Anmeldelse IL-2 Sturmovik: Birds of Prey

Den store, russiske kalkunjakten

Banditt klokka seks! Når, sa du?

Flysimulatorer er sjelden kost i dagens spillmarked, og flysimulatorer for konsoll direkte utrydningstruet. Joda, vi får litt arkadeaktig flymoro i Ace Combat-serien og diverse andre flyspill, men det går svært lang tid mellom de ekte simulatorene.

Fra PC til konsoll

Det lønner seg å ikke ta fyr.
Det lønner seg å ikke ta fyr.

IL-2 Sturmovik: Birds of Prey er et forsøk på å ta PC-ens mest populære kampflysimulator over på konsollmarkedet, og det er i stor grad vellykket. IL-2 Sturmovik på PC er et spill som ikke inngår kompromisser i forhold til realisme, og selv om konsollversjonen ikke er like kompromissløs er den sannsynligvis det nærmeste du kommer å fly et ekte krigsfly fra andre verdenskrig uten å kjøpe deg spill-PC. Eller fly et ekte krigsfly fra andre verdenskrig, selvsagt.

Det behøver riktignok ikke å være slik. IL-2 Sturmovik har tre innstillinger for realisme, og på den letteste kan du glemme alt som har med tyngdekraft å gjøre. Da er det bare å peke propellen i den retningen du vil fly, og så ordner spillmagien resten. På denne vanskelighetsgraden tåler du også svært mye, samtidig som fiendenes fly er laget av papir og dynamitt, og eksploderer i et hav av flammer bare du ser litt stygt på dem.

På den midterste vanskelighetsgraden blir ting litt mer komplisert. Da må du nemlig sørge for å holde flyet oppe selv. Hvis hastigheten blir for lav, for eksempel ved at du klatrer for bratt eller foretar en annen bremsende manøver, vil flyet rett og slett begynne å falle. Hvis det faller helt ned til bakken før du får kontroll igjen, blir du pannekake. Det er heldigvis ikke fryktelig vanskelig å få kontroll, men dette ekstra elementet gjør spillingen langt mer omstendelig. Du kan ikke bare sikte deg inn på fiendens fly lenger, du må gjøre det på en måte som ditt eget fly tåler.

Stalingrad er ikke noen ideell vinterdestinasjon.
Stalingrad er ikke noen ideell vinterdestinasjon.

Fienden er forresten langt mindre sårbare på denne vanskelighetsgraden, mens ditt fly ikke lenger er en flygende betongblokk. Skademodellen sørger raskt for at egenskapene til flyet forverres, og det skal ikke veldig mange treff til før du sprenges i blodige fillebiter eller må forberede deg på et ublidt møte med bakken.

Hvor er du, Kraut?

Går du opp enda et hakk, blir tyngdekraften en enda større fiende, og du må hele tiden korrigere flyet slik at det ikke finner på å dykke eller peke nesen i været uten at du vil det. Den største utfordringen er imidlertid at du ikke lenger kan se handlingen utenfra flyet. I de to andre vanskelighetsgradene får du nemlig mulighet til å fly som i et vanlig arkadeflyspill, med visuelle hjelpemidler på skjermen og kamera bak flyet for maksimal oversikt.

Når du plutselig låses inn i cockpiten, som en ekte pilot, blir alt mye vanskeligere. Bare det å finne fiendens fly, slik at du kan skyte på dem, er en stor utfordring. Du kan riktignok snu hodet og titte rundt deg, men uten andre visuelle hjelpemidler enn dine egne øyne, er det lett å føle seg forkommen i himmelen over Europa. Spesielt når noen er i ferd med å skyte deg i fillebiter og du ikke har peiling på hvor de faktisk er.

Fly i solnedgang.
Fly i solnedgang.

Cockpitene er forresten glimrende modellert, og du kan selvsagt bruke pilotens perspektiv i de andre vanskelighetsgradene også. Jeg skal ærlig innrømme at jeg foretrekker å se handlingen utenfra i kampsituasjoner, men muligheten til å virkelig sette seg i førersetet gjør at spillet umiddelbart stiller i en annen klasse enn de mange arkadeflyspillene hvor kameraet befinner seg bak flyet uansett.

Birds of Prey leverer altså en langt mer realistisk versjon av flykamp enn det vi er vant med på konsoll, men det har fortsatt en vei å gå før det når nivået til sine artsfrender på PC. Du får aldri mulighet til å ta av selv, og kun et fåtall av oppdragene lar deg lande flyet etter endt oppdrag. Vanligvis holder det å fly ut av kampområdet, og selv det er valgfritt. Selve landingene er heller ikke fryktelig utfordrende, i alle fall ikke i forhold til på PC.

Spillet er laget for å kunne spilles med håndkontroller, og det er også slik jeg har opplevd det. Det støtter imidlertid også joystick, og jeg mistenker at det kan være mye lettere å spille simulatormodus om du har en slik. Grunnen til dette er at måten utviklerne har løst det å se seg rundt i cockpiten på føles veldig klumsete. Du må trykke inn høyre stikke, og så bevege denne rundt. Hvis tommelen skulle skli av, eller du ikke trykker hardt nok, beveger du i stedet flyet. Ikke ideelt, med tanke på at det å se seg rundt er helt nødvendig for å overleve.

IL-2 Sturmovik: Birds of Prey X360

IL-2 Sturmovik: Birds of Prey PS3

IL-2 Sturmovik: Birds of Prey X360 X360 PS3 DS PSP

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 4. september 2009
  • Plattform: Xbox 360
  • Utgiver: 505 Gamestreet
  • Utvikler: DiP Interactive

IL-2 Sturmovik: Birds of Prey PS3 PS3 X360 DS PSP

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 4. september 2009
  • Plattform: PlayStation 3
  • Utgiver: 505 Gamestreet
  • Utvikler: DiP Interactive

Kommentarer (11)

Forsiden akkurat nå

Til toppen