Anmeldelse

FIFA 11

Ballen er rund

EA Sports forsvarer sin posisjon med det beste FIFA-spillet hittill.

Man kan omtrent stille klokka etter den magekilende sensasjonen de årlige sportsspillene byr på når høsten er i frammarsj. Ja, det er vanskelig å ikke kose seg gløgg ihjel, til tross for at damene begynner å kle seg mer anstendig og temperaturen kryper ned til pinlige nivå.

I år er duellene stadig heftigere.

Er du glad i fotballspill så har du ingenting å frykte med FIFA 11 – dette er nok det beste spillet i serien så langt, og grunn nok alene til å rive av dyna om morran. Dette er mer realistisk, mer solid og mer gjennomført enn serien noen gang har vært, og hovedkonkurrent Pro Evolution Soccer har en kledelig arrogant Wirkola å traske i fotsporene til.

Oppgradert fysikk

Det blir gjerne slik at når spill har en utviklingtid på godt under et år så må man belage seg på å sette både kort- og langtidsmål. Dermed ser vi gjerne at disse spillene har én eller to helt rykende ferske mekanismer årlig, samt at det gjøres stadige forandringer av ulike moduser hvert år.

Disse mekanismene kan fort fremstå som ganske overfladiske gimmiker, og er gjerne sentrum for diskusjon, ettersom de blir veldig symptomatiske for hva utviklerne «rekker over» på et år. EA Sports har likevel gjort en rekke svært viktige grep med FIFA-serien de siste årene, der de blant annet introduserte 360 graders bevegelser i fjor.

Også årets spill har fått en rekke viktige nyvinninger, og personlig synes jeg nok innføringen av et splitter nytt fysikksystem er den mest kjærkomne. FIFA 11 oppleves utvilsomt som mer realistisk enn forgjengeren, og det skal dette systemet ha mye av æren for.

Måten det fungerer på er rett og slett ved at spillernes fysikk veies langt tyngre enn tidligere, slik at man merker langt større forskjell på to spillere av ulik størrelse. Det gjør også at det er langt viktigere hvordan du posisjonerer spilleren din, og duellene avgjøres nå langt oftere av hvor dyktig du er til å vende spilleren din riktig.

Spillets nye managermodus er et flott tilskudd.

En konsekvens av dette er nok at spillet er en anelse tregere enn i fjor, så får man selv veie hvorvidt det er godt eller kjipt. Selv synes jeg det er en kjærkommen oppgradering, og gjør at sportsspillet tilnærmer seg den ekte sporten på langt bedre vis. Nå er duellene både tøffere og viktigere, og enda mindre overlates til tilfeldighetene når fotballspillenes konge skal krones for året.

Dette systemet får enda mer dybde via kjennemerker for de største spillerne. Det er slik at de som har en utpreget spesialitet nå krones med et eget symbol, som viser at de har ekstraordinære ferdigheter. For robuste Steven Gerrard sin del kan det for eksempel bety at han er en langskuddekspert. På den andre siden kan mer finesserike Mesut Özil pryde seg med å være kongen på stikkpasninger. Å benytte spesialitetene riktig blir en viktig del av å lykkes, og gjør detaljstyren enda mer kritisk.

Er du Bjarte Flem?

FIFA-serien har også, i likhet med de andre av EA Sports' store sportsspill, fått en utfyllende «Be a Pro»-modus de siste årene. Dette er en alternativ innfallsvinkel hvor du styrer én spiller og får et perspektiv fra nede på matta. Denne delen av spillet byr på et friskt og egoistisk pust i forhold til det typiske lagarbeidet, og er i stadig forbedring.

I år har EA Sports endelig krøpet til korset og introdusert styring av keepere også, noe som betyr at vi for første gang kan ha kamper mellom 22 individuelt styrte spillere både lokalt og over Internett. Selv etter et tosifret antall timer så har jeg problemer med å virkelig nyte denne delen av spillet, men det er meget mulig at det som i virkeligheten er en rolle forbehold en spesiell gjeng.

Måten det fungerer på er ved at du stadig ser ballens fremtidige bane ved hjelp av hjelpestreker, som selvsagt kan skrus av, slik at du må reagere lynkjapt så snart du ser at lærkula er på vei mot målet ditt. Videre har man mer selvforklarende utfordringer slik som å distribuere gode baller fra boksen, eller å være proaktiv for å holde buret rent ved hjørnespark.

EA Sports jobber stadig med å gjøre spillerne mer og mer realistiske, og lykkes med det.

Problemet går rett og slett ut på at det er litt lite å gjøre til tider, men sånn er det nå endelig når man skal simulere en rolle som ikke akkurat er skreddersydd spillform. Det er nødvendigvis en del av oppgavene som faller bort under spillmatiseringen også, slik som målvaktens svært viktige jobb med å organisere forsvaret. Dette er helt sikkert noe vi får smake på etter hvert som også denne modusen får sin finpuss over årene, og «Be a Goalkeeper» kan nok sies å være en tidlig prototype på dette punktet.

Sterkere managermodus

De nevnte mekanismene er et par av de såkalte korttidsmålene, og man har selvsagt noen mer langsiktige implementeringer også. En av disse er sammenslåingen av de tidligere «Be a Pro»- og «Manager»-modusene til en overordnet karrieremodus. Her kan du selv velge om du kun vil være trener, spille som din egenlagde fotballproff eller kombinere de to rollene slik storheten Gianfranco Zola eller mer lunkne Martin Andresen har gjort.

Dette systemet har utvilsomt fått en heftig oppussing, og den mest merkbare forandringen er nok umiddelbart designen, som nå er til forveksling lik en Sky Sports-avis. Informasjonsflyten er mer strømlinjeformet, menyvalgene mindre tvetydige og det hele ser enkelt og greit lekrere ut.

Det har også skjedd forandringer under panseret, slik som et mer avansert kontraktforhandlingssystem og generelt overgangsmarked, samt talløse småjusteringer. Ja, nå kan Rosenborg endelig spille i Champions League. Denne delen av spillet blir stadigere mer kjøttfull med årene, men er kanskje litt vel spinkel til å føles givende for min del.

Spillets grafikk er unektelig sexy, enten du liker menn eller ikke.

Man har som tidligere maksimalt 15 år på rad å boltre seg på, og man kan selv velge når man skal gå fra å være en spiller til manager og slikt. Dermed slipper man å låses til en modus man oppdager at man egentlig ikke likte, og siden dette tross alt er en lettbent hybridmodus så føles det befriende.

Småjusteringer over hele fjøla

Nå er dette med å pludre med småfeil noe som lett oversees, men det er ingen grunn til å tro at det er noe utviklerne bruker mer tid på enn akkurat dette. Spillmotoren til FIFA 11 er en gumbo av årlige oppgraderinger, og det er nok en ekstremt fragmentert sammensetning som ligger til bunns for det hele. Dermed er det også viktig å sørge for at alle detaljene stemmer.

Jeg synes noe av det mest fornøyelige med årets spill er at den kunstige intelligensen har fått en solid oppgradering. Jeg er som kjent ekstremt god i FIFA, og det blir fort kjedelig å spille mot den datastyrte motstanderen når man lærer seg alle dens triks etter noen hundre kamper.

I år får man mye mer givende motstand, og det skyldes i stor grad at dataen velger å benytte de ellers nærmest ubrukelige fintene mer flittig. Særlig de mer ekstreme teknikerne, slik som Lionel Messi, Cristiano Ronaldo og Nani bruker en herlig kombinasjon av ulike balltriks, og det gjør motstanderen mye mer realistisk og uforutsigbar.

Samtidig gjøres spillet et godt hakk mer krevende ved at pasningssystemet nå både er mer kresent på din input og mer uforutsigbart. Ballen skal ikke gå samme sted hundre ganger på rad, og ved å mikse små tilfeldigheter (basert på spillerens pasningsferdigheter) med et system som krever at du trer pasningen mye mer presist, gjøres det enda et grep for å ta spillet nærmere virkeligheten.

Å styre målvakten var ingen schlager her i gården, men resonnerer nok bedre hos andre.

Det bør for øvrig også nevnes at man endelig kan velge dommer selv, og her kan man bla gjennom en liten katalog med ulike, fiktive fløyteblåsere som alle har sin tolkning av reglene. Vi opplevde dommerstanden som noe mildere enn tidligere, på positivt vis, men vi var også innom noen dommere som nok skjuler alvorlige sinnslidelser. Valget er likevel ditt!

Konklusjon

FIFA 11 er den store kongen på fotballhaugen, og det skyldes at utvikler EA Sports jobber stadig hardere for å oppnå optimal realisme uten at det går på bekostning av spillegleden. Årets største nyvinninger, slik som muligheten til å spille som keeper eller et helt nytt system for håndtering av spillerfysikk gjør at serien tar enda et skritt nærmere «the real thing», og det varmer en fantastisk fotballsupporters hjerte.

Dette spillet er aldeles ikke perfekt i år, men det føles som det klart mest solide tilskuddet til serien så langt, og representerer den modneste og beste simuleringen av fotball i et spill per dags dato. Nå gjenstår riktignok å prøve Pro Evolution Soccer, men det er ingen hemmelighet at de løper om kapp med en fullblodshest i sitt livs form.

FIFA 11 er i salg for PlayStation 3 (testet), Xbox 360, PC, Wii, PlayStation 2, DS og PSP.

Siste fra forsiden