Back to the Future Episode 2
Anmeldelse

Back to the Future Episode 2

Doc og Martys rot med fortiden har skapt en alternativ nåtid. Nå må de ordne opp.

Jeg er nok ikke den eneste som har mange gode minner fra den populære filmserien Back to the Future, som herjet kinoer og VHS-spillere verden over på åttitallet. Derfor var jeg lett å be da jeg fikk muligheten til å anmelde Back to the Future: The Game, som er den ferskeste episodebaserte eventyrspillserien fra amerikanske Telltale Games. Den første episoden, It's About Time, var proppfull av herlige referanser og nostalgisk moro, og nå får vi se om episode nummer to, Get Tannen, kan følge opp.

Traileren. Utvid

Biff er sjef

Get Tannen fortsetter akkurat der den første episoden slapp. Marty og Doc tror de har ordnet opp problemene i forbudstidens Hill Valley, og reist tilbake til åttitallet. Men her viser det seg at ting absolutt ikke er som de skal. Den alltid like plagsomme Biff har nemlig blitt en av nasjonens mektigste kriminelle, og han bruker naturligvis innflytelsen sin for å gjøre livet surt for McFly-familien. På et eller annet sted har historien med andre ord tatt en alternativ og svært uheldig rute, og sjansene er store for at den tidsreisende duoen har hatt en uvettig finger med i spillet.

Dermed bærer det tilbake til forbudstiden for å finne ut hva som har gått galt, og så forhåpentligvis rette det opp igjen. Da helst uten å ødelegge enda mer i samme slengen (en skulle kanskje tro Marty og hans eksentriske vitenskapsvenn hadde lært en lekse av alt som har skjedd, men neida).

Den første episoden leverte et hyggelig og svært nostalgisk gjensyn med to av åttitallets største favoritter, men jeg synes nøttene var litt for enkle til at den ble noen stor slager hos meg. De gode nyhetene er at episode nummer to holder den samme gode kvaliteten hva humor og fantasifulle situasjoner angår, og det er fortsatt hyggelig å være i kompaniskap med Marty og Doc. De dårlige nyhetene er at den om mulig er enda enklere enn sin forgjenger, og er dessuten kortere. De morsomme referansene som preget den første episoden er det også langt færre av denne gangen.

Våre to helter.
Våre to helter.

Resultatet er et ganske greit eventyr som varer i et par timer. Man blir raskt hektet på handlingen, og det skjer stadig noe morsomt, men når det hele er over føles det egentlig ikke som man har oppnådd noe spesielt. Det er som å se en helt ordinær episode av en god TV-serie, verken mer eller mindre.

Slapp gåtedesign

Det blir nesten feil å kalle utfordringene du får i dette spillet for gåter eller nøtter, slik som i vanlige eventyrspill. Løsningene er for det meste veldig åpenbare, og selv om de kan være artige er de aldri på noe som helst vis intrikate eller vanskelige. Derfor er de heller ikke tilfredsstillende å løse, og det er nettopp dette Telltale ser ut til å glemme i deres iver etter å lage spill for det brede publikum. Dette er eventyrspillversjonen av et rollespill med bare postmannoppdrag.

Til gjengjeld viser Telltale nok en gang at de er dyktige på å lage spillopplevelser med god humor og artige situasjoner, og den lave vanskelighetsgraden sørger i det minste for at handlingen alltid flyter fremover i et solid tempo. Det skjer stadig noe nytt og uventet, og latteren (eller smilet, i det minste) sitter løst hele tiden. Selv om litt av nostalgieffekten den første episoden nøt godt av er borte, trives jeg definitivt i selskap med Doc og Marty.

Skurken.
Skurken.

Tidligere Telltale-serier har i større og mindre grad vært preget av hyppig gjenbruk av omgivelser og figurer fra episode til episode, og Back to the Future er intet unntak. Handlingen foregår i mange av de samme miljøene som den første episoden, og vi møter mange av de samme figurene. Samtidig er det nok nytt til at det aldri blir plagsomt. Snarere tvert i mot; man blir i stedet glad i figurene og omgivelsene, og det er bare hyggelig å møte dem igjen. Det spørs selvsagt om jeg mener det samme etter fem episoder, men enn så lenge vil jeg ikke klage.

Det jeg imidlertid vil klage over er kontrollene. I anmeldelsen av episode én gjorde jeg meg ferdig med ergrelsene over hvor kronglete det er å bevege spillfiguren rundt i spillmiljøene, men denne gangen har jeg lyst til å ta for meg inventarsystemet. I stedet for å få opp en liste over tingene du har plukket med deg nede (eller oppe) på skjermen, slik som i eventyrspill designet av folk som ikke hater brukervennlighet, må du her inn på en egen skjerm for å se hva du har i din virtuelle ryggsekk. Og tro ikke at denne skjermen viser flere ting samtidig. Nei, du må manuelt skrolle deg frem og tilbake, objekt for objekt. Ikke kan du kombinere ting med hverandre heller.

Presentasjonen holder heldigvis fortsatt en høy standard. Skuespillerne (nok en gang inkludert alltid like entusiastiske Christopher Lloyd) gjør en god jobb, musikken og lydeffektene passer perfekt og selv om grafikken kanskje er hakket for tegnefilmaktig skal Telltale ha ros for animasjonene sine. Spesielt ansiktsanimasjonene er veldig uttrykksfulle og gode.

Fine shadere.
Fine shadere.

Konklusjon

Den andre episoden av Back to the Future: The Game fortsetter i samme stil som den første. Det vil si at vi får et par underholdende timer med nye eventyr for Doc og Marty, som inkluderer massevis av humor, artige dialoger og fantasifulle situasjoner. Det vi ikke får er intrikate og interessante nøtter som gir noen som helst form for tilfredsstillelse når de løses, og det er nettopp det som er det største ankepunktet mitt med denne episoden.

Det virker nemlig som Telltale er livredde for å lage noe som kan virke vanskelig for folk som ikke har erfaring med eventyrspill, og det er for så vidt et forståelig mål. Problemet er bare at ved å ta bort alle utfordringene tar de også bort gleden over å overkomme disse utfordringene, og det er jo nettopp det som er en av sjangerens grunnpillarer. Jo lavere de legger lista, jo mindre interessante blir spillene deres for de av oss som faktisk liker denne sjangeren.

Get Tannen klarer likevel å holde interessen oppe, etter som det fotsatt byr på mye underholdning. Det skjer stadig noe nytt og uventet, og selv om figurene i spillet ikke har tidenes dypeste personligheter, er de en fargerik og underholdende gjeng som det ikke er vanskelig å lære seg å like.

Episoden er med andre ord helt grei underholdning. Du vil neppe angre på at du lastet den ned, men du vil heller ikke sitte med en følelse av å ha opplevd noe stort når den er ferdig. Samtidig er det vanskelig å føle at serien ikke har tatt et steg tilbake fra originalepisoden, i stedet for å det skrittet fremover som hadde vært nødvendig for å sørge for at Back to the Future: The Game kunne konkurrere med det beste sjangeren har å by på.

Det nye Back to the Future-spillet er delt opp i fem episoder, og kjøpes i nettbutikken til Telltale.

Windows 6/10 Nokså godt

Leserne mener

Ingen brukererfaringer

Skriv din erfaring

Back to the Future: Episode 2: Get Tannen

Back to the Future: Episode 2: Get Tannen Windows Windows 6/10 Mac PS3 iPhone

Spesifikasjoner

  • Lanseringsdato: 17. februar 2011
  • Plattform: Windows
  • Sjanger: Eventyr
  • Utgiver: Telltale Games
  • Utvikler: Telltale Games

Beste priser

Kommentarer (1)

Forsiden akkurat nå

Alle brukere Dette gjør brukerne nå

Til toppen