Anmeldelse

Puzzle Kingdoms

Ny suksessblanding?

Folkene bak Puzzle Quest er tilbake med nok en spennende sjangerblanding.

Infinite Interactive har virkelig funnet seg en egen nisje i spillmarkedet. Det hele begynte med Puzzle Quest: Challenge of the Warlords, som tok det vanedannende hjernetrimgameplayet fra spill som Bejeweled, og kombinerte det med et overraskende dypt rollespill. Her reiste du rundt i en fantasiverden full av monstre, og hver gang du møtte noen som ikke likte oppsynet ditt ble kampene avgjort på ved å kombinere fargede krystaller. Etter Puzzle Quest fikk vi Neopets: Puzzle Adventure (hvor handlingen ble satt til Neopets-universet og Bejeweled ble byttet ut med Othello) og Puzzle Quest: Galactrix (som tok konseptet ut i rommet).

Skal vi slåss?

Mitt kongerike for litt strategi

Nå har vi fått nok et spill i samme sjanger, nemlig Puzzle Kingdoms. Denne gangen er det strategi som blandes med hjernetrim, og konseptet høres like genialt ut som det opprinnelige Puzzle Quest-konseptet. Man tar et strategisk krigsspill hvor du får bygge hærer og erobre byer, og hver gang dine styrker kommer i kontakt med fiendens styrker utkjempes slaget som et hjernetrimspill. Det er bare én ting som er litt dumt: Utviklerne har tydeligvis ikke hatt tid til å implementere noen strategi i strategidelen.

I begynnelsen virker det greit. Du får kontroll over en helt, som kan rekruttere ulike typer soldater og sendes rundt i et lite kongerike for å erobre byer og ta knekken på en fiende som sitter og venter i andre enden av kartet. Det er simpelt, men det gjør tross alt ikke noe i den tidlige fasen av spillet. Her gjelder det jo først og fremst å bli kjent med systemene, slik at man kan klare seg bedre når ting begynner å skje.

Det viktigste systemet som må mestres er selvsagt kampsystemet, og det er faktisk ganske genialt. Handlingen foregår på et spillbrett fullstappet av ulike typer symboler, og du og motstanderen din tar turer på å flytte symboler rundt på brettet. Ved å manipulere brettet slik at tre eller flere symboler av samme type kommer i kontakt med hverandre, vil disse forsvinne og nye fargesymboler faller ned fra toppen. Ett enkelt trekk kan skape flere kombinasjoner og kjedereaksjoner.

Her er bueskytteren klar til angrep, mens bonden får seg en smell

Når du skaper slike kombinasjoner får du den magiske energien fargesymbolene representerer. Slik energi brukes til å gjøre styrkene som du har med deg klare for angrep. En bueskytter trenger for eksempel to enkle kombinasjoner av grønne bladsymboler (eller én stor kombinasjon på fire eller flere bladsymboler), og så er den klar. En ridder trenger tre kombinasjoner av hvite kors, en goblinkriger trenger to røde flammekombinasjoner, og så videre.

Når en eller flere enheter har fått energien som trengs for et angrep, trykker du bare angrep-knappen, og så angriper de fiendens enheter. Jo flere enheter som er klare til angrep samtidig, jo bedre blir angrepet. Du bruker forresten turen din når du angriper, så hvis du ser et trekk som kan gi deg noen pene kombinasjoner kan det være smart å ta det først, slik at ikke motstanderen får det når det blir hans tur. Ulempen er selvsagt at du kan bli angrepet selv, og dermed miste de angrepsklare soldatene dine før de i det hele tatt får gjort noe fornuftig.

Rom for taktikk

Kampsystemet viser seg raskt å gi gode muligheter for taktikk. Ser du at fienden trenger blå vannsymboler for å gjøre den beste enheten sin klar til kamp, kan det for eksempel lønne seg å prøve å hindre ham i å få matchet slike symboler selv om du i utgangspunktet ikke har særlig bruk for dem selv (overskuddsenergi går til helten din, som kan bruke den til å kaste magiske formler). Også oppbyggingen av styrken din spiller en viktig rolle. Hvis du bare kjøper fire utgaver av den dyreste enheten du har tilgjengelig vil tre av dem sannsynligvis ikke få gjort særlig mye, etter som de trenger samme type energi, og pent må vente til den første har fått fylt opp sitt energilager før de kan få noe.

Disse taktiske elementene gjør at kamp i Puzzle Kingdoms raskt blir vanedannende. Kampsystemet er også en god del mindre kaotisk enn det vi finner i Puzzle Quest: Galactrix, til glede for de som synes det ble litt for mye stress i det forrige spillet fra Infinite Interactive. Det er ikke vanskelig å bli sittende å spille kamp etter kamp etter kamp, fordi det er så moro.

Her får jeg en kombinasjon.

Det skal Puzzle Kingdoms prise seg lykkelig for. Problemet er nemlig at det strategiske gameplayet aldri blir særlig mer avansert enn det var helt i starten. Du får aldri flytte flere hærer samtidig, og fienden vil alltid sitte rolig og vente på deg i stedet for å foreta seg noe som helst selv. Du kan putte inn enheter som forsvar for de forskjellige byene du erobrer, men de vil aldri bli angrepet så det er nesten fullstendig meningsløst (med mindre du bare ser på dem som en slags reservestyrke).

Mye kan tyde på at spillet har blitt nedskalert i forhold til den opprinnelige planen. På det offisielle forumet forteller spilldesigner Steve Fawkner at testerne synes det var forvirrende når fiendene også kunne flytte tropper, og da har man tydeligvis valgt å fjerne hele greia i stedet for å finne en løsning som fungerte bedre (eller spilltestere som vet hva strategispill handler om). Resultatet er at Puzzle Kingdoms egentlig bare blir en eneste lang serie med slag, uten noe av interesse mellom disse slagene.

Ettersom slagene i seg selv er såpass spennende, klarer spillet fint å underholde en stund. Det har også noen minispill basert på samme system som slagene, men med mer spesifikke utfordringer. Ved å løse disse minispillene skaffer du tilgang på nye typer enheter, helter, magiske gjenstander og formularer. Dessuten må du spille et minispill for å låse opp nye deler av enspillerkampanjen. Men på tross av dette blir spillet ensformig før det hele er over, og det blekner dermed i forhold til originalversjonen av Puzzle Quest.

Strategikartet.

Mye tyder også på at utviklerne har hatt et svært lavt budsjett for dette spillet. Bare noe så enkelt som ulike spillfigurer å velge mellom mangler – her kan du velge mellom en kvinnelig og en mannlig figur, og det er det. Også i forhold til flerspiller har man tatt et skritt tilbake fra Puzzle Quest. Her er det ingen nettbaserte flerspillermuligheter overhodet, og spillerne må ta turer for å slå hverandre på samme maskin og med samme mus. Jeg har egentlig ikke noe å utsette på verken grafikk eller lyd, men heller ikke her virker det som utviklerne har hatt de store budsjettene å boltre seg i.

Konklusjon

Det å blande strategi og hjernetrim virker i utgangspunktet som en glimrende idé, med tanke på hvor godt sjangerblandingen i Puzzle Quest fungerte. Men Infinite Interactive har ikke utnyttet seg godt nok av konseptet i Puzzle Kingdoms. De har nemlig glemt å gi oss noen strategi i det hele tatt, og resultatet er at spillet arter seg mer som en lang rekke kampsekvenser enn en ekte blanding av to spilltyper. Dette betyr igjen at det blir ensformig etter hvert, på tross av at kampsekvensene faktisk fungerer veldig godt. Puzzle Kingdoms er en lettvekter av et spill, som takket være de vanedannende kampene vil tilby en god porsjon underholdning, men som kunne vært langt bedre og mer interessant om utviklerne faktisk hadde gitt oss et reellt strategisk gameplay.

Puzzle Kingdoms er ute for PC, Wii og DS. Vi har kun testet PC-versjonen, som kan kjøpes fra Direct2Drive og Steam.

Diskuter artikkelen i forumet

Siste fra forsiden