Anmeldelse

Lego Harry Potter: Years 1-4

Dette er først og fremst for fansen.

De har begynt å bli en årlig begivenhet disse Lego-spillene fra utvikleren Traveller's Tales. I løpet av de siste fem årene har vi sett de velkjente historiene og personene fra Star Wars, Indiana Jones og Batman på en helt ny og sjarmerende måte i legoform. Derfor er det ikke noen overraskelse at Harry Potter nå føyer seg inn i rekken av megalisenser som kan oppleves på nytt i et lekent univers.

Gode gamle Galtvort

Lego Harry Potter: Years 1-4 begrenser seg til innholdet i de fire første fortellingene om den magiske lille gutten, noe som er forståelig siden filmsagaen spillet baserer seg på ikke er ferdig enda. Skal vi ta Traveller's Tales historie i betraktning vil vi nok se de resterende årene i legoform om ikke så alt for lenge slik de tidligere har gjort med både Indiana Jones og Star Wars.

Som med de andre Lego-spillene følger Lego Harry Potter: Years 1-4 filmenes oppbygging. De som har sett filmene vil kjenne igjen mange av scenene i spillets utallige halvt morsomme, halvt teite mellomsekvenser. Har du også tidligere spilt noen av de andre Lego-spillene fra før vet du stort sett hva du kan forvente deg. Her harseleres det både med Lego og Harry Potter på en lekende måte, og om du har god kjennskap til fortellingene vil du få mest utbytte av sekvensene. De karikaristiske figurene uttrykker seg kun gjennom små grynt og overdrevne ansiktsuttrykk i det som blir en slapstickkomedie for alle aldre.

I spillet er hvert av de fire årene delt inn i seks forskjellige brett som alle er basert på ikoniske øyeblikk fra filmene. Du får redde Sirius fra det høyeste tårnet i Galtvort, følge etter edderkoppene inn i den forbudte skogen, redde deg selv fra dementorene som truer deg på livet og svømme blant havfolket i et forsøk på å redde vennene dine. Underveis i brettene må du løse gåter, bekjempe fiender og bruke figurenes trylleformler og unike egenskaper til å bryte ned, og bygge opp igjen legoklosser for å komme deg videre. Det finnes også ti bonusbrett og en brettbygger i trollmansbanken Flirgott som du får tilgang til fra Lekke Heksekjel, spillets hubområde. Der får du også mulighet til å spille brettene du tidligere har spilt og å kjøpe ting fra butikkene i Diagonalmenningen.

Du drar fra brett til brett ved å bevege deg gjennom Galtvort, den store skolen hvor det meste av spillets innhold skjer. Og når jeg sier stor mener jeg stor. Hadde det ikke vært for spøkelset som guider deg fra det ene brettet til det andre og den store blå pilen som indikerer hvilken dør du skal gå til hadde jeg gått meg vill hele tiden. Her får du utforske alle de kjente klasserommene og uteområdene fra filmene på leting etter hemmeligheter mens utallige elever og lærere i legoform befolker områdene.

Ekstrem samlemani

I likhet med de andre legospillene utnyttes folks samletrang på mesterlig vis. Du samler først og fremst på de små legomyntene som spretter klingende og fristende ut av så og si alt du rører på din vei, men du kan også lete etter nye legofigurer, redde elever i nød, finne biter av de forskjellige husflaggene og finne gullfargede og røde legobrikker. Du kan deretter bruke legomyntene du har samlet opp til å kjøpe legofigurene du har funnet eller oppgradere trylleformlene dine til å få nye egenskaper. Det er så å si umulig å få tak i alt ved første gjennomspilling fordi du mangler en del egenskaper, formler og spillbare legofigurer som kreves.

Har du samlemani vil du antageligvis ha et elsk/hat-forhold til spillet, for selv om det kan være gøy å lete etter alle de skjulte gjenstandene blir gleden dempet av hvor frustrerende spillet tidvis kan være.

Frustrasjon er nemlig ett av nøkkelordene som beskriver spillets helhet. Spillet klarer rett og slett ikke å forklare deg hva du skal gjøre i situasjonene det putter deg i. La oss ta et eksempel: en type gåteløsning som ofte blir brukt er å finne tre ingredienser som du putter i en gryte som så blir til en trylledrikk. Første gang jeg møtte en slik gåte ante jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg ble løpende rundt i brettet og skyte trylleformler på alt og alle til jeg endelig snublet over en av de tre ingrediensene. Dette skjedde hver gang jeg kom over en ny type gåte, noe som resulterte i at jeg ble frustrert. Hvis jeg døde under disse kaotiske periodene hadde ikke det så mye å si, siden alt jeg mistet var et par legomynter.

Forvirrende trylleformler

Inkluderingen av flerfoldige trylleformler er det som i hovedgrad skiller Lego Harry Potter: Year 1-4 fra de tidligere legospillene. Mellom de forskjellige brettene måte du delta i undervisningstimer på Galtvort. Her lærer du forskjellige trylleformler som du trenger for å komme deg videre i spillet og som kan åpne lukkede ting i tidligere brett.

Problemet med trylleformlene er at spillet sjelden gir noen forklaring om hvilken formel som vil virke i hvilken situasjon. Jeg fant meg selv i å veksle mellom formlene og prøve de på alt som var synlig i rommet før jeg endelig, rent tilfeldig, snublet over en formel som virket. Dette er en traurig prosess siden det kan være en busk eller person mellom deg og objektet du skal utføre formelen på, noe som resulterer i at formelen treffer noe annet en det du vil. Et annet problem med formelbruken oppstår hvis man står mellom to plasser hvor man skal kaste en formel. Spillet vil da velge det stedet som er nærmest uten at det nødvendigvis er det rette stedet.

Alternativt kan man holde inn B-knappen og peke Wiimoten på skjermen for å lete etter områder hvor formler vil kunne virke. Områdene blir da markert med en ring før spillet automatisk finner den riktige formelen og utfører den. Med dette har altså utvikleren greid å inkludere den gamle og nitriste pek-og-klikk-tradisjonen, hvor man sitter og leter lenge etter den riktige løsningen på gåten ved å klikke på alt mellom himmel og jord. Det hjelper heller ikke at pekeren synes å hoppe vilkårlig rundt på skjermen og generelt er et vanskelig beist å få kontroll over.

Når som helst kan en venn hoppe inn i spillet og spille sammen med deg, noe som heldigvis gjør spillet mye mer artig å spille. For selv om det ofte kan bli kaotisk er det forferdelig morsomt å samle ting sammen. Flerspillerdelen kan av en eller annen grunn ikke spilles online men jeg tror nok at det vil være mer tilfredsstillende å spille dette spillet sammen i samme rom.

Lekende estetikk

Representasjonen av Harry Potters univers er fargerik og godt gjennomført, befolket av gule, karikerte men gjenkjennelige legofigurer som løper rundt deg til en hver tid. Alt virker magisk og lekende, noe det absolutt burde gjøre med et så fiksjonsrikt utgangspunkt. Spillets lyd er dessverre ikke like vellykket. Musikken er tatt direkte fra filmene, men det virker som om de bare har tatt et titals spor. Disse sporene spilles om og om igjen til det kjedsommelige i løpet av de tolv timene det tar å runde spillet. Skal du så etterpå gå tilbake og finne alle hemmelighetene vil du nok raskt føle trangen etter å finne muteknappen på fjernkontrollen.

Snøftene og gryntene som er sjarmerende og passelige i mellomsekvensene blir til vanviddsdrivende lydeffekter når de i spillets gang repeteres nesten hvert femte sekund. Greit nok at det er mange elver på Galtvort men de kunne da i det minste ha hatt litt strengere disiplin på elevenes støynivå. Hvis du samtidig sitter litt fast i spillet og vandrer tilfeldig rundt i verden blir lydeffektene om mulig enda mer irriterende.

Spillet er også tettpakket av små og store bugs, noe som er særs problematisk i Wii-utgaven siden den ikke kan oppdateres med en patch. To ganger i løpet av spillet frøs det uforklarlig slik at jeg måtte manuelt skru av konsollen min, og under en mellomsekvens var det ikke lyd. Figuren min setter seg ofte fast i busker og kratt slik at jeg må skifte til en av de andre figurene som er med meg for å komme meg videre. Av og til skjer det også for mye på skjermen, noe som resulterer i hakking. Disse problemene gjør ikke spillet uspillbart, men er likevel problemer som et ferdig spillprodukt absolutt ikke bør ha.

Konklusjon

Lego Harry Potter: Years 1-4 er perfekt for deg som har ekstrem samlemani siden du da lett kan synke inn flere titalls timer i spillet. Problemene er mange, alt fra kontrollproblemer til mangelfull forklaring av spillelementer til repeterende og irriterende lyd. Hvis du likevel kan se forbi dette vil du finne et spill som vil gi deg utallige timer med samling, utforsking og leting, kanskje helst med en venn. Personer med Harry Potter-feber vil nok få aller mest ut av de utallige referansene og gjenkjennbare områdene, og det er ingen tvil om at dette er et spill først og fremst for fansen. Så får resten av oss heller krysse fingrene for at Traveller's Tales polerer de tre siste årene en smule mer.

Siste fra forsiden