Anmeldelse

NBA Jam

Hvorfor er ikke basketball og NBA slik som dette i virkeligheten?

NBA Jam-eventyret startet i spillehallene i 1993, med et spill som kunne underholde stumpen av opptil fire spillere samtidig. Jam kom senere ut på en rekke konsoller og i ulike versjoner. Det var rett og slett en hit, signert gode, gamle Midway. Nå er det EA Sports som har sikret seg merkevaren, og de ønsker å levere den samme arkadefølelsen på nytt med NBA Jam anno 2010 til Nintendos Wii. Det klarer de da langt på vei også, men dette er i aller høyeste grad et spill som nytes aller best i godt selskap!

Masse luftige svev.

Boom Shakalaka!

I NBA Jam er omtrent alt av realisme og regler kastet ut av vinduet. Dette er laget med mye humor, og setter fokuset på rask moro. Derfor er det bare såkalt goaltending som ikke er lov i Jam. Det vil si når forsvaret stopper skudd som er på en nedadgående bane mot kurven – slikt gir poengstraff. Ellers er det bare å slå seg løs. Litt spøkefullt sagt er dette basket slik det faktisk burde vært. Kjapt, småvilt og hensynsløst i to mot to-oppgjør!

Det hele starter med «Jam Camp», der du får en grunnleggende gjennomgang av hva du faktisk kan gjøre med Wii-moten i dette spillet. Godt er det, for mulighetene er ganske mange – i hvert fall om du ønsker å vinne med stil. Likevel er grunnspillet ganske så simpelt. Du har en knapp for pasning, og en tostegs bevegelse med kontrollen for en real dunk. Dunkene er noe av det beste og mest givende i NBA Jam, og jeg er glad for at kontrollen er såpass presis at det ikke er noe problem å få godfølelsen når man smeller ballen i kurven. Gjerne med et par akrobatiske eskapader på veien opp!

Akkurat dette er selve kimen til at dette er et spill som er verdt pengene dine. Det sprer tonnevis av glede når du lykkes, og med litt trening er det slett ikke vanskelig å få til fantastiske angrep med poeng som belønning. Jeg tok i hvert fall meg selv i å smile småsleskt ganske så ofte, og da har EA Sports så absolutt gjort jobben sin.

Spillmekanikken blir du raskt vant til. Man har forsøkt å balansere gameplayet så godt det lar seg gjøre. Det vil si at visse defensive grep nøytraliserer visse offensive finter, slik at man må reagere og agere. På denne måten blir NBA Jam aldri et spill det du vinner ved å trykke vilt på knappene. Du må dytte, snappe og blokkere på riktig tidspunkt om du skal lykkes. Samtidig må du kjøre finter, pasninger og skudd ganske så kalkulert for at kampen skal vinnes. Ja, av og til er det mulig å ha flaks – men i lengden må man vite hva man driver med.

For noen blikk!

Bygg karrieren

Karrieremodusene i dette spillet er av det ganske simple slaget. I den klassiske kampanjen er det bare å måke på med kamp etter kamp og slå deg opp og frem i sirkuset. Laget kan ha to spillere på parketten, men du kan selv velge dine favoritter. LA Lakers med Bryant og Gasol er kanskje litt vel forutsigbart, men det er et valg som garantert vil gi deg mye moro.

Hvis du blir lei av denne karrieren (den er litt ensformig alene) er det bare å hoppe over på «Remix Tour». Denne er litt mer interessant, og du vet aldri helt hva som venter deg rundt neste sving. Dessuten blir banespillet kraftig krydret av at du kan plukke opp objekter som endrer attributtene til spilleren din. Det vil blant annet si superfart eller at spilleren plutselig blir 20 centimeter høy. Modusen minner veldig om det klassiske NHL Arcade, og da er det vel kanskje overflødig å skrive at «Remix Tour» er min favorittmodus i NBA Jam. Jeg elsker når spill av denne typen kan servere overraskelser på løpende bånd, noe som igjen kan snu kampen på et nanosekund.

Det er også mulig å ta diverse utfordringer eller kjempe i sjefskamper mot kjente spillere. EA Sports har sørget for at det er mer enn nok av godbiter som kan låses opp underveis, så det er bare å forvente møter med de virkelig store gutta i NBA-historien. Her er det en rekke småmoduser som sørger for timevis med herlig underholdning, om du ikke spiller alene.

Vi går for tre.

NBA Jam er nemlig i høyeste grad et flerspillerspill. Alene er det egentlig over på et blunk, og det blir ganske lett å lese motstanderen etter relativt kort tid. Her kan man imidlertid sette seg ned fire stykker i sofaen å ha det riktig så moro. Hvis dette skal være verdt en investering er det liten tvil om at man bør være minst to menneskelige spillere for å få fullt utbytte.

Jo flere man er sammen

Når man spiller sammen i for eksempel to mot to er det som en helt ny verden åpner seg opp foran øynene dine. Kampene er kaotiske i starten, men når alle spillere begynner å få teken blir dette et sportsspill av god klasse. Igjen er det Remix-kampene som står ut i fra mengden. Her kjempes det jo ikke bare om poeng, men de mange bonusene som endrer totalt på det som skjer ute på banen. Her gjelder det å få basketballer til å brenne, eller holde inne turboknappen til lydmuren smelles i stykker. Bedre partybasket enn dette skal du lete uhyre lenge etter.

Banespillet er altså jevnt over solid, og da er morsomt å konstatere at alt rundt også holder mål. Den visuelle stilen er gjennomført og setter to streker under at dette skal være overdrevent og latterlig. Du låser blant annet opp en modus der alle spillerne har ekstra store hoder. Akkurat det passer veldig bra, siden spillerne har sine egne 2D-hoder i NBA Jam. Disse har selvsagt ulike uttrykk og vinkler, slik at de nesten ser ut som de er i 3D. Når Gasol åpner kjeften himmelhøyt og dunker med krøllehåret i alle retninger, ja da er det ikke annet å gjøre enn å småfnise.

Saklig.

Grafikken får god støtte av lyden. Her serveres lydspor etter lydspor med lettbent hip-hop som passer perfekt til den tilbakelente, men samtidig kule, settingen. Så har vi da også ikonet Tim Kitzrow som kommentator. Han hadde også jobben i det første spillet, og serverer herlige fraser som Boom Shakalaka og From Downtown hele spillet igjennom. Det er nok mang en nostalgiker som setter ekstra stor pris på at denne mannens innsats fortsatt er en del av NBA Jam.

Konklusjon

NBA Jam er verken stort eller revolusjonerende, men det gjør en god jobb å bygge på følelsene det originale spillet klarte å skape i blant annet spillehaller i 1993. Det er uavansert, men samtidig ikke helt uten dybde i banespillet. Grepene du tar kan utlignes, på samme måte som dine triks kan kontres av motstanderen. Selve gameplayet er fylt til randen av humor og ekstremt rask moro, spesielt «Remix Tour» imponerer. Sistnevnte er perfekt for dere som falt pladask for NHL Arcade.

Det er imidlertid viktig å huske på at dette spillet først og fremst skinner når dere er flere som hygger dere sammen. Alene klarer jeg ikke helt å sitte i time etter time og mose datamostandere, men når minst ett annet menneske slenger seg i sofaen sammen med meg tar NBA Jam helt av. Da er det et partyspill av god kvalitet. Så gjør et forsøk, kjør på med The Monster Jam!

PS! NBA Jam kommer også til Xbox 360 og PlayStation 3 senere i november.

Siste fra forsiden