Da det første Skate kom i 2007 ble det hyllet som nyskapende og unikt, da spesielt rent kontrollmessig. Du følte virkelig at du hadde kontroll over rullebrettet ditt, samtidig som det hele var forankret i enn viss realisme. Oppfølgeren kom halvannet år senere, men denne gangen var det ikke snakk om kvantesprang når det kom til gameplay. Du kunne i det minste hoppe av brettet og bruke apostlenes hester, uten at det var veldig bra løst. Nå er Skate 3 her, og intervallene mellom spillene begynner å bli ganske tett. Spørsmålet er om idretten skateboard forsvarer en såpass hyppig oppdateringsfrekvens?
Gledens hovedstad
Etter å ha rullet som en gal mann i flere uker med Skate 3 er svaret på det spørsmålet «ja». EA Black Box makter å fornye og utvikle merkevaren såpass at det er interessant å nok en gang leve det avslappende livet som skater. Denne gangen er settingen helt ny. Vi starter vårt eventyr i oppdiktede Port Carverton. Her er skating guds gave til menneskeheten, og aggressive sikkerhetsvakter er en saga blott. I Port Carverton kan du utfolde deg fritt, og dermed havner kreativiteten og leken i sentrum for spillopplevelsen. Akkurat denne latente gleden for idretten løfter helt klart spillet, den kunstige rebellmerkelappen gjorde i hvert fall ikke veldig mye positivt for Skate 2.
Dermed er bordet fulldekket for deg som liker rulling på fire små hjul. Det hele starter med en skateskole, for de som er litt rustne eller nye til serien. Her er det trener Frank som er sjef, spilt av den velkjente skuespilleren Jason Lee (My Name is Earl). Med sin bakgrunn som proffskater er det ikke noe i veien med troverdigheten, selv om humoren ikke alltid treffer spikeren på hodet.
Premissene for Skate 3 er relativt klare. Du blir sentral i et team som starter et nytt skateboardmerke, og det er din jobb å skaffe PR for den nye varen. Det gjør du ved å fullføre oppdrag. Klarer du oppdrag når du stadig nye salgsmål. Dette har også en annen konsekvens, du får nye medlemmer til et lag av skatere. Dermed blir du på en måte en lagkaptein, og du kan endre utseende og utstyr på samtlige skatere i stallen din.
Den mest praktiske følgen av dette er at du får selskap. Du kan når som helst ringe opp kolleger for å jamme litt, men det mest interessante er lagkonkurransene. Her må du velge ut kolleger som skal prestere sammen med deg, det være seg jamming for poeng eller et skikkelig race. Selv om de styres av en kunstig intelligens er det moro å kunne dele seiersbyrden med andre, da får man i hvert fall en liten følelse av å være en del av noe litt større.
Likevel er ikke den nevnte kunstige intelligensen riktig sterk nok til at lagspilling i enspillerdelen blir helt smertefri. Skatere, både kolleger og rivaler, viser ikke alltid en like god forståelse for yrket sitt. Frontkollisjoner er det aller største problemet, det virker ikke som øyebruk er den kunstige intelligensens sterkeste side. Jeg synes forståelsen for bevegelsesmønstre og problemløsning blir for svak på dette punktet – selv om slike hendelser ikke er utbredt er de like fullt frustrerende og til tider irriterende.
Introvert
Det er imidlertid deg selv du som oftest holder fokus på, og det å være skater har blitt litt annerledes i Skate 3. Tre vanskelighetsgrader gjør at du hele tiden kan tilpasse spillopplevelsen i forhold til egne ferdigheter. På det letteste kommer du raskere opp i fart, du hopper høyere, holder lettere balansen og man «limes» lettere til objekter der man for eksempel skal «grinde». Hardcore er den rake motsetning, her justeres både fart og fysikk slik at den grå massen inne i skallen må jobbe på et langt høyere gir. Da blir det til gjengjeld så mye herligere å klare utfordrende trikskjeder også, opplevelsen blir mer euforisk. Jeg elsker simpelthen prinsippet om at øvelse gjør mester.
Flere har nok forventet et mer sensasjonsjagende og urealistisk Skate denne gangen, et spill som nærmer seg galskapen i Tony Hawk-serien. Har det blitt slik? Vel, både ja og nei. I enkelte av Port Carvertons tre distrikter er det muligheter for særs høye hopp, og ganske ville triks. Skate 3 makter likevel å holde bakkekontakten, til en viss grad, i hvert fall om du spiller på høyeste vanskelighetsgrad. Dessuten krever det sin mann å lande etter lange svev, her gjør fysikken en god jobb. Spillet blir aldri 100 prosent realistisk, men jeg synes ikke overdrivelsene ødelegger spillet på noen måte.
Selv om byen kunne vært litt større, tok det ikke lang tid før jeg følte meg hjemme i Port Carverton. Jeg er spesielt glad i havneområdet, og et slags steinbrudd der du kan være særs kreativ. Fokuset på såkalte skateparker virker også å ha blitt skarpere, og når du fritt kan flytte rundt og bytte ut objekter på banen er det nesten bare fantasien som setter grenser for hva du kan få til. Jeg trives imidlertid best utendørs, og med en vennlig lokalbefolkning skal du være ganske kald for å ikke like deg i Port Carverton.
Det er imidlertid ikke det å skate fritt rundt som først og fremst driver frem Skate 3, det er jakten på stadig mer oppmerksomhet – og dermed salg av brett. Utfordringene er mange, og de fleste er velkjente. De klassiske er jo å ta bilder og filmer på bestemte steder, mens du gjør ulike triks. Videre kan man utfordre ekte stjerner eller kjøre voldsomme kappløp i spektakulære miljøer. Denne gangen har du ikke bare muligheten til å klare utfordringen, du kan «drepe» den også. Klarer du litt mer enn det som strengt tatt er nødvendig blir nemlig utfordringen «drept» og du får flere solgte brett som et resultat.
Nye braser
Du får også noen nye oppgaver å kose deg med. Blant de ferske øvelsene finner vi «1UP», «Domination» og «Own the Lot». I den første kjemper du med en proff om å klare de beste triksene innen en tidsfrist, hver bokstav representerer ett totalpoeng – førstemann til tre vinner. Lagkonkurransen «Domination» går ut på å «eie» så mange utnevnte steder som mulig, igjen har man en tidsbegrensning. «Own the Lot» er en samling av øvelser på et visst sted, der du må klare dem alle for å «eie» stedet. Nyvinningene er velkomne og krydrer så absolutt spillet – likevel er det ingen av de som makter å ta en pallplass når det gjelder favorittaktiviteter i min bok.
Triksene er stort sett de samme i Skate 3 som i sin forgjenger, selv om vanskelighetsgrader setter større krav til deg som spiller. Den kanskje største nyheten er darkslide, der du sklir over for eksempel et gelender med gripsiden ned. Mulighetene er allerede mange etter de to første spillene, og som vi har vært inne på er det kontrollene som definerer Skate-serien. Venstre spake kontrollerer personen på brettet, mens høyre spake tar seg av fotbevegelsene som igjen gir triks. Akkurat dette er fortsatt like organisk som tidligere, bevegelsene føles naturlig i forhold til det du faktisk presterer – og når du først har lært det gigantiske triksbiblioteket kan du kjede sammen noen svært imponerende serier.
I Skate 2 fikk du muligheten til å hoppe av brettet og løpe rundt. Dette var ikke spesielt godt løst, men akkurat det har fått seg et løft i Skate 3. Det å spasere og springe føles mer naturlig og flyten er langt bedre. Dessuten skal det litt mer til før vår skater går fullstendig på trynet denne gangen. En litt bedre balanse gjør at man ikke skraper opp alt av hud når brettet forsvinner under beina, og det er meget positivt. Skikkelig tryning er selvsagt fortsatt mulig, men du får ikke så mye av den irriterende snublingen.
Du kan også være litt GTA-slem og slå ned de mange vennlige fotgjengerne med brettet ditt. Hvorfor dette er lagt til er uklart, men det kan være deilig å utdele en ørefik til fyren som plutselig dukket opp rett foran det store hoppet du skulle ta. Videre er det mulig å «skremme» bort fotgjengere i nærheten, noe som er svært nyttig i situasjoner der du trenger fart og plass.
Nektar for øret
Som sine forgjengere preges Skate 3 av sin bunnsolide lyddesign. Samspillet mellom hjul, kulelager og brettet er helt fenomenalt for øret, og lydene forandrer seg hele tiden i takt med underlaget. På toppen av morsomme kommentarer fra kjente og ukjente får vi servert en fin variasjon av musikk som et stemningsskapende bakteppe til triksingen din. EA svikter aldri dine ører, aldri!
Det visuelle har den samme flyten som lyden, og Port Carverton er langt lysere og innbydende i forhold til New San Vanelona i Skate 2. Rent teknisk er ikke utviklingen voldsom, men jeg synes animasjonene har blitt hakket hvassere. Man har også maktet å lage en by som virker mer variert og balansert enn i tidligere spill. Minuspoeng deles ut til spillmotoren for lastepausene. Såfremt du ikke bare skater fritt rundt er de svært mange, om ikke veldig lange.
Det er ingen tvil om at EA Black Box har høye ambisjoner for Skate 3 som et flerspillerspill, og det åpner jo lagkonkurranser for på glimrende vis. Du kan nemlig kose deg glugg i hjel på nett med dette spillet, og ta utfordringer og vise frem dine triks til andre nettspillere i Port Carverton. Her kan man både samarbeide og konkurrere, og tjeneste Skate.Feed hjelper deg med å holde alt som skjer i flerspillerbiten organisert.
Du kan også lage egne skateparker og laste dem opp for deling, det er altså flere måter å bli berømt på i Skate 3. Nå har ikke vi testet i verdener full av andre spillere, siden de store masser ikke har sluppet til ennå, men det vi har sett er i hvert fall lovende. Skate 3 kan bli en like stor klassiker på nett, som når man spiller alene – hvis ikke enda større. Da får det heller være at de lokale flerspillermulighetene er heller skrale.
Konklusjon
EA Black Box har maktet å levere nok en frisk spillopplevelse med Skate 3. En helt ny og innbydende by gjør det lett å vase rundt i timer på jakt etter sinnsyke hopp og steder for de store kombinasjonene. En liten skjerv av realismen har kanskje forsvunnet, men vanskelighetsgradene gjør at dette hentes bra inn igjen. Både helt ferske og garverede spillere bør kunne nyte Skate 3 like mye, ulike ferdigheter til tross.
Nettbiten sørger for enda lengre levetid, og de mange mulighetene skal i teorien sikre at det er en stund til Skate 4 kommer ut. Jeg klarer ikke å se hvordan man kan endre dette produktet radikalt uten å ødelegge det – men unntak av å gi oss en helt ny by, selvsagt. I mellomtiden er det bare å kose seg i Port Carverton, gjerne sammen med et knippe rullevenner.
