Anmeldelse

World in Conflict: Soviet Assault

Amputert utvidelse

Lite nytt under solen når et stort strategispill gjenoppstår.

Min kjærlighet til det svenske strategimesterverket World in Conflict skal ikke bestrides, ettersom jeg i sin tid belønnet det med full pott her på Gamer.no. Det var et av de beste spillene i det store strategiåret 2006, og som en flott dame holder det seg godt med alderen.

Da jeg besøkte svenske Massive Entertainment i Malmø for rundt ett år tilbake, hørtes det ut som planene for utvidelsen var store. De kommende konsollversjonene og dets tilsynelatende gode kontrollsystem innehadde førsteprioritet. Etter at det svenske utviklerstudiet ble kjøpt opp av Ubisoft i fjor, falt mye av World in Conflicts videre liv i grus, og konsollversjonene (som fungerte godt da jeg prøvde dem) ble lagt på is.

Tilbake står den nedlastbare utvidelsen Soviet Assault, som også er en del av nyutgivelsen World in Conflict: Complete Edition som er å finne i butikkhyllene.

Sovjets side av konflikten

I Soviet Assault får du muligheten til å spille konfliktens andre fraksjon, Sovjetunionen, i kampanjemodus. Spillets første utgivelse lot deg også spille med sovjetiske enheter i flerspillermodus, så man blir på så måte ikke kjent med noen nye enheter. På den andre siden har aldri enhetsfokuset vært spesielt stort i World in Conflict sammenlignet med andre strategititler, så det er kanskje ikke så mye å hente der.

Krigen sett fra den sovjetiske siden følger i originalutgivelsens fotspor og beretter om livet til soldatene og pårørende med samme gode regi og gjennomtanke. Jeg sier ikke at dette er noen Hollywood-produksjon, men sammenlignet med mange andre spill er kombinasjonene av mellomsekvenser og dialoger mellom involverte troverdige og interessante, og fungerer som en slags belønning mellom oppdragene.

World in Conflict inneholdt 14 oppdrag sett fra den amerikanske siden av konflikten. Soviet Assault byr på seks fra den sovjetiske, noe som gjør at balansen mellom og nyanseringen av konflikten blir noe skjev. Dette til tross, hvert av de nye oppdragene er interessante og varierer i fra alt til artilleribeskytning til kystinvasjon av en fjordarm i Nord-Norge.

Noe spak?

Man kan med rette spørre seg om dette ikke blir for dårlig. Skal man virkelig betale penger for en utvidelse der man kun får et tillegg til historien, og ingenting til eksempelvis spillmekanikken?

Det er vel og bra å få tillegg til en allerede god historie, men for de aller fleste vil spillets levetid være svært avhengig av flerspillerdelen, og da hadde det vel vært på sin plass med en eller annen form for nyskapning her når man først skal lage en utvidelse.

På den andre siden trenger ikke slike actionfylte spill mye nyskapning så fort mekanikken fungerer. Hvis man for eksempel ser på førstepersons skytespill er det som oftest nok å kaste inn noen nye kart og våpen for å holde publikum fornøyd.

Konklusjon

Det vil være feil å si at Soviet Assault er en god utgivelse selv om den isolert sett gir et greit innblikk i Sovjetunionens side og inneholder interessante oppdrag. World in Conflict: Complete Edtion blir mer som en «Director’s Cut»-versjon av World in Conflict, og da blir det litt feil å ta betalt for Soviet Assault som utvidelse.

De strategispillinteresserte som av ulike årsaker har bodd under en stein de siste to årene har ingen unnskyldning for å stå over en mastodont innenfor sjangeren. De som allerede har spilt spillet kan nok tenke seg om to ganger før de går til et innkjøp. Hvis du likevel tenker å spille gjennom enspillerkampanjen en gang til, er det tilrådelig å gå til anskaffelse.

Diskuter artikkelen i forumet

Siste fra forsiden