Anmeldelse

LittleBigPlanet Karting

Karting med Sackboy er gøy, men ikke imponerende.

LittleBigPlanet-serien har vært en stor suksess for Sony og utvikler Media Molecule. Ikke bare har spillene hatt høye salgstall, men de har langt på vei lykkes i å skape et bredt samfunn av kreative sjeler som – ved å bruke seriens fremragende kreative verktøy – stadig produserer endeløse mengder med nytt kvalitetsinnhold til titlene. LittleBigPlanet er ganske enkelt stort, og da må serien selvsagt ha sitt eget gokartspill.

Alle større, barnevennlige spillserier med respekt for seg selv har allerede en eller flere runder med kappkjøring under beltet. LittleBigPlanet Karting er Sony og Media Molecule sitt forsøk på å kombinere sjarmen og populariteten til LittleBigPlanet med United Front Games sitt gjennomført solide ModNation Racers.

En følelse av gjenkjennelse

Fra det øyeblikket stemmen til Stephen Fry vasker over stua, kjenner jeg LittleBigPlanet-følelsen senke seg. Den kjente briten veileder meg gjennom en kjapp opplæringsdel, før den klassiske pappbrune pod-menyen dukker opp. En liten tanke sniker seg inn i meg; hadde ikke Sackboy sittet og glist i en gokart, kunne dette lett ha vært en av forgjengerne. United Front Games har åpenbart gått langt for å bevare stilen og sjelen til LittleBigPlanet, og det er jeg glad for.

Historien er like banal som alltid. En gjeng med gokartkjørende tyver kalt «The Hoard» har ankommet verdenene og er iferd med å stjele alt de kommer over for å stue det vekk på et hemmelig sted. Som sin egen Sackboy er det spilleren sin oppgave å kjøre om kapp med disse tyvene, gjenvinne det som er stjålet og stoppe «The Hoard» fra å skape flere problemer. Det hele oppleves like grunt og lite inspirerende som det høres ut, og da hjelper det heller ikke at den normalt så spreke humoren ikke er helt tilstede. Noen vil argumentere med at historien ikke er viktigst i et LittleBigPlanet-spill, men det fører til at historiemodusen i stor grad består av å pløye seg gjennom innholdet.

Da hjelper det at brettene er gode og meget varierte. Spilleren kjører og slåss gjennom kjente og kjære områder fra forgjengerne, samt flere nye; alle med sine egne særpreg i kjent LittleBigPlanet-stil. Banedesignet kjennes jevnt over bra ut, og det introduseres hele tiden nok variasjon i form av andre spillmoduser enn kappkjøring. «Battle Mode», stjeling av egg, hopping over kaker og ødelegging av brannbiler er bare noen av de forskjellige brettene man må igjennom. Det er åpenbart gjennomført, men jeg likevel sitter med en følelse av at noen av banene mangler litt sjel. Kanskje en følge av at jeg vant de fleste løpene ganske enkelt, for så å dra videre til neste område uten videre investering. Det kan også komme av at noen baner virker litt tomme, og at man ofte blir kjørende nokså rett fram over lengre tid. Banene er bra, men ikke minneverdige.

Solid kjøring med elementer av kaos

Kjørefølelsen i LittleBigPlanet Karting sitter godt. Om man drifter i svingene for å skaffe seg turbofart, hopper over hindre, gasser eller bremser har man god kontroll, og det er som regel spilleren sin feil om noe går galt. Er man uforsiktig kan man ende opp med å krasje i brennende objekter, syre, monstre og andre farer som midlertidig setter en filledukke og dens kjøretøy ut av spill. Gripekroken fra LittleBigPlanet 2 returnerer i Karting, og kan brukes i enkelte tilfeller for å slenge seg over avgrunner, unngå feller, finne hemmelige veier og mer. Litt gøy, men ikke altfor spennende.

Som i de fleste gokartspill er det også våpen å plukke opp mens man kjemper om edle trofeer. Her kan man finne raketter, forskjellige former for miner, sjokkvåpen, samt våpen som på den ene eller andre måten skyter spilleren framover i banen. Selv om enkelte av våpnene er interessante, mangler de noe av den sjarmen man finner i Mario Kart-serien. Til tider er det også veldig tett med våpen spredt over en bane. Dette blir et problem når det nærmest konstant regner varmesøkende raketter over førsteplassen. Den eneste formen for forsvar er å sikte bakover med et oppspart våpen. Skulle man derimot ha brukt opp sitt arsenal, kan man til tider belage seg på å bli stanset mange ganger. Frustrasjonen kan da nå skyhøye nivåer, spesielt etter at man har ledet gjennom nesten tre runder. For all del, kaos er en viktig del i et spill som dette, men våpendesignet fører gjerne til overdreven urettferdighet.

Det er mulig jeg er for vant til spill som Mario Kart og Crash Team Racing, som begge har kjente persongalleri, for jeg klarer ikke helt engasjere meg i konkurransen når jeg kjører mot datastyrte motstandere i LittleBigPlanet Karting. Det føles rett og slett som om motstanderne ikke har nok karakter; de er bare plasser jeg kjører mot. Når historiemodusen heller ikke byr på de største utfordringene, faller mye av moroa med enspiller vekk. Da er det godt at LittleBigPlanet Karting egentlig er fokusert på flerspiller og kreativitet, for det er her alt potensialet ligger.

En verden av deling og kappløp

LittleBigPlanet er kjent for sin omfattende skapemodus, der spillere kan bruke dype og kompliserte verktøy for å lage helt egne baner og spillmoduser. Disse verktøyene returnerer i Karting med mange flere muligheter, der innførselen av full 3D antakelig er det mest spennende. Jeg skal ikke late som at jeg fikk satt meg inn i alt – nyhetene er for mange og verktøyene for kompliserte – men selv en nybegynner som meg kunne lage en helt enkel bane på fem minutter, med et hav av ting som kunne tilføyes banen senere. Dessverre for meg tar det altfor lang tid å lage noe skikkelig bra, og enda lenger tid å sette seg inn i alle mulighetene ved spillets verktøy. Det kreves en helt egen form for tålmodighet, men for de som har den tålmodigheten er skapemodusen fantastisk.

Ønsker man ikke skape noe selv, er selvfølgelig muligheten der for å prøve andre spilleres baner. En liten svipptur online, og potensialet med LittleBigPlanet Karting viser seg med en gang. Selv før utgivelse var det kommet en modus der man styrte tanks som sloss om soner, store, avanserte, flotte kappløp og annet spennende. Spillet oppfordrer hele tiden til deling og anmelding av brett, noe som fører til at det er lett å finne ny, god underholdning. Liker man et brett, kan man sette det som favoritt og følge skaperen så man vet når han eller hun legger ut noe nytt. Skulle leting gjennom lister være kjedelig, kan en ganske enkelt velge «Quick Play,» så finner spillet automatisk en bane med høy rating som også har spillere på seg. Det siste er viktig, for om man går inn på et brett uten spillere, ender man ofte opp med å kappkjøre mot kun datastyrte motstandere.

Når man spiller LittleBigPlanet Karting – både på nett og alene – kan man samle opp scorebobler og premier som er gjemt utover brettene, for slik å få tilgang til nye gjenstander. Disse gjenstandene kan man – i ekte LittleBigPlanet-stil – bruke til å tilpasse både egen gokart, Sackboy og egne brett. Tilpassingsmulighetene på gokarten er ganske imponerende. Man kan forandre rattet, formen på gokarten, utseendet på dekk, om gokarten skal sveve eller fungere som beltebil, om den skal se ut som en zeppeliner, en slange, en lastebil eller en brødskive. Det er disse mulighetene som gir spillet et mer personlig preg, og som gjør at det å spille online blir ekstra morsomt.

Konklusjon

LittleBigPlanet Karting er et bra spill, selv om det ikke når helt opp. Kontrollene sitter nærmest sømløst, og kjøringen i seg selv føles gjennomført og er utvilsomt morsomt, selv om våpnene fører til hakket for mye kaos. Banene og spillmodusene er varierte og bra laget, men kan til tider være litt tomme og lite minneverdige. Historiemodusen er bare der for å gi innhold til de som skyr nettet, og, selv om brettene er bra, føles det litt tamt og sjelløst; nesten som om enkeltspillerdelen kun er der for å vise mulighetene og forberede spilleren på konkurransen online.

Nettdelen virker til gjengjeld og være like omfattende som tidligere. Det er litt vanskelig å dømme denne siden av LittleBigPlanet Karting. Hvis spillet finner sin fanskare, kan mengden variert innhold være nærmest endeløs; hvis ikke kan det hele bli litt platt. Selvsagt kan en alltids sette seg ned og lage egne storslåtte baner, men dette er både tidkrevende og vanskelig å sette seg inn i. Det krever tålmodighet. Mulighetene er der uansett, og det finnes knapt noen annen serie som tilbyr samme verktøy som LittleBigPlanet.

LittleBigPlanet Karting er bra. Det er gøy å spille med venner, gøy å pusle med skapemodusen og enda morsommere å teste baner på nettet. Alene er det dog litt lite engasjerende, selv om det tekniske bak spillet fungerer godt. Er en glad i gokartspill eller veldig kreativ av seg, vil nok LittleBigPlanet Karting være et godt valg. Det er et spill med enormt potensial, og mange av problemene kan løses av brukerlagd innhold på nettet.

LittleBigPlanet Karting PS3 PS3 7/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 12. november 2012
  • Plattform: PlayStation 3
  • Utgiver: Sony Computer Entertainment
  • Utvikler: United Front Games

Kommentarer (6)

Forsiden akkurat nå

Til toppen