Det er pussig hvordan denne industrien fungerer. For omtrent tjue år siden lot Nintendo seg provosere til søksmål mot utgiveren av The Great Giana Sisters, et plattformspill som regelrett kopierte de sentrale elementene i Nintendos banebrytende Super Mario Bros. Affæren endte med knusende nederlag for søstrene, som nå ble nektet plass på markedet like raskt som de hadde dukket opp. Til tross for vanskelighetene med Nintendo, fant hermesøstrene likevel sitt publikum på systemer som Amiga og Commodore 64, hvor skikkelige plattformspill var etterlengtet vare.
De rettslige strabasene på åttitallet tatt i betraktning, er det festlig å se at oppfølgeren nå har kommet på gata, og at den dessuten har blitt lansert for Nintendo DS. Tidene har virkelig forandret seg – og godt er det.
Lever i fortiden
Som forventet later ikke Giana til å være klar over at vi har nådd det 21. århundre, og at hun nå spretter rundt på en konsoll hvor konkurransen innad sjangeren er beinhard. Nintendos håndholdte er hjem for noen av tidenes sterkeste 2D-plattformere, og for å måle seg med disse må man eksellere ikke bare i gameplay, men også sjarm, brettdesign og grafisk stil. Giana har – for å sette det hele litt på spissen – aldri vært stort annet enn en flink hermegås, noe som i dag ikke holder om man vil konkurrere blant de aller største.
Tro nå ikke at Giana faller pladask i det hun gjør sin opptreden på DS, for vi snakker tross alt om et morsomt, underholdende eventyr med sterk retro-faktor. Problemet er bare at hun på visse områder har glemt å fornye seg, noe som har resultert i et spill som ser presentabelt ut, men som har gameplay og brettdesign fra en svunnen tid. Dette er med andre ord ikke et spill i klassen til New Super Mario Bros, men et nostalgisk tilbakeblikk på hvordan solide plattformere fungerte før i tiden.
Munter diamantsanking
Å forklare hvordan det klassiske gameplayet i Giana Sisters DS fungerer, kan i disse dager sammenlignes med en redegjørelse for hvordan man spiser kokt potet ved hjelp av en gaffel. Men for de uinnvidde blir det likevel feil å utelate følgende fra anmeldelsen: Som den ene av de to Giana-søstrene begynner du i venstre ende av et todimensjonalt brett. Målet er først og fremst å nå motsatt ende, uten at du faller ned i en av utallige kløfter, eller blir stoppet av de deformerte monstrene som flyr, spaserer og svømmer rundt i nærheten.
Grunnlaget krydres så av verdifulle diamanter og en magisk ball som forvandler den ellers så muntre Giana til en sint, flammekastende punker som gjør kort prosess med monstrene som måtte være så uheldige å komme i hennes vei. Stort mer komplisert enn dette er ikke spillet, men en real utfordring vil det likevel gi deg, uansett ferdighetsnivå. I begynnelsen vil de færreste støte på vanskeligheter med å traversere de todimensjonale landskapene, men med kløfter som gradvis blir bredere og fiender som bare blir sintere og sintere, er siste halvdel av Giana Sisters DS en plattformer av den gamle skolen. Og slike mestrer man ikke før man har møtt veggen noen ganger.
I spill bygd opp rundt et grunnkonsept så primitivt som det vi finner her, er det viktig at man ikke blander inn halvhjertede forsøk på å være hipp og moderne. En mengde utviklere har gått i denne fellen med sine DS-spill, men folkene bak Gianas tilbakekomst har tydelig visst bedre enn som så. Det de har gjort, er å gi Giana en oppgradering som tidvis lar henne sveve ballongaktig over bakken, men selv om denne funksjonen oppfordrer til bruk av mikrofonen på Nintendo DS, har man også muligheten til å benytte de gode, gamle knappene til høyre for skjermen. Det er nettopp den flotte retro-følelsen som gjør Giana Sisters DS appellerende, og denne bevares gjennom hele eventyret.
Forseggjort presentasjon
Til tross for at Giana antageligvis ikke har lært seg veldig mange triks siden førsteopptredenen på åttitallet, er nyutgaven et langt mer presentabelt spill. Det fargesprakende ansiktsløftet grafikken har fått passer utmerket til et lettsindig plattformeventyr som dette. Andre tilføyelser som bonusverdener og et kart hvor Giana kan dra frem og tilake mellom de ulike brettene er også velkomne. At utviklerne til og med har integrert et såkalt «achievement»-system som holder greie på prestasjonene dine, tyder på at man virkelig har gjort en innsats for å gjøre spillet Giana-navnet verdig, noe de i mine øyne definitivt har lykkes med.
Med tanke på lyd, skal det godt gjøres å nå samme stemningsnivå som musikken i originalen gjorde. Musikken i nyversjonen består av remikser basert på denne, men selv om den ikke fortjener å bli omtalt med negativ tone, skal det sies at kvalitetsnivået på remiksene er et godt stykke unna kildematerialet. Likevel er lydsiden av den fengende sorten, takket være habil bakgrunnsmusikk og morsomme arkadeaktige lydeffekter som spretter ut av høytalerne når Giana hopper på en fiende eller dunker knollen i taket.
Spillere som har vært med i dansen en stund, vil dessuten sette pris på et stort opplåsbart bonusbrett, som er modellert etter områdene i Gianas første spill. Her er det ikke snakk om en direkte blåkopi, men en temmelig nøyaktig etterligning som oser av nostalgi. Med hele åtti brett og en rekke små godbiter som det ovenfornevnte ekstrabrettet, er Gianas comeback blant de mest innholdsrike plattformerne lansert for Nintendos håndholdte i senere tid.
Konklusjon
Giana Sisters DS er et spill som hører hjemme i samlingen din om du er glad i todimensjonale plattformere, retro-gameplay generelt, eller leter etter en passende introduksjon til sjangeren. Sammenlignet med moderne utgivelser av lignende sort er det utvilsomt et nokså primitivt spill, da gameplayet stort sett er det samme som i originalen fra åttitallet. Spillet er herlig ukomplisert, noe som betyr at inngangsterskelen er lav, og at spillere i alle aldre kan ha det moro med Giana. Samtidig er det utfordrende og tidvis utilgivende, spesielt mot slutten, når brettene blir større og fiendene smartere. Et av spillets desidert sterkeste punkter, er at det er av typen som ikke falmer med årene. Giana Sisters DS handler nemlig om presisjon, stemning og ren spillglede, og disse elementene går aldri av moten.
