(Bilde: Warner Bros.)

Batman har aldri vært bedre

Rocksteady avslutter Arkham-serien på utsøkt vis.

Få superhelter har tålt overgangen fra film og tegneserie til spill like bra som Batman. Arkham Asylum og Arkham City, de to tidligere spillene fra utvikler Rocksteady, var meget gode spill som ble godt mottatt av både fans og spillpressen.

Hvis vi gjør som Warner og plasserer Arkham Origins i glemmeboka, et spill som ble utviklet av et annet selskap og ikke holdt samme høye kvalitet, runder Arkham Knight av en meget god spillserie med den mørke ridderen i hovedrollen.

Den nye bilen til Batman.
Den nye bilen til Batman. Bilde: Warner Bros.

Jeg vil til og med driste meg til å si at dette er det aller beste spillet i serien. Samtidig er jeg mett, og jeg håper de lar stakkars Bruce Wayne få en etterlengtet og velfortjent ferie.

Treg start

Handlingen i spillet er satt til etter hendelsene i Arkham City. Joker er død og kriminaliteten ser ut til å roe seg ned. Helt til Scarecrow bestemmer seg for å sette kjepper i hjulene for Batman. Han har utviklet en gass som gir de frykteligste hallusinasjoner, og truer med å spre den utover hele byen.

Gotham evakueres som en følge av truslene til Scarecrow. Sammen med alle avskum og superkriminelle er det kun Batman og noen av hans venner og kompanjonger, samt tapre politi- og brannmenn som blir igjen inne i byen.

De første timene i spillet er de svakeste. Utviklerne har brukt altfor mye tid på å tvinge spillerne inn i den nye bilen til Batman, og mange oppdrag foregår i denne. Bilen er kul, ingen tvil om det, men det er ikke bilkjøring og kamper med stridsvogn jeg er ute etter her. 

Det er de kule duppedingsen, friheten til å snike seg rundt og spre frykt i intetanende kjeltringer som lokker meg. Det å sveve over Gotham i vingedrakten på jakt etter neste skurk å knekke nesen på. Litt av magien ved å bevege seg rundt i det åpne landskapet, jakte ned fiender, finne spørsmåltegnene til Riddler og være en skikkelig superhelt forsvinner inne i bilen. 

Dette er min by.
Dette er min by. Bilde: Warner Bros.

De korte, men morsomme møtene med en av gjengene til Penguin eller Two-Face raser forbi i enorm fart, og det eneste man får oppleve av den gjengen er via radioen, der de oppfordrer andre kjeltringer til å holde seg unna, nettopp fordi jeg kjører rundt i et beist av en bil. Det er også under de mest intense biljaktene og stridsvognkampene at spillet noen få ganger sliter med ytelsen.

Mørkt og dystert

Kjørefølelsen og manøvreringen av den nye bilen er imidlertid god. Du kan skifte mellom vanlig kjøremodus, samt en type tanksmodus der du kan fyre av både kanoner, raketter og maskingevær. Det kuleste med bilen er imidlertid å bruke den som utskytningsrampe for Batman. Ved hjelp av et par korte knappetrykk skytes man høyt opp i lufta, og da kan man sveve rundt i vingedrakten fram mot neste oppdrag.

Edward Nigma, aka The Riddler.
Edward Nigma, aka The Riddler. Bilde: Warner Bros.

Spillets hovedhistorie inneholder en rekke varierte og nesten uten unntak underholdende oppdrag. Etter den litt trege starten tar historien seg voldsomt opp, der den etter hvert beveger seg inn på både mørke og dystre stier. Rocksteady har ikke vært redd for å omfavne de psykologiske sidene ved Batman og hans helteliv, og viser en superhelt som ofrer det som trengs for å redde både byen sin, samt de menneskene som står han nærmest.

Kevin Conroy gjør en god jobb som stemmen til Batman. Både Nolan North og Troy Baker gir sin røst til fiender av Batman, samt at en gammel kjenning dukker opp igjen og gir oss mange uforglemmelige øyeblikk. Utover dette kan stemmeskuespillet til kjeltringene på gata og andre småroller høres flatt og uinspirert ut.

Både musikken og lydeffekter solid og passende til spillets tematikk. Visuelt er Arkham Knight uten tvil det peneste spillet i serien. De tre bydelene vi får utforske har sitt særpreg, og den mørke, klamme natten byr på mange grafiske godbiter. Og til tross for at det er gjennomgående mørkt og dystert makter utviklerne å variere områdene man beveger seg i både med lyssetting og med ulik arkitektur.

Rocksteady har også vist at det å lage en pen og åpen verden ikke trenger å bety at man på død og liv skal pakke hundrevis av timer med historie og innhold inn i spillet. Etter rundt 12 timer hadde jeg fullført historien. Da hadde gjort ferdig litt over 60 prosent av innholdet. Jeg manglet noen sideoppdrag her og der, samt en hel haug med trofeer gjemt rundt omkring av plageånden Riddler.

Han er treffsikker med denne.
Han er treffsikker med denne. Bilde: Warner Bros.

Slutten på spillet forandrer seg avhengig av hvor stor del av spillet du har fullført. Hvis du når 100 prosent  får du den lengste og mest komplette sluttsekvensen spillet har å tilby. Dette er en fin gulrot til alle de som liker å plukke med seg alt av småting som finnes i spillet.

Slag og spark

Kampsystemet i Batman er fantastisk. Det var Rocksteady som la grunnlaget for denne type kampsystem i Arkham Asylum, og selv om flere spill i etterkant har latt seg inspirere og lagd gode kopier, viser utviklerne hvem som kan dette best.

Batman slår, sparker, blokker og kontrer fiendene i en elegant ballett. Han er akrobatisk som få, og med enkle knappetrykk legger du en svær gruppe fiender i bakken på kortere tid enn det tar å få en Big Mac på McDonalds. Fiendene har en fin progresjon i utfordringsgrad, og selv om Batman kan veldig mye fra starten av introduseres nye trekk og måter å gruse fiendene på utover i spillet.

De gangene du gjør oppdrag sammen med andre superhelter gir en fin variasjon i spillet. Catwoman, Nightwing og Robin blir med å kjempe side om side med Batman. Du kan til og med velge å styre nevnte helter i kampene som skjer underveis. Man kan når som helst veksle mellom de to heltene med et knappetrykk, og byttene skjer på en veldig kul måte for alle andre enn fienden det går utover. De byr på sine egne historier som knytter seg til hovedtemaet i spillet på en fin måte, samt gir utviklerne muligheten til å utforske personligheten og psyken til Batman enda mer.

Batman i all sin prakt.
Batman i all sin prakt. Bilde: Warner Bros.

Konklusjon

Batman er beinhard, kampsystemet er finpusset til fingerspissene og oppdragene man beveger seg igjennom er varierte og underholdende. Stemmeskuespillet og dialogene passer flott til universet vi befinner oss i. Historien er velskrevet og flyter fra ett oppdrag til et annet. Man blir veldig naturlig og på en smart måte geleidet inn på gode og varierte sideoppdrag gjennom hele spillet.

I tillegg til hundrevis av slåsskamper har utviklerne også  turt å utforske og presse psyken til Batman til det ekstreme. De har ikke vært redde for å gi spillerne en moden og dyster historie, og de greier å plassere spillet flott ved siden av filmtrilogien til Christopher Nolan og mange av de mest populære tegneseriene.

Grafikken er nydelig, animasjonene flotte og Gotham har, til tross for sin dystre skjebne, aldri sett bedre ut.

Rocksteady har uttalt at Batman: Arkham Knight er det siste spillet i Arkham-serien. Hvis det stemmer gir de en god spillserie en meget god avslutning. Dette er det beste, mest komplette og flotteste spillet i serien.

Hvis du er på jakt etter et annet spill med en åpen verden er kanskje The Witcher 3: Wild Hunt noe for deg. Ønsker du et kampsystem inspirert av dette spillet er Shadow of Mordor å anbefale.

Bildene brukt i denne anmeldelsen er promobilder fra Warner, og er ikke representative for spillopplevelsen. Vår anmeldelse er utelukkende basert på PlayStation 4-utgaven.

Vurdering


"Det beste, mest komplette og flotteste spillet i serien."

Batman: Arkham Knight PS4 PS4 9/10 Windows XOne

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 23. juni 2015
  • Plattform: PlayStation 4
  • Utgiver: Warner Bros.
  • Utvikler: Rocksteady

Beste priser

På lager 295,- Til butikk
På lager 349,- Til butikk
På lager 398,- Til butikk
Ikke på lager 398,- Til butikk

Kommentarer (51)

Forsiden akkurat nå

Til toppen