hvis øya du ser for deg er den samme som Jason og hans venner havner på. Det som kunne vært et ferieparadis med bading, paraplydrinker og varme blir i stedet en desperat kamp om å overleve. Og etter hvert en historie om hevn, å finne seg selv og å ta de rette, men vanskelige valgene.

Far Cry 3 er ikke bare et veldig bra spill, det er en skue inn i menneskesinnet og hvor skrudd og forvrengt virkelighetssyn vi kan greie å skape oss.

Herlig rolleliste

Åpningssekvensen er noe av det bedre jeg har opplevd på lenge. Vi starter med en gjeng amerikanske rikmannsunger på ferietur. Festing, strandliv og fallskjermhopp og et liv uten bekymringer. Uheldigvis havner gjengen på feil øy, og bæsjen treffer vifta, som amerikanerne så pent formulerer det.

Vaas i all sin prakt.
Vaas i all sin prakt.

Vi stifter raskt beskjentskap med Vaas, piratenes leder og mannen som gir galskap en helt ny dimensjon. Den første monologen han holder for Jason, spillets protagonist, er gjennomsyret av galskap, og galningen er en av de mest fascinerende og skremmende skurkene jeg kan huske.

Jason unnslipper med nød og neppe fangenskap. Han blir fisket opp av Dennis, også en utlending på øya, og tatt med til en liten landsby bosatt av lokalbefolkningen. Nå må vennene reddes og hevnes med hjelp fra Dennis og øyas urbefolkning og krigere – Rakyat.

Far Cry 3 er, i likhet med de to foregående spillene, et sandkassespill der du selv bestemmer hva du skal gjøre. Etter åpningssekvensen får du et våpen, et lite klapp på skulderen og verden ligger åpen foran deg. I starten er hele kartet mørkt, men ved å klatre til toppen av radiotårn spredt rundt omkring på øya blottlegges deler av kartet. Du får i tillegg rabatt på alle varer i butikkene, og mange våpen blir til og med gratis når du gjør dette.

En av mange fremkomstmidler.
En av mange fremkomstmidler.

Du kan og bør ta deg tid til å gå på jakt. Jungelen byr på et yrende dyreliv, og ved å jakte ned beistene kan du oppgradere utstyret ditt. Blant annet kan du snøre sammen en større sekk, lage våpenbelter med plass til flere våpen, ammunisjonstasker og pilkogger. Det er en naturlig progresjon mellom materialkravene og vanskelighetsgrad i spillet, og de beste oppskriftene krever at du tar livet av både haier og løver.

Det er også mange ulike blomster som kan plukkes. Disse kan du bruke til å lage mange sprøyter, som kan gi ulike bonuser. Noen gir deg tilbake helse, andre kan gi deg beskyttelse mot brann, gjøre at du «lukter» dyr og fiender eller gi ulike kampbonuser. Selve oppgraderingssystemet er ganske enkelt og ukomplisert, men det gir spillet en ekstra dybde. Jeg har brukt mange timer på å jakte etter alt fra livsfarlige rovdyr til stakkarslige geiter og griser, og har blitt tatt av dage av både villsvin og fugler i jakten på skinnet deres.

Mange valg

Dennis viser vei.
Dennis viser vei.

Når du etter hvert oppgraderer både sekk og hylster får du også ta med deg opp til fire ulike våpen, og for en herlig våpenliste det er! Her har du håndvåpen, små og store automatvåpen, heftige snikskytterrifler og min desiderte favoritt: pil og bue. Min far hevder at godt verktøy er halve jobben, og i Far Cry 3 er dette helt korrekt. Hvert eneste våpen har sin egen stil og følelse i spillet. Skytemekanikken er herlig, og kan måle seg med de beste skytespillene. Lydeffektene er vellaget, og bidrar til det gode inntrykket.

Jeg falt til stadighet tilbake til den stille tilnærmingen, med den lydløse buen og skytevåpen med lyddempere og kikkertsikter. Sniking er en stor del av spillopplevelsen, og det å holde seg skjult for fienden er i mange tilfeller essensielt. Vegetasjonen er din beste venn når du snike deg opp på fiender for en stille, men voldsomt brutal knivhenrettelse. Holder ikke det kan du slenge en stein eller to for å distrahere fienden.

Det gis til og med ekstra erfaringspoeng om du greier å usett ta ned en av de mange utpostene piratene har overalt på kartene. Jeg blir aldri lei av å sette en pil rett i nakken på en vakt hundre meter unna. Disse utpostene har også en annen funksjon enn bare som blinktrening. Når du rensker dem for fiender tar du og Rakyat-kompisene dine over, og den blir tilgjengelig som et reisepunkt. Du får i tillegg kjøpt og solgt våpen og utstyr her.

Skattejakt må også til.
Skattejakt må også til.

Ettersom du samler erfaringspoeng kan du utvikle egenskapene dine videre. Du kan låse opp nye angrep, mer helse, nye fellinger og ferdigheter. Etter hvert blir du såpass sterk og rask at selv Arnold i Predator-filmen hadde vært stolt av deg.

Utover dette finnes det en rekke samleobjekter gjemt rundt på øya. Både minnekort og eldgamle statuer kan letes opp i hopetall, og du må regne med mange timer med leting før du har alle. Det er også en rekke Rakyat-utfordringer. Disse går i all hovedsak ut på å ta livet av flest mulig fiender på en gitt tid. Du får poeng, og sammenlignes med andre spillere. Er du god nok havner du til og med på topplista.

Som du sikkert har skjønt mangler det ikke på fristelser i dette spillet. Alt jeg nå har nevnt kommer i tillegg til hovedhistorien, som er spillets aller største styrke. Godt hjulpet av noen særdeles gode personligheter, er dette en av de beste historiene jeg har spilt meg gjennom i år. Vaas, mannen som er presentert i spillets mange reklamefilmener, er fantastisk. Den vakre, mystiske og litt skumle Citra er en dame man ikke blir helt klok på. Felles for alle man møter på veien er at de, i større eller mindre grad, er splitter pine gale.

Ikke lurt å spise den soppen.
Ikke lurt å spise den soppen.

Du vet aldri helt om de mener det de sier, om det stemmer eller om det er noe som bare skjer i hodet deres. Det er liten tvil om at Vaas har en hel skrueboks løs, men selv de som hjelper deg underveis mangler et snev av noe. Det er noen samtaler underveis som ikke helt henger sammen med resten, men totalt sett er det en bra flyt i historien, og det er lite underveis som føles unyttig. Spillet skiller seg fra forgjengerne ved å innlemme litt okkult magi. Eneren hadde elementer av sci-fi, mens nummer to i rekken hadde en mer realistisk tilnærming. Nå er det okkultisme, profeti og skjebne. Øyas historikk og myte blir dratt inn i hovedpersonens oppdrag, og ligger på toppen av historien som et delikat krydder.

Oser av kvalitet

En av de største grunnene til at historien oppleves så bra, er stemmeskuespillet. Det holder en skyhøy klasse, helt ned til de minste birollene. Ingen av figurene i spillet høres kunstig ut, og alt er troverdig og entusiastisk spilt inn. Man kan nesten høre galskapen lure rett under overflaten, eller gjennomsyre personligheten totalt. Musikken i spillet bidrar til å skape en herlig stemning, til tross for innslag av dubstep. Lydeffektene er nydelige, og jungelen er aldri stille. Dyrelyder, susing i blader og fuglekvitter er alle til stede.

Buck med buck på brystet.
Buck med buck på brystet.

Grafikken er upåklagelig, og spillet kan helt klart måle seg med de beste på markedet. Det krever sin maskin å kjøre spillet med alt på fullt, men du verden så pent det da er. Personene du møter underveis er veldig levende, og ikke så «flate» som vi kan se i mange andre spill. Utvikleren har brukt stemmeskuespillerne til «motion capture», noe som synes på animasjonene. Landskapet er frodig, grønt og så variert som en øy i Stillehavet kan være.

Når du etter hvert kommer deg gjennom historien, kan du ta med ferdighetene dine på nett. Far Cry 3 har en helt egen flerspillerdel der du kan måle deg mot andre spillere. Her følger spillet den kjente oppskriften med killstreaks, valg av utstyr og spillmodi. Du går opp i nivå, låser opp nye egenskaper og utstyr underveis. Av spillmodi har du alt fra vanlig dødskamp til kontroll over ulike deler av kartene. Utvikleren oppfordrer til samarbeid uavhengig av modus, forsterket med såkalte rop. Dette er en ferdighet alle har, og de gir flere ulike bonuser. Gi tilbake helse til lagkamerater, eller øke skaden de gjør. Du må derimot være i nærheten av lagkompisene når du roper, ellers har de ingen nytte. Lite annet er nytt, men det fungerer veldig godt. Flerspillerdelen kan være et godt alternativ til de mer etablerte skytespillene som tilbyr det samme.

Citra forteller om øyas historie.
Citra forteller om øyas historie.

Nytt i serien er muligheten for samarbeidsspill over nett. Dette er en utrolig underholdende spillmodus, og noe jeg håper de bygger videre på. Her kan du og tre venner ta fatt på en helt unik historie sammen. Denne tar sted et halvt år før hovedhistorien i spillet, og følger 4 personer på jakt etter penger. Samarbeid er viktig, her kommer du ikke langt ved å kjøre solo. Per i dag er det ikke mange timer med innhold, men jeg mistenker, og håper, at det kommer flere kart og oppdrag som kan gjøres sammen med andre spillere.

Konklusjon

Det aller meste stemmer i Far Cry 3. Det oser kvalitet av det utvikleren har skapt. Grafikken er nydelig, stemmeskuespillet er fantastisk og det er en veldig god historie vi blir presentert. Det innehar noen veldig minneverdige rollefigurer, der Vaas er den som stikker seg mest ut. Han koker over av galskap, og er overdrevet til det punktet at det fungerer utrolig godt.

Øyene du befinner deg på byr på mange ulike utfordringer og distraksjoner. Det er gjenstander å samle, utposter å rydde og dyr å jakte. Bare det å utforske alle kriker og kroker er underholdende, takket være den gode grafikken. Det er mange steder på denne øya jeg godt kunne tenke meg å reise til, sett bort ifra alt som prøver å ta livet av deg da.

Ser i det minste idyllisk ut.
Ser i det minste idyllisk ut.

Far Cry 3 er en blanding av mange ulike sjangere, og har hentet inspirasjon fra mange ulike spill. Det er et skytespill a la Call of Duty, det har skattejakt likt Tomb Raider. Det har utforsking og sniking som Assassins Creed og det er et sandkassespill som for eksempel Red Dead Redemption. Du får litt av alt, og det fungerer veldig bra.

Etter å ha brukt 12-15 timer på historien, alt etter hvor mye du føler for å gjøre utenom, kan du bruke så mye tid du bare vil på samarbeidsmodus og flerspiller på nett. Landskapet på øyene gir flere flotte flerspillerbrett, og spillet fungerer godt som en erstatning til både Call of Duty og Battlefield.

Når historien endelig nådde sitt klimaks, forventet jeg å legge fra meg spillet. Det har jeg ikke gjort, til det er det altfor mange sideoppdrag å gjøre, og samlegjenstander å finne. Jeg regner med det enda er en god stund til Far Cry 3 legges i skapet.

Galskapen har sugd tak i meg, og jeg håper ikke den slipper på lenge.

Far Cry 3 kommer den 29. november til PlayStation 3, Xbox 360 og PC (testet).

Vurdering


Far Cry 3 Windows Windows 9/10 PS3 X360

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 29. november 2012
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: Ubisoft
  • Utvikler: Ubisoft Montreal

Beste priser

Nedlasting 31,- Til butikk
Ikke på lager 99,- Til butikk
Ikke på lager 139,- Til butikk
Ikke på lager 139,- Til butikk

Kommentarer (138)

Forsiden akkurat nå

Til toppen