Anmeldelse Ninjatown

Storartet ninjakrig

Ninjaer og smådjevler braker sammen i en fengende strid om søte godsaker.

Den japanske ninjaen har gjennom årene blitt en gjenkjennelig skikkelse for mange gamere. Som spesialtrente snikmordere var de mestre i kamp og spionasje, og skal ha spilt en betydningsfull rolle under borgerkrigene som fant sted i Japans sengoku-periode. Det er mye uvisst rundt ninjaenes historie, og som et resultat av dette er mange verker som beskriver krigerne og deres eksistens preget av mystikk og overdrivelser. I spillenes verden blir ninjaene gjerne portrettert som nærmest umenneskelige drapsmaskiner; de behersker et utall forskjellige kampteknikker, og flyr rundt sine sjanseløse motstandere som om de var illsinte veps.

Til tider blåses ninjaenes ferdigheter så til de grader ut av proporsjoner, og man føler at det ikke er noe menneskelig med de supersoniske skapningene som spretter rundt på skjermen – noen ganger blir det for voldsomt, og man spekulerer seg muligens frem til at et fnugg av avbalansering ville vært på sin plass. Og nettopp det får man av de hyggelige ninjaene som setter livet på spill i krigen mot den ondsinnede Mr. Demon og hans legion med smådjevler.

Kampen om den hellige kakeoppskrift

Nå lurer du kanskje på hvordan et spill som omhandler en viss Mr. Demon og en gjeng med krakilske smådjevler kan virke avbalanserende sammenlignet med andre ninjaspill. Forklaringen er enkel, og går ut på at ninjaene og djevlene i Ninjatown er modellert etter en aldeles bedårende serie med fargerike kosedyr og figurer fra designerstudioet Shawnimals. Personligheten og væremåten til figurene går hånd i hånd med deres utseende. For eksempel dreier den største konflikten i spillet seg om hvem som skal ha kontrollen over de livsviktige sukkerlagrene i ninjaenes hjemby Ninjatown, og den hellige kakeoppskriften som er selve grunnlaget for de koselige krigernes blomstrende økonomi.

Ninjaene er selv mest opptatt av å menge seg i kaker og andre sukkerholdige godsaker, og later egentlig ikke til å være spesielt kampvante, i kraftig motsetning til den snikende skikkelsen vi vanligvis forbinder med ninjaen. De kosedyraktige figurene blir likevel tvunget til å organisere sin egen hær, og det er denne du får kommandoen over. Selv er du en gammel og krokete ninja med langt, grått skjegg, og rundt deg har du en flott gruppe av strateger og hjelpere som gir deg gode råd før du drar ut i felten. Alderen til tross er du i god form, og du føler deg godt ivaretatt av hjelperne, som er like interesserte i å diskutere smaken av sukkerkaker, som å detaljere hvilke muligheter de ulike enhetene på slagmarken gir deg som øverstekommanderende.

Allerede før du har blitt kastet ut på din første slagmark gir spillet deg en god og varm følelse innvendig, for samtalene med rådgiverne er morsomme, og det er festlig hvor oppspilt de små krabatene blir når de får snusen i at en gjeng sukkersyke smådjevler er på jakt etter søtsakene deres. Krigen er like rundt hjørnet, men den barnslige humoren og de artige figurene gjør det vanskelig å ikke trekke på smilebåndet.

Alle tiders ninjakrig

Ninjatown er et sanntidsstrategispill av Tower Defence-typen, noe som vil si at målet på hvert brett er å hindre horder av motstandere fra å nå et bestemt mål, som kan være en statue midt på brettet, eller en sti som leder inn i et viktig område du er satt til å beskytte. Dersom et visst antall fiender når målet sitt, taper du spillet og blir gjort til spott og spe blant de andre ninjaene. Hvis du derimot leder troppene dine til å gjøre kål på alle angriperne før de kommer frem til målet, går du seirende ut av slaget.

Det gjelder til enhver tid å holde angriperne i sjakk, og ikke minst utplassere de riktige ninjaene på de riktige delene av brettet. Det finnes nemlig mange forskjellige ninjatyper, og hver av dem spesialiserer seg på ett bestemt område. Noen er raske på labben og kan forfølge selv de raskeste djevlene, mens andre er store og sterke, eller er i besittelse av svære blåserør som utgjør en real trussel for motstandere som kommer flygende inn mot slagmarken.

Siden ninjaene dine holder til i hus, og er begrenset til å holde seg i nærheten av disse, blir et av de viktigste gjøremålene i spillet å sørge for at du bygger disse tilholdsstedene på gunstige beliggenheter. Da man aldri er helt forberedt på hvilke fiender som vil angripe på de forskjellige brettene, blir det raskt til at man må prøve seg frem med ulike bygninger og strategier før man finner nøkkelen til seier. Men ettersom Ninjatown er en veldig dynamisk spillopplevelse med brett som er raskt unnagjort, er ikke dette noe problem.

Det er snarere underholdende å prøve seg frem med forskjellige fremgangsmåter, for det finnes alltid mer enn ett vis å beseire smådjevlene på. Skulle slagene likevel vise seg å være i vanskeligste laget, har man muligheten til å sette pause på spillet, og ta et dykk i konsulentninjaens enorme samling av informasjon, som kaster lys over en rekke punkter relatert til både egne og fiendtlige enheter. På overflaten fremstår ikke Ninjatown som et veldig dypt spill, men synet bedrar – de mest effektive ninjaene er ikke alltid de som imponerer mest ved første øyekast.

Supersleipe ninjatriks

I tillegg til den utradisjonelle fremstillingen av ninjakrigerne, inneholder Ninjatown flere morsomme overraskelser. Gameplayet er fylt med små elementer som du gradvis blir kjent med etter som du kommer lengre i spillet, og blant de snodigste av disse finner vi en samling eldgamle superkrefter som gamleninjaen – altså du – engang for lenge, lenge siden brukte i kampen mot det onde. Men grunnet mange år med fred, har de fleste av teknikkene dessverre gått i glemmeboka, og gamleninjaen strever derfor med å snappe gammel viten opp igjen.

De forskjellige superkreftene blir sakte men sikkert gjort tilgjengelig for bruk, men du kan bare benytte deg av dem når du virkelig er i godhumør, noe som utelukkende skjer etter at ninjaene dine har knertet nok smådjevler. Det tar gjerne litt tid før du kommer så langt, men det er til gjengjeld veldig fornøyelig når du endelig får ta kreftene i bruk. De kan du bruke til å blåse fiendene vekk fra fronten, fryse tidens gang, eller kauke ut et øredøvende krigsrop som forårsaker en kraftig økning i ninjaenes allerede sterke kampmoral.

Forøvrig er det ikke bare hos de kjempende ninjaene at kampmoralen stiger; stemningen hos deg som spiller gjør også et kraftig byks når du tar superkreftene i bruk, da du blir klar over hvor viktig de kan være for slagenes utfall, og gjør at du som øverstkommanderende føler deg involvert i kampene på et mer direkte plan.

Når man er i det sleipe hjørnet, kan man også gjøre livet surt for de angripende styrkende ved å plassere ut søte, små ninjababyer som sjarmerer smådjevlene ned i sneglefart, eller slenge forpestende avføring etter dem, slik at de er halvknekte allerede før de når frem til ninjasoldatene dine. Som du sikkert skjønner, er ninjakrig langt fra noen spøk – her er alt lov, og artig er det.

Hånd i hånd med DS

Et problem som ofte går igjen blant håndholdte spill, er at man føler den visuelle biten blir oversimplifisert, og spillopplevelsen innskrenket av maskinvarens begrensninger. Denne fellen unngår Ninjatown problemfritt, for selv om den enkle og todimensjonale grafikken ikke er den mest avanserte, passer den fortyllende godt sammen med de lisensierte Shawnimals-figurene, som på sin side kjennetegnes av varme farger og fantasifulle former, fremfor haugevis av små detaljer. De leverer spillet i form av gameplay som er strategisk, men slettes ikke umulig.

Kontrollen sitter også som smurt; du beveger kameraet raskt og presist ved hjelp av pilknappene, mens du undersøker enheter, reiser bygninger og gir ordre med pekepennen. Den enkle grafiske stilen gjør at spilltempoet holder seg der det skal selv når slagmarken kryr av djevler og ninjaer, og glad, oppmuntrende musikk gjør sitt for å holde på stemningen. Ninjatown er så godt som fritt for irritasjonsmomenter, og fremstår for meg som et usedvanlig fengende og gjennomført strategispill.

Konklusjon

I Ninjatown klaffer det aller meste så bra som man i det hele tatt kan forvente at det klaffer i et strategispill for en håndholdt spillkonsoll. Måten det blander velbalansert strategi med herlig humor er aldeles beundringsverdig, og gjør at spillet helt sikkert vil gå rett hjem hos de aller fleste som setter seg i skoene til den øverstkommanderende gamleninjaen. Krigen mot de sukkerhungrige smådjevlene er av god lengde, og er delt opp i mange små slag som ofte er avgjort innen få minutter. Dette passer utmerket i et håndholdt spill, og gjør Ninjatown til et ypperlig spill å trekke frem i friminutt eller på bussen. Det er dessuten et av de mest «plukk-opp-og-spill»-vennlige strategispillene jeg har stiftet bekjentskap med, uansett plattform.

Og for all del, hvis du ikke er spesielt begeistret for ninjaer generelt, gi likevel Ninjatown en sjanse. Krigerne du treffer her er energiske og kamplystne, men på en helt annen og mer hyggelig måte enn hva du er vant med fra andre spill.

Diskuter artikkelen i forumet

Vurdering


Ninjatown DS DS 9/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 28. november 2008
  • Plattform: Nintendo DS
  • Utgiver: SouthPeak Games
  • Utvikler: Venan Entertainment

Forsiden akkurat nå

Til toppen