Anmeldelse

Ratchet & Clank: All 4 One

Denne gangen har radarparet noen bolter løs.

Det er ni år siden den dynamiske duoen Ratchet & Clank først forente sine krefter, og siden den gang har serien tatt flere spillmekaniske vendinger for å vedlikeholde appellen. Den forrige PS3-tittelen, A Crack in Time, introduserte spennende nye elementer som full bevegelsesfrihet mellom spillområdene og friske puzzle-idéer i form av tidsmanipulasjon og selvduplisering. Det er derfor med skuffelse jeg konstaterer at Insomniac Games nå velger å skjære bort mye akkumulert substans og i stedet velger å servere et vaklende halvfabrikat som minner mer om en billig tilleggsfunksjon.

Sprelsk flerspillerfest

Fargerike farer fordrer fartsfylte forsvarsmanøvre.
Fargerike farer fordrer fartsfylte forsvarsmanøvre.

Dette seneste tilskuddet i den forrykende spillserien, Ratchet & Clank: All 4 One, har riktignok mange av de umiskjennelige bestanddelene på plass. Diverse lumske og velartikluerte kreasjoner vikler som vanlig det spretne radarparet inn i kompliserte, ambisiøse planer i en actionkarusell av bisarre våpenoppgraderinger, fiendemangfold og høyenergiske kampscenarier. Insomniacs streben etter fornyelse har imidlertid denne gangen kulminert i noe så uoriginalt som en flerspillerorientert affære hvor opptil fire aktører kan delta på skjermen samtidig, enten lokalt eller over Internett.

Spilling over nettet fungerer ved at du velger blant påbegynte omganger og fritt hopper inn og ut etter eget forgodtbefinnende, eller du kan selv være vert for et forhåpentligvis kompetent lag av treffsikre medspillere. Om du foretrekker enspillertilværelsen kan du selvsagt også kjøre på som solokombattant med Clank på slep som tidligere, men både strukturen og grensesnittet er konstruert rundt flerspillerfunksjonaliteten. Dette manifesterer seg for eksempel i at flere av fiendene kommer med noen slags skyteskiver som påfører skade når den fylles med nok skudd, og jo flere som skyter jo raskere fylles den.

Luftige mellometapper hører også med.
Luftige mellometapper hører også med.

I tillegg finnes det fiender man for eksempel kan distrahere ved å gå inn i skuddlinjen slik at andre kan angripe bakfra, og man kan også samarbeide ved å kaste hverandre over hindringer ved hjelp av den nyttige «støvsugeren» man er utstyrt med i spillet. Denne kan man for øvrig også benytte som gjenopplivingsredskap for falne kamerater.

Hjelpesløst kaotisk

Det høres kanskje moro ut på papiret, og en liten stund er det jo festlig å finne sin plass i det lille ferdighetshierarkiet. Den spontane selvorganiseringen, vittige uhell og det tilnærmet parodiske kaoset tilsetter en ny smak til Ratchet & Clank-oppskriften, men den varer ikke så lenge. Det er nemlig påtrengende åpenbart at det allerede bråkete konseptet ikke er en egnet plattform for utagerende flerspillerlek. Grunnen er ganske enkelt at flere spillere hever aktiviteten på skjermen til et nivå som egentlig sprenger grensen for hva formatet kan håndtere. Å holde blikket festet til spillfiguren din mens virvelvindene av fortettet fargekaos feier over skjermen er en øvelse som krever nærmest overmenneskelig koordineringsevne, i alle fall tidvis. Flere enn én gang forsvant figuren min fullstendig for senere å dukke opp igjen som ufrivillig martyr mellom brede, kryssende prosjektilbaner.

Et annet problem er at usolidariske og freidige medspillere uten lagånd stjeler bolter og andre tiltrengte goder uten å nøle, og alt du kan gjøre er å prøve å holde tritt for å sikre videre overlevelse. Det er også lett å føle seg som et femte hjul på vogna, da ildkraften fra fire spillere ofte blir i overkant mye i forhold til utfordringene underveis. Spillets generelle struktur føles rett og slett ikke presist nok justert og tilpasset for lagspillet. Mestrings- og progresjonsfølelse blir vrient å utvinne, spilleglede renner bort i det uoversiktelige visuelle rotet, og det hele føles ufokusert og sjelløst.

Bossene er fremdeles biomekaniske skjønnheter med genetiske skavanker.
Bossene er fremdeles biomekaniske skjønnheter med genetiske skavanker.

Enkeltspillerfunksjonen har en svakt formildende effekt ved at den bedrer orienteringsevnen, men den foregår jo på samme arena. I praksis oppmuntres man til å unngå denne, blant annet ved at fiendene selvsagt blir mer uoverkommelige og at man også blir nødt til å sette sin lit til Clanks delvis defekte kunstige intelligens under samarbeidsoppgavene. Uhensiktsmessig kameraføring er et annet problem som forgifter opplevelsen og gjør seg gjeldende både i enspiller- og flerspillermodusen. Å bli drept av bildeutsnittet er noe som burde høre fortiden til i plattformverdenen.

Likevel, når alt dette er sagt har Ratchet & Clank: All 4 One i rettferdighet et stødig spillteknisk fundament som i alle fall delvis kommer til unnsetning og berger tittelen fra undergangen. Kontrollsystemet sitter fremdeles som et skudd, humoren er fremdeles poengtert og velformulert og grafikken er godkjent selv om den er merkbart mindre gjennomført enn i den forrige tittelen. En relativt stor variasjon i omgivelser, motstandere og leketøy sikrer også et minstemål av interesse og sjangermessig appell. Dette er likevel ting vi i utgangspunktet forventer av serien, så det er vanskelig å la være å sitte igjen med følelsen av at dette er et skritt ned på ambisjonsstigen for den California-baserte utvikleren.

Konklusjon

Ratchet & Clank: All 4 One representerer formodentlig et forsøk på å favne bredere enn seriens lojale fanbase, men Insomniac har gjort et dumdristig grep ved å satse alt på flerspillerkortet. Det hadde vært et velkomment supplement til en enspillermodus, men klarer etter min mening ikke å stå på egne ben som en selvstendig spilltittel. Flerspillerfokuset og arkadepreget gir verket en helt annen dynamikk som krever et mer ukritisk og tilbakelent sinnelag for å kunne fungere.

Et sjeldent tilfelle av sivilisert lagarbeid.
Et sjeldent tilfelle av sivilisert lagarbeid.

For dedikerte fans av serien vil nok spillet fremstå som fragmentert og uinspirert der det smetter inn i den anonyme mengden spekulative og billige forsøk på å profittere på en solid merkevare. Jeg vil dog bemerke at Ratchet & Clank: All 4 One på ingen måte er en katastrofe rent teknisk, det er bare det at spillet føles som et lite svik mot dem som har basert forventningene sine på seriens tidligere innovative fremstøt. Skuffelsen kommer hovedsakelig av at spillet representerer en retning og utvikling som ikke løfter serien til nye høyder.

De noe mindre hengivne vil imidlertid kunne finne underholdningsverdi i den lokale flerspillermodusen i lystig lag og med latteren sittende løst.

Ratchet & Clank: All 4 One er i salg kun for PlayStation 3.

Vurdering


Ratchet & Clank: All 4 One PS3 PS3 5/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 19. oktober 2011
  • Plattform: PlayStation 3
  • Utgiver: SCEE
  • Utvikler: Insomniac Games

Kommentarer (8)

Forsiden akkurat nå

Til toppen