Anmeldelse Henry Hatsworth in the Puzzling Adventure

Fungerende sjangerblanding

Sleng børsa på ryggen, fest macheten til beltet og bli med ut på skattejakt.

Som ivrig gamer kommer en rett som det er over velutviklede spill med masse innhold og klare kvaliteter, men som en likevel fort mister interessen for. Problemet dukker gjerne opp når en spiller spill fra utviklere som har spesialisert seg på én eller få sjangre, da forbedringene en blir servert ofte er få og ubetydelige. Slike spill kan en si har latt seg fange av normer og begrensninger knyttet opp mot sjangrene, og grunnet manglende kreativitet, vil det være klare begrensninger for hvor underholdene de kan være.

På en måte er Henry Hatsworth in the Puzzling Adventure for DS et slikt spill, for her finner du ikke noe som virker nytt og spennende; du har helt sikkert sett alle knepene til den veldannede gentlemanen i andre spill. Samtidig er tittelen nyskapende i at den kombinerer kjente og kjære spillprinsipper på en måte som til nå har vært meg ukjent. Hva med deg? Har du tidligere erfart et plattformspill som lar deg løpe rundt med gevær og machete, knerte fiender og fange dem i et puslespill av en annen dimensjon? Hvis ja, kan hovedpersonen i spillet dessuten forvandle seg selv til en udødelig kjemperobot hver gang en tekopp er i nærheten?

Svaret er selvfølgelig nei – en så tullerusk kombinasjon finner du ikke i noe annet spill.

Den siste skattejakten

Før jeg legger ut om det underlige gameplayet, la meg introdusere den godeste Sir Henry Hatsworth. Mannen er en gammel, erkebritisk eventyrer som planlegger sin aller siste skattejakt før han legger karrieren bak seg og slår seg til ro. Sammen med oppfinnernevøen, har Henry fått øynene opp for en gammel legende som forteller om en gullmundering som visstnok skal kunne gi bæreren umenneskelige krefter. Klesplaggene i munderingen er spredt rundt omkring i verden, og i beste Onkel Skrue-ånd bestemmer Henry seg for finne alle plaggene, og det litt brennkvikt, før erkerivalen får høre om den store skattejakten.

Det viser seg dog raskt at Hatsworth har undervurdert denne gnieren av en motstander, da Weasleby – som han heter – alltid er hakk i hjel uansett hvilket sted Hatsworth og nevøen setter som neste reisemål. Nå har det seg en gang slik at begge kamphanene er velkledde britiske gentlemen, men tro ikke at kappløpet av den grunn står mellom to som har rent mel i posen – Weasleby er sugen etter å slå Hatsworth en gang for alle, og er villig til å ta selv de sleipeste metoder i bruk.

Den arrogante grinebiteren sprer falske rykter, bestikker tidligere fiender av Hatsworth til å igjen sette liv i sin agenda, og steller i stand et fælt virvar av feller og hindringer for rivalen. Og godt er det, for uten utfordringer fungerer spill sjelden godt.

Puslespill og plattform-action

Ved første øyekast virker Henry Hatsworth in the Puzzling Adventure som et helt vanlig plattformspill krydret med ymse action-elementer. Gubben Henry løper og hopper rundt på den øverste skjermen, og beseirer fiender ved å enten skyte dem med børsa, eller la dem møte stålet i den nyslipte macheten. Henry blir belønnet med bonuspoeng for hver gang angrepene hans treffer en fiende, selv om det stakkars monsteret for lengst har gitt opp kampen. Du kan med andre ord samle poeng ved å «sjonglere» rundt på beseirede fiender, hvis du bare har god nok timing.

Selv om ideen verken kan beskrives som frisk eller nyskapende, setter den et visst tempo i gameplayet, og gir deg mulighet til å gjøre litt mer ut av plattformdelen enn å bare løpe og hoppe fra ett punkt til et annet. Siden spillet foregår i forskjellige deler av verden, er omgivelsene godt varierte, noe som også kan sies om brettdesignet. Det er morsomt å styre rundt på den øverste skjermen i begynnelsen av spillet, men enda festligere blir det etter at du har vært innom puslespillet på den nederste skjermen.

Her nede finner du til enhver tid haugevis av flerfargede pusleklosser, og mengden av dem øker stadig. Inne i noen av klossene blir fiendene du har beseiret på den øverste skjermen fanget, og når disse når toppen av den nederste skjermen blir de frigjort, og flyr opp til neste skjerm, hvor de gjør kort prosess av en ganske så hjelpesløs Henry Hatsworth. For å unngå at millionæren blir monsterføde, kan du når som helst sette pause på plattformspillet på den øverste skjermen, og heller fokusere på pusleklossene.

Disse skyver du rundt på helt til du har laget en horisontal eller vertikal rekke bestående av tre klosser med samme farge, på nøyaktig samme måte som i Nintendos Tetris Attack og dets mange oppfølgere. Når du setter klosser sammen på denne måten, forsvinner de fra den nederste skjermen, og danner oppgraderinger og bonusgjenstander som Henry kan dra nytte av på den øverste skjermen. Å hele tiden bytte mellom de to ulike spilltypene høres kanskje hektisk ut, og det er det også – her gjelder det å holde tunga rett i munnen.

Balansetrøbbel

Dessverre er Henry Hatsworth in the Puzzling Adventure preget av et noe uheldig balanseforhold mellom de to spilltypene. På den ene siden har vi en bunnsolid – om ikke revolusjonerende – plattformdel som lar deg løpe rundt i fantasifulle omgivelser hvor du jakter på hemmelige gjenstander og denger fiender på morsomt vis. Gjenstandene du finner, gjør våpnene dine sterkere, lar deg fryse tiden. Du kan til og med forvandle Henry til en udødelig kjemperobot som i en kort periode lar deg skvise alt og alle som kommer i din vei.

Men hvor det som foregår på den øverste skjermen er fartsfylt, komisk og fargesprakende, er puslespillet med klossene på den nederste skjermen så dønn kjedelig at det må et nødstilfelle til for at du skal feste blikket på det. Det er rett og slett for lite variasjon i puslingen, da klossene kun kan flyttes horisontalt, og det nesten ikke finnes oppmuntringer som raskt kunne gjort denne delen av spillet mer underholdende. Men for å holde Henry i live må du en gang i blant bite i det sure eplet og pusle deg i sikkerhet.

Puslespillet blir en voldsom stemningsdreper når du under kamp mot en av sjefsfiendene (tungt bevæpnede stridsvogner og lignende) legger merke til at klossene begynner å hope seg opp, og du med et tungt sukk innser at du må sette pause på kampen for å ordne opp i puslespillet. Kanskje burde man gitt oss mulighet til å slå av pusledelen og skaffe bonusgjenstandene på en annen måte, eller rett og slett gjort pusledelen mer interessant.

Konklusjon

Henry Hatsworth in the Puzzling Adventure er et eksemplarisk todimensjonalt plattformspill med morsomme fiender, varierte brett og god grafikk. Denne delen av spillet vil du garantert sette pris på, for her fungerer alt på beste måte. Men det er også et litt for enkelt puslespill som for lengst har gått ut på dato når en sammenligner med nyere utgivelser i sjangeren, og siden puslespillet ikke kan unngås, er ikke denne skattejakten fri for irritasjonsmomenter. Om det for deg vil være verdt å skaffe spillet, avhenger helt av hvor langt din tålmodighet med gamle pusleklosser kan strekkes.

Diskuter artikkelen i forumet

Vurdering


Henry Hatsworth in the Puzzling Adventure DS DS 6/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 20. mars 2009
  • Plattform: Nintendo DS
  • Utgiver: EA Games
  • Utvikler: EA Games

Forsiden akkurat nå

Til toppen