Anmeldelse

Wonderbook: Book of Spells

Langt ifra magisk.

Wonderbook: Book of Spells står fram som et eksempel på et spill som kunne vært så veldig mye bedre. Teknologien bak har sin sjarm, det er det ingen tvil om. Universet historien er bygd på er uendelig stort, med en enorm appell blant både små og store.

Boken ser ikke slik ut.

Dessverre feiler spillet på flere grunnleggende nivå. Til dels fordi utvikleren har laget et spill som slutter å underholde nesten før det har begynt. Mest fordi det står igjen som en skamplett på Harry Potters univers.

Interaktiv lesebok

Ved hjelp av Eye-kameraet og en Playstation Move-kontroll tas du med inn i en magisk verden. Når kameraet leser de kryptiske formene i boken dras du inn i spillet. Du får se deg selv på TV-skjermen, plassert midt i omgivelsene.

Det er Miranda Hønshøøks formelbok vi sitter med i fanget. Her skal du som fersk trollmann lære deg mange magiske formler, og må vifte det riktige mønsteret med tryllestaven (Move-kontrollen) og si trylleformelen. Dette er på mange måter en av de få tingene dette spillet greier å få til.

Teknologien fungerer, og det er få problemer å få til de rette bevegelsene. Move-kontrollen er presis, både til trylling og når man skal bla i boka. Det eneste du må passe på er å sitte i et godt opplyst rom. Kameraet trenger mye lys for å greie å registrere og lese boka.

Etter at forbløffelsen av å se spillet komme til live på skjermen har roet seg, faller underholdningsfaktoren veldig fort. Hvert kapittel presenteres på nøyaktig den samme måten. Du får først historien bak trylleformelen, etterfulgt av teori og avsluttende praksis. Når man har øvd og lenge og vel på magi, vil man gjerne bruke den på noe som er gøy og utfordrende. Oppgavene du får her er derimot kjedelige, gjentagende og veldig lite fantasifulle. Selv de avsluttende «bossene» i hvert kapittel er bare en prøvelse i timing og noen få trylleformler, og de blir aldri hverken utfordrende eller spennende.

Ikke regn med Avada Kedavra.

Det eneste som settes på prøve er timing og presisjon. Spillet krever ingen individuell tankekraft, da fortellerstemmen til alle de ulike utfordringene alltid forteller deg hva du skal gjøre. Det er ingen frihet til å bruke alle magiske triks du har lært, det er kun en måte å løse utfordringene på.

Dårlig lisensbruk

Harry Potter er en enorm merkevare. J.K. Rowling har skapt et levende og magisk univers, der hemmeligheter og spennende vesener lurker rundt i krokene. I Book of Spells er det lite vi får se og oppleve av den populære merkevaren. Jeg ser for meg at spillet hadde skapt mer entusiasme ved å bruke kjente navn som Humlesnurr, Hermine og Malfang. I stedet for å gi gamle og nye fans en del av Potter-universet man har lite eller ingen kjennskap til, kunne de heller brukt det kjente og kjære man ser på film og leser i bøkene.

Magi i din egen stue.

Historien i spillet holder ei heller samme nivå, og til tross for at man gjør den ferdig på tre korte timer var det både langtekkelig og lite appellerende. Igjen kunne utvikleren brukt merkevaren fullt ut, ikke bare fristet med den. De kunne tatt spillerne inn i magiskolen Galtvort, latt oss ta del i timene sammen med andre trollmenn og trollkvinner. Både gamle og nye fans av universet kunne fått et herlig innblikk i Harry Potters magiske verden. Man distanseres fra det kjente, og det er lite annet enn merkevaren og noen trylleformler som minner om det alle fans der ute har blitt så glad i.

Konklusjon

Wonderbook: Book of Spells er langt fra magisk. Teknologien bak forbløffer de første minuttene, men så går det sakte, men sikkert nedover.

Husk på nok lys.

Historien du tas igjennom er repeterende, platt og uengasjerende. Miranda Hønshøøk har skrevet en lærebok om trylleformler, og det er følelsen man sitter igjen med. Man leser en lærebok, pugger noen gloser og har altfor lite nytte av lærdommen man tar av boka. Hvert eneste spillbare brett er kjedelig, og når aldri et tilfredsstillende nivå av hverken utfordring eller mestring.

I stedet for å ta med spillerne inn i en bok full av magi og undring likt det folkekjære universet, skaper utvikleren bare en følelse av lengsel. Jeg skulle mye heller gjort noe sammen med alle de kjente navnene, opplevd de samme kjente stedene. Hvorfor ikke gi spillerne en interaktiv opplevelse med alt som er kjent og kjært fra Potter-verdenen? Her får vi bare en dårlig kokt restesuppe av uinteressante anekdoter om trylleformler man ikke har noe forhold til.

Wonderbook: Book of Spells er et godt eksempel på noe med veldig potensiale, men som definitivt ikke greier å tilfredsstille.

Wonderbook: Book of Spells er i salg eksklusivt for PlayStation 3, og krever PlayStation Move og PlayStation Eye.

Siste fra forsiden