Anmeldelse Overlord II

Ondskapen seirer

I Overlord II lønner det seg ikke å være snill.

Onde krefter er i ferd med å ta over riket, og du er den eneste som kan stoppe dem. Vent, det ble litt feil. Det er jo du som leder de onde kreftene.

Jepp, det er på tide å leke ond hersker igjen, og sette ditt mørke preg på en fargerik Fable 2-parodi av en fantasiverden full av feite og dekadente romer-kloner, miljøgale hippie-alver og stokk dumme bønder som hentet ut fra en «historisk» Monty Python-film. Overlord II følger tett i forgjengerens slemme fotspor, og leverer et herlig «leke-ond»-spill med massevis av humor.

Muahahahahaa!

Det hele starter med at du er et lite barn, i den kalde vinterlandsbyen Nordberg. Uheldigvis er det ingen av de lokale innbyggerne som liker deg. De kaller deg heksegutt, og fryser deg ut av samfunnet. Kanskje det har noe med de mørke klærne og de lysende, gule øynene dine? Uansett hva som er grunnen finner du raskt noen som setter større pris på en slem liten gutt. Du blir nemlig oppdaget av noen gremlins-aktige smådjevler, som er overbevist om at du kan bli en god, ond leder. Sammen rømmer dere fra Nordberg, til et stort, underjordisk kompleks, hvor du sannsynligvis bruker resten av oppveksten på ond hersker-skole. Deretter er du klar for å hevne deg på alle, og ta over verden!

Det første målet på agendaen blir å ta over makten i Nordberg, noe du rett og slett gjør ved å skape så mye mye kaos og problemer som overhodet mulig. Verktøyet ditt er en personlig hær av smådjevler, som er langt farligere enn de ser ut. De følger etter deg over alt, og kan kontrolleres uavhengig av figuren din (enten ved hjelp av den ene stikka på håndkontrolleren eller ved hjelp av musen, avhengig av plattform og kontrollsystem).

Djevlene kommer i fire forskjellige fasonger. De brune djevlene, som du får tilgang til først, er ryggraden i arsenalet ditt. De har ingen særegenskaper, men er både sterke og hardføre, og dermed utmerkede fotsoldater. Røde djevler kan kaste ild på fienden, men er fysisk sett svært svake. De er med andre ord effektive på avstand, men ikke særlig gode når fienden kommer for nærme. Grønne smådjevler kan skjule seg i busker og kratt, og kaste seg over intetanende fiender for å dolke dem i ryggen. Blå smådjevler kan svømme, og har i tillegg den hendige egenskapen at de kan vekke døde kamerater til live igjen.

Djeveltaktikk

Smådjevlene kan deles opp i grupper, eller møljes sammen i én eneste stor haug. Noen ganger er førstnevnte lurt. Grønne djevler kan for eksempel plasseres i skjul, mens du bruker brune djevler for å lokke fiendene i klørne deres, og kanskje har en samling blå og røde djevler bak kamphandlingene, for artilleristøtte og eventuelle helbredelser. Andre ganger er det like greit å bare kjøre på med en stor styrke, og satse på at eventuelle blå djevler klarer å gjenopplive de som faller i kamp.

Ved å tilby fire forskjellige typer djevler, hver med unike egenskaper, gir spillet en viss taktisk dybde, og det er mulig å løse de ulike kampsituasjonene du havner i på svært elegante måter. Samtidig opplever jeg det ofte som litt stressete å kontrollere flere grupper smådjevler samtidig, og ender som oftest opp med enkle løsninger så lenge spillet ikke tvinger meg til noe annet. Merkelig nok tar det forresten veldig lang tid før du får tilgang på alle de forskjellige smådjevlene, noe som begrenser taktikkmulighetene i deler av spillet.

Underveis vil djevlene dine få erfaring og bli bedre til å slåss, samtidig som de vil plukke med seg våpen og rustninger som de finner på slagmarken. Dermed blir det raskt lurt å slutte å tenke på dem som kanonføde, og passe på at de overlever så lenge som mulig. Heldigvis er det nå mulig å gjenopplive døde smådjevler mellom oppdragene, slik at det ikke er like frustrerende å gå på tap som det var i forgjengeren. Da var det lett å la seg friste til å restarte hele oppdrag om man mistet noen av sine beste «menn», mens her har man et litt mer avslappet forhold til døden.

Å gjenopplive falne djevler koster imidlertid sjeler, og jo høyere nivå en død djevel har, jo flere sjeler koster det å gjenopplive ham. Sjelene, som du får fra falne fiender, fungerer også som reserve – om du skulle gå tom for en type sjeler, vil du ikke kunne tilkalle flere smådjevler av den typen før du får høstet flere. Dette kan til tider være litt problematisk. Du vil sannsynligvis alltid ha nok brune sjeler, men det kan lett bli få av de andre typene, og noen ganger er spillet laget slik at du bruke en spesiell type djevel for å komme videre, så det lønner seg å være forsiktig.

Du kan selvsagt også slåss litt selv, som i et hvilket som helst tredjepersons actioneventyr, og underveis får du også mulighet til å oppgradere figuren og utstyret ditt slik at du kan gi smådjevlene støtte når det trengs. Generelt har Overlord II mengder av oppgraderingsmuligheter, så du føler hele tiden at ting går fremover med deg og det onde imperiet ditt. Du får til og med en dame (eller to) etter hvert, som stadig vil ha deg til å bruke massevis av de sårt opptjente/stjålne pengne dine på unyttige møbler og annet dekorativt tullball. Spillet er med andre ord ikke helt urealistisk.

Overlord II Windows

Overlord II X360

Overlord II PS3

Overlord II Windows Windows PS3 X360

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 26. juni 2009
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: Codemasters
  • Utvikler: Triumph Studios

Overlord II X360 X360 PS3 Windows

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 26. juni 2009
  • Plattform: Xbox 360
  • Utgiver: Codemasters
  • Utvikler: Triumph Studios

Overlord II PS3 PS3 Windows X360

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 26. juni 2009
  • Plattform: PlayStation 3
  • Utgiver: Codemasters
  • Utvikler: Triumph Studios

Kommentarer (0)

Forsiden akkurat nå

Til toppen