Anmeldelse

Assassin's Creed: Brotherhood

Er det like gøy å snikrestaurere Roma på PC?

Snikmorderserien til Ubisoft går sin seiersgang. Først fikk vi oppleve korstogtidens Midtøsten gjennom øynene på Altaïr. Deretter viste Ezio oss renessansens Italia. Hva skulle bli det neste? Det får vi ikke svar på enda, for det var et par ting sistnevnte glemte å vise oss. Assassin’s Creed: Brotherhood tar oss med til Roma rundt år 1500. Egentlig foregår handlingen i 2012, og det er Desmond Miles som er spillets hovedkarakter. Gennom en snedig maskin kan han gjenleve Ezios handlinger fordi han er av samme blodslinje. Ubisoft har ingen problemer med å la oss glemme Desmond gjennom det meste av spillet. Det er egentlig like greit.

Ingen er trygge i romas gater.
Ingen er trygge i romas gater.

Når du er i Roma, gjør som romerne

Gjennom Animus-prosjektet tar Desmond kontroll over Ezio, og denne gangen er han ordentlig sinna. Borgia-slekta har gått til frontalangrep på hjembyen hans, og han flykter til Roma. Her har hans erkefiender tatt over makta, og det som en gang var juvelen i verdens mektigste imperium er nå bare en skygge av gammel storhet. Også snikmorderordenen er i ruiner. Ezio bestemmer seg for at dersom noe skal bli gjort, så må han gjøre det selv. Han ønsker å gjenreise æren til snikmorderne, og gjennom å kaste ut Borgia-familien skal Roma få seg en real oppussing.

Som Mikael beskrev i anmeldelsen da spillet kom ut til konsoll har mye endret seg siden Assassin’s Creed II. Som overhode av en orden har du mulighet til å rekruttere inn potensielle snikmordere og trene dem opp til å bli dine dyktige assistenter. Spillet inneholder også mengder av oppdrag og sideoppdrag. Fraksjoner skal hjelpes og bydelene skal restaureres. PC-utgaven kommer også med alt tilgjengelig nedlastbart innhold på disken, i tilfelle du finner ut at du har for lite å gjøre i Roma.

Feiende flott grafikk

Grafisk sett er det ikke spesielt overraskende at spillet ser litt flottere ut på PC. Kraftigere maskinvare gjør at man kan bli enda mer imponert over hvordan Ubisoft har gjenskapt renessansens Roma. Grafikken er ikke den mest imponerende jeg har sett i et spill, men den er skritt opp fra konsollutgaven, og jeg kan ikke finne noe å utsette på spillets estetiske presentasjon.

Se opp!
Se opp!

Når jeg gjennom flere år har kontrollert mine snikmordere med en Xbox 360-kontroller, blir overgangen til tastatur og mus litt snodig. Det tar litt tid å komme inn i systemet, men utviklerne har forsøkt å holde antall knapper til det minimale. Spillet styres i utgangspunktet med musebevegelser og det klassiske «WASD»-oppsettet, og alle handlinger utføres ved å kombinere museklikk med «E»-, «Shift»- og mellomromstasten. Til å begynne med savnet jeg konsollkontrolleren, men det tok ikke så lang tid å venne seg til det nye styresettet.

Musa er mer nøyaktig generelt, noe som gjør at det etter litt trening er lettere å styre Ezio slik du vil. På Xbox 360 skjer det litt for ofte at jeg ufrivillig styrer Ezio i feil retning. Dette blir det mindre av på PC. Denne forbedrede presisjonen gjør seg også gjeldende i kamper, da jeg opplever det som enklere å utføre kombinasjonsangrep og sende våpnene mine i retning de vaktene jeg faktisk ønsker å treffe. Dette medfører også mindre irritasjon i flerspillerdelen, men denne fordelen er jo lik for alle.

Kortere lastetider

En annen åpenbar fordel er at lastetidene er kraftig redusert. Du slipper de lange avbruddene som lett bryter illusjonen når du spiller. Flerspillerdelen går også overraskende kjapt. Du logger deg inn, velger hva slags type spill du vil spille, hvilken karakter du vil ha og vips: du er i gang. Hele prosessen tar gjerne under 20 sekunder.

Flerspiller er overraskende moro.
Flerspiller er overraskende moro.

Assassin’s Creed: Brotherhood kan også by på nye opplevelser for de som har mer avansert spillutstyr enn meg. Spillet skal støtte både 3D og flerskjermsteknologi. Nå kjenner jeg virkelig ingen som har utstyr til å utnytte dette, men for de få som faktisk har muligheten vil jeg tro at dette kan gjøre opplevelsen enda mer intens.

Konklusjon

Ezios eventyr blant snikmordere og vendettahissige naboer i gamle Roma har ikke blitt noe mindre appellerende siden november i fjor. Spillet leverer fortsatt en knallbra renessansesandkasse og oppfordrer deg på det sterkeste til å leke av hjertens lyst. Du kan legge ned et vanvittig antall timer dersom du ønsker å utforske alt som utforskes kan.

Det er få ting som skiller Assassin’s Creed: Brotherhood på PC og konsoll. Spillet er nå optimalisert mot den kraftigere hardwaren som PC-gamere besitter, noe som gjør spillet til en enda mer imponerende reise i fordums Italia. Spilleren får merkbart bedre presisjon gjennom å kunne bruke mus, og alt nedlastbart innhold ligger allerede og venter på deg på plata. I tillegg er lastetidene redusert og flerspillerdelen fungerer smertefritt, noe som ikke alltid er en selvfølge på PC.

Du trodde det holdt med et eple om dagen?
Du trodde det holdt med et eple om dagen?

Spillet byr på et hav av muligheter både gjennom flerspiller og enspiller. Men som tidligere er det fortsatt lite som er mer tilfredsstillende enn bare å friløpe rundt i de flotte omgivelsene, hoppe fra hustak til hustak og denge livskiten ut av noen irriterende vakter i ny og ne. Assassin’s Creed: Brotherhood er det første spillet i serien som virkelig mestrer sandkasseformatet, og selv om man nok kan hevde at noen oppdrag er litt repetitive så er variasjonen så stor at du kan kose deg glugg ihjel. Det er ingen grunn til å finne frem tursekken til påske, for med dette spillet har du nok underholdning til å bli sittende foran PC-skjermen gjennom hele ferien.

Vurdering

Assassin's Creed: Brotherhood

Assassin's Creed: Brotherhood Windows Windows 9/10 PS3 9/10 X360 9/10

Spesifikasjoner

  • Lanseringsdato: 18. november 2010
  • Plattform: Windows
  • Sjanger: Action
  • PEGI: 18+
  • Utgiver: Ubisoft
  • Utvikler: Ubisoft Montreal

Kommentarer (20)

Forsiden akkurat nå

Dette gjør brukerne nå

Alle brukere
Til toppen