Anmeldelse WarioWare: Do It Yourself

Givende spillskaper

Et kjærlighetsbrev til kreative sjeler.

I sin endeløse jakt på å utvide sin nå enorme brukerbase, har Nintendo opp gjennom årene eksperimentert med en rekke utradisjonelle utgivelser, både i form av spill og maskinvare. Noen av disse produktene har vært store suksesser for den japanske giganten, mens det for andre har vært nærmest umulig å finne sin plass på markedet. Av de byksene som har fungert best på spillfronten, finner vi den skrullete WarioWare-serien, som har for vane å overrumple oss med hysterisk, velfungerende humor og en heftig mengde mikrospill.

– Men så sprut da, for svingende!
– Men så sprut da, for svingende!

Det var mitt første møte med denne serien på Game Boy Advance som gjorde meg klar over den kolossale forskjellen mellom mini- og mikrospill, og jeg har siden den gang hatt en umiskjennelig forkjærlighet til sistnevnte. De minimalistiske aktivitetene passer meg utmerket, da jeg som travelt opptatt student finner stor glede i det faktum at jeg faktisk ikke trenger bruke mer enn fire-fem sekunder på å jafse i meg en sverm av fluer, eller gjøre noen frekke steg på dansegulvet.

I WarioWare: Do It Yourself får du nok en gang anledning til å gå berserk med denne givende underholdningsformen, men på en helt annen måte enn tidligere. I stedet for å kunne boltre deg i mikrospill laget av den kreative gjengen hos Intelligent Systems, har turen nå kommet for å fylle de Nintendo-ansattes støvler. Det stemmer – i WarioWare: Do It Yourself har utviklerne gitt deg ansvaret for den storstilte produksjonen av de elleville mikrospillene. Og oppgaven, den takler du akkurat slik det måtte passe deg.

Wario skifter retning

Som de foregående utgivelsene går Do It Yourself rett på sak. Som nyansatt hos Warios lugubre utviklerstudio, blir du kastet rett inn i en veiledningsprosess ledet av en hjelpsom assistent ved navn Mona. Hun forklarer deg på effektivt vis hvordan studioets tredelte utviklerverktøy fungerer, men likevel går det fort et par timer før du har hørt det som skal høres angående håndholdt spillfabrikasjon. Å utdanne folk til spillutviklere er tross alt en oppgave av vesentlig omfang.

Jeg kan berolige den som synes dette høres stusselig ut med at Intelligent Systems har vært flinke til å flette sin distinktive humor inn i veiledningen; Mona nøler ikke med å gjøre narr av sin griske, tomsete arbeidsgiver, og siden det er en interaktiv veiledning det er snakk om, blir du ikke sittende å lese side etter side med tørre instruksjoner. Hadde grunnskolene vært like gode på å kombinere kunnskap med underholdning, ville vi trolig hatt langt flere professorer og forskere her i landet. Så flinke til å lære bort har utviklerne faktisk vært.

På NES ville dette utvilsomt blitt en storselger.
På NES ville dette utvilsomt blitt en storselger.

Veiledningen er morsom og lett å forstå, men vær likevel obs på at dette ikke er et spill for alle. Det er på ingen måte så dynamisk og lett å sette seg ned med som forgjengerne, og i begynnelsen må du regne med å ofre timevis på å lage små mikrospill som ender opp som noe helt annet enn det du hadde forestilt deg før du gikk til verks.

Do It Yourself kommer riktignok med omkring nitti ferdigproduserte spill, men disse er først og fremst å betrakte som eksempler på hva utviklerverktøyet gir deg mulighet til å produsere. Fokuset har blitt flyttet fra spilling til utvikling, og dette gjør Do It Yourself til en nokså annerledes opplevelse som krever både fantasi og tålmodighet, men som til gjengjeld gir deg frihet og tilfredsstillelse i lange baner.

Dyp verktøykasse

Før mikrospillene dine er ferdige og klare for å testes, må du gjennom en tredelt utviklingsprosess. Hver enkelt del er tydelig avskilt fra de andre to, og minner veldig om et enkelt program for PC eller Mac, eller en avansert videreutvikling av klassiske Mario Paint. Den første delen lar deg tegne og farge etter hjertens lyst, og du bestemmer selv hvor detaljert arbeid du vil gjøre. Om du vil gi mikrospillet et personlig særpreg, kan du bygge samtlige elementer opp fra bunnen av, uten å benytte noen av de forhåndsdefinerte figurene, gjenstandene og bakgrunnene Warios studio har på lager.

Om du noensinne har forsøkt å tegne gjenstander og figurer på den trykksensitive DS-skjermen, har du trolig lagt merke til at det i mange spill ikke er mulig å være så detaljert som man kanskje skulle ønske. Dette problemet har Wario til stor glede løst ved å la deg bruke en hendig zoom-funksjon, som lar deg forstørre gjenstandene på skjermen opp til flere ganger. Dermed er det ikke noe som hindrer deg fra å nå samme detaljnivå som utviklere av andre todimensjonale DS-titler. Dette gir en utrolig befriende følelse, som bare blir enda bedre i det du animerer det hele ved å kombinere flere like tegninger. Om det er ett DS-spill som virkelig utnytter den trykksensitive skjermen på en optimal måte, er det dette.

Skal edderkoppen mutere, rotere eller slås flat? Det bestemmer du!
Skal edderkoppen mutere, rotere eller slås flat? Det bestemmer du!

Nesten like viktig som det grafiske, er lydsiden. Delen av utviklerverktøyet som lar deg stå for denne biten av mikrospillet, gir deg også stor frihet. Her får du leke med instrumenter og lydutstyr av ulike typer, og sitter du med musikalske ferdigheter, vil du kunne komponere omtrent hva du enn måtte tenke deg. Det finnes dessverre ingen mulighet for å bruke mikrofonen til å inkludere sin egen stemme i komposisjonene, men dette er også noe av det eneste negative ved denne delen av Do It Yourself. Om du ikke er i Beethoven-humør, kan du forøvrig la assistenten din ta seg av det musikalske arbeidet, ved å fortelle hvilket humør du vil låta skal passe til.

Sist, men ikke minst kommer tredje del av utviklingsprosessen, som går ut på å definere reaksjoner, regler og kondisjoner. Et spill fungerer nemlig ikke om ingen har fastsatt hva som skal til for å vinne, eller hva som skal skje når du trykker på en av gjenstandene på skjermen. Skal hesten du har tegnet løpe ut av skjermen mens den vrinsker? Eller kanskje den skal spise gulrota som ligger på bakken? Hva skjer i så fall, hvis den spiser gulrota? Dette er spørsmål bare den som spiller har svarene på, og for å unngå forvirring, må svarene integreres i spillet. Dette høres langt vanskeligere ut enn det i realiteten er, da du både har god dokumentasjon og flotte eksempler innen rekkevidde.

Kreativ frihet?

For å virkelig bli en kløpper på hjemmesnekra mikrospill, er det ingen dum idé å prøve seg frem ved å redigere eksisterende spill. Warios studio tilbyr dessuten flerfoldige utfordringer som går ut på å nettopp endre ett element i et mikrospill, eller komme med lure tillegg til noe som allerede fungerer, slik at sluttproduktet om mulig blir enda mer underholdende. En så stor grad av frihet er normalt ikke noe man forbinder med spill på Nintendo DS, men i Do It Yourself er det ingen andre enn du som bestemmer over det som skjer på skjermen – og godt er det.

Visse begrensninger er det likevel for hva du kan gjøre med de fantastiske ideene dine. For det første kan ikke mikrospill vare lengre enn seks sekunder, noe som uansett ville vært naturstridig. For det andre, kan mikrospillene kun samhandles med ved at du trykker raskt på DS-skjermen. Det er med andre ord ikke mulighet for å kontrollere spillene med noen av knappene på systemet, og du kan heller ikke dra objekter ved å holde pennen trykt mot skjermen. Når alt kommer til alt betyr dette at du ikke kan lage særlig avanserte spill, og at du inntil videre bør glemme planen om å lage en uoffisiell Final Fantasy-oppfølger på Nintendo DS.

– Ut av vinduet med deg, din ondsinnede kirsebæris!
– Ut av vinduet med deg, din ondsinnede kirsebæris!

Do It Yourself er i stedet et verktøy som lar deg lage korte mikrospill basert på de merkeligste av ideer. Det er en gavepakke til kreative spillere med god fantasi, og selv uten et fnugg av artistiske evner, kan du gjøre mange gode sprell innenfor de fastsatte rammene. Optimalt er det om du har venner med lignende humor og smak for spill, for som så mange andre titler utgitt av Nintendo de siste årene, kommer Do It Yourself med en onlinedel som ikke er av de mest omfattende, men som helt klart utvider spillets levetid.

Vennligst gi oss infrastruktur

Onlinedelen i Do It Yourself er erketypisk for et DS-spill. Den lar venner sende og motta spill mellom hverandre, og den lar deg laste ned nye mikrospill laget av Nintendo. Dette er vel og bra, men det kunne vært så utrolig mye bedre, om Nintendos infrastruktur for nettspill ikke hadde vært så håpløst foreldet. At man trenger vennekoder for å kunne utveksle informasjon er latterlig, og at det faktisk ikke er mulig å laste opp spill for de man ikke har i vennelista, er en tragedie uten like.

Nintendo kunne lett udødeliggjort Do It Yourself om de hadde snekret i hop en database for opplastning av mikrospill laget av mennesker over hele verden. En slik database kunne eksempelvis sortert de opplastede spillene etter sjanger, land, rangering og lignende. Med et slikt system ville spillere vært sikret en nærmest uendelig strøm med mikrospill, og samtidig fått en sterk oppfordring til å stå på i utviklerstudioet. Do It Yourself er muligens det spillet på DS som legger sterkest fokus på brukergenerert materiale, og det er forferdelig trist at onlinedelen ikke står i stil med resten av innholdet.

Som spillentusiast er det bare å krysse fingrene og håpe Nintendo før eller siden får øynene opp og ser hvor bunnsolide mange av spillene deres kunne vært med en skikkelig onlinekomponent. Når den dagen kommer, forlanger jeg en direkte oppfølger til WarioWare: Do It Yourself. Spillet er som skapt for et florerende nettfelleskap av spillskapere, men kommer med så begrenset onlinefunksjonalitet at dette enn så lenge forblir en urealisert drøm.

Konklusjon

Gode spill betyr store penger – det har Wario fått med seg.
Gode spill betyr store penger – det har Wario fått med seg.

Det er svært sjelden vi ser et håndholdt spill som gir oss så mye frihet, og lar oss være så kreative som siste tilskudd i WarioWare-serien. Å referere til denne utgivelsen som et spill blir ikke helt riktig, da det i større grad er en digital verktøysamling Nintendo og Intelligent Systems har gitt oss. For utviklerspirer og kreative spillentusiaster kan dette bety uke etter uke med topp underholdning, mens det for utålmodige spillere kan være synonymt med en gedigen skuffelse. Denne utgaven av WarioWare er nemlig for den som liker å pusle og skape, og tar lite hensyn til andre.

Vær oppmerksom på at du ikke trenger all verden av artistiske ferdigheter for å lage flotte mikrospill; det eneste som kreves av deg er gjennomsnittlig forståelse for det engelske språket, litt fantasi, og en god dose tålmodighet. Oppfyller du disse kriteriene, overrasker det meg ikke om WarioWare: Do It Yourself blir en av dine absolutte favoritter på Nintendo DS.

Vurdering


WarioWare: Do It Yourself DS DS 9/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 30. april 2010
  • Plattform: Nintendo DS
  • Utgiver: Nintendo
  • Utvikler: Intelligent Systems

Kommentarer (1)

Forsiden akkurat nå

Til toppen