Anmeldelse

Battlefield 1

Å gå bakover i tid var klokt

DICE går mot strømmen av fremtidsskytespill og tjener på det.

EA

Battlefield 1 har gått motsatt vei av sine to store skytespillkonkurrenter i år. Mens Titanfall 2 og Call of Duty: Infinite Warfare ser mot fremtiden, har utviklerne i DICE valgt å gå tilbake til første verdenskrig.

Dermed er alle moderne våpen og tekniske vidundere borte, og våpen med boltmekanisme og skjøre kampfly er i førersetet. De store kartene, med mange spillere og store områder å kjempe på, er på plass som forventet av et Battlefield-spill, og med denne endringen skiller også Battlefield 1 seg visuelt fra sine medkrigsspill.

Det er møkkete, rått og det ligger hele tiden en følelse av desperasjon i kampene. Man hører smerteskrik, jammer og det faretruende brølet fra en tanks i kampene, og ved å være modige i både det visuelle og lyddesignet har DICE greid å skape en rimelig unik og solid skytespillopplevelse.

Brutalt og rått

Pass deg for den giftige gassen.
Gøran Solbakken/Gamer.no

Det finnes ingen krig som ikke er brutal, men få har vært så brutale og altomfattende som første verdenskrig. I løpet av dens fire år kjempet 70 millioner soldater fra hele verden med og mot hverandre på flere kontinenter, fra vest i Europa til sør i Asia. Over ni millioner soldater falt i løpet av kampene, og over syv millioner sivile led samme skjebne.

Teknologiske fremskritt som automatgevær, giftige gasser, tankser og artilleri var med på å skape en brutalitet og krigføring verden aldri hadde sett før. Fotsoldater som kjempet i skyttergraver i lange, nesten stillestående kamper der kompani etter kompani med uheldige soldater ble beordret opp for å storme fienden, men som endte opp som offer for fiendens mitraljøse.

All krig er forferdelig, og for mange er skytespill som dette en merkelig form for forherligelse av noe som er alt annet enn underholdning. Men det at utviklerne i DICE har vært modige og sett bakover i tid, og ikke frem, skaper en annen stemning, og de greier også å vise en form for respekt for det som har skjedd.

Helt i begynnelsen av enspillerkampanjen får du da også et ganske brutalt første møte med hvordan krigen på frontlinjene var. Du styrer en soldat som skal stå i mot en fiende som stormer deg, og du kommer til å dø, mange ganger. Og for hver gang du dør tar du over kontrollen av en annen soldat, som også kommer til å dø. Det er grusomt, men det er samtidig et effektivt virkemiddel.

Deilig følelse!
Gøran Solbakken/Gamer.no

Etter denne grusomme prologen er de resterende oppdragene i kampanjen delt opp i fem ulike «War Stories». Disse viser historiene til fem forskjellige personer på fem forskjellige plasser. Her er du ikke den typiske supersoldaten fra andre spill som meier ned hundrevis av andre elitesoldater verden over, men kun ett av mange mennesker i en krig der en veldig stor prosentandel kommer til å dø.

Den første historien er den svakeste: Hovedpersonen er den minst spennende av de fem, og alt i alt så er kampene, med noen få unntak, ikke de beste. Man skal på et tidspunkt snike seg rundt i en skog, og prøve å ta ut tungere skytevåpen før man kjører en tanks videre, og denne sekvensen er god helt frem til de store sluttkampene kommer.

De andre historiene har også sine sterke og svake sider, men generelt sett så er både figurene og historiene som fortelles bedre og mer engasjerende. Historiedelen fungerer også som en form for opplæringsdel der man er innom ulike våpen, kjøretøy og fly og får øvd og testet ut det meste for man hopper inn i flerspillerdelen, som jo er den største grunnen til at veldig mange spiller og liker Battlefield-serien.

Gammeldags og deilig

Nydelige lyseffekter.
Gøran Solbakken/Gamer.no

Også her merkes det at reisen tilbake i tid har hatt en merkbar og god effekt på spillet. Våpenutvalget er ikke like høyteknologisk, der rifler med boltmekanismer og maskingevær med en stor rekyl gjør at man trenger tid for å bli komfortabel med skytingen i spillet. Alle våpenene i spillet har en unik og god skytefølelse, med en deilig tyngde bak skuddene fra de ulike våpentypene. Jeg brukte ganske lang tid med å bli skikkelig komfortabel med hvert enkelt våpen, samt at jeg lette lenge etter mine favoritter. Det høres kanskje ikke positivt ut, men det er nettopp det fordi de ulike våpnene har en så distinkt følelse.

Det er heller ikke det samme utvalget og mengden som i Battlefield 4, og i stedet for å tilpasse sine favoritter med all mulig slags høyteknologisk utstyr må man i Battlefield 1 lære seg våpnene å kjenne på en skikkelig måte, og vite både hvordan man burde bruke de, samt i hvilke situasjoner de fungerer best. Rekylen er såpass stor at man veldig sjelden vinner en mann-mot-mann-kamp hvis man holder ned skyteknappen kontinuerlig. Og det å ha kunnskap om på hvilke avstander dine våpen fungerer best er nesten essensielt. Skytevekslingene blir gjerne litt lenger som en følge av våpenutvalget, og også enda mer intense enn i Battlefield 4.

Arsenalet man velger kommer imidlertid til kort når store og små tankser eller andre kjøretøy kommer rullende. Dette var også en del av grunnen til den enorme brutaliteten under denne verdenskrigen, der fotsoldater for aller første gang møtte artilleriskyts og måtte prøve å overvinne en overmakt som kom med stridskjøretøy. Igjen så kreves det litt øving for å få det til, men biler, tankser eller fly er enkle å kontrollere, og hvis man bruker de på rett måte kan de svinge en kamp i ditt lags favør.

Også her er Battlefield 1 hakket bedre enn forgjengeren. Tanksene er enormt sterke, spesielt siden man ikke har en klasse med rakettskyter. Det krever samarbeid mellom flere, men med riktig fokus og lagarbeid tar man ned selv de største og tøffeste tanksene ganske raskt.

Nyskapende og underholdende

Skulle det være sånn at ditt lag henger veldig etter, kommer det på et tidspunkt opp det spillet kaller en «behemoth». Dette er et armert tog med tunge skytevåpen man kan styre, eller et stort luftskip som kan bombardere fienden i filler. Dette er lagets siste sjanse til å snu en kamp, og skaper en herlig dynamikk og spenning i så å si alle kamper.

Grafikken er enormt bra.
Gøran Solbakken/Gamer.no

Flerspillerdelen har flere ulike modi du kan spille. De to mest fremtredende, og etter min mening de aller beste, er «Conquest» og «Operations». Den førstnevnte er kjent for de som har spilt Battlefield-serien tidligere. Her skal man holde kontroll på ulike punkter på kartet, og samler poeng etter hvor mange man har. Disse kampene tar mellom 20 og 30 minutter, og er stort sett alltid spennende og intense.

Mange små og store eksplosjoner.
Gøran Solbakken/Gamer.no

«Operations» er en ny spillmodus for Battlefield 1. Dette er en litt mer historiedrevet flerspiller der man enten skal forsvare eller angripe ulike punkter. Før og etter kampene får man korte historieinnblikk, og hvis du ikke passer på så kan det hende du lærer noe om første verdenskrig. Denne modusen er uhyre spennende, og de mange, og ofte lange kampene man kjemper rundt kontrollpunktene er herlig intense.

For å få til en balanse og dynamikk i en flerspiller kreves det gode kart, og det har Battlefield 1 mange av. DICE vet å lage gode og varierte kart til sine spill, og de har greid jobben enda en gang. I og med at første verdenskrig ble bekjempet med et så stort geografisk spenn så kan man i en kamp kjempe i en nedbombet by i Frankrike, og i den neste måtte pelle ørkensand ut av buksene når man er ferdig. Du har kamper i frodige skoger og på høyfjellet i Alpene. Kartene er store og massive, men det tar aldri lang tid å komme seg inn i kampene igjen etter at man dør.

Man må også i enda større grad enn tidligere tilpasse våpenutvalget og klassevalg i forhold til kartene man spiller. Argonne Forest er ikke et kart der snikskytteren kommer til sin rett, men tykk og frodig skog med snirklete stier og ikke veldig mange åpne områder. Monte Grappa er imidlertid både åpent, massivt og med en veldig høydeforskjell. Her kan man plukke fiender fra langt hold med snikskytterrifla. Variasjonen gir en herlig dynamikk, og som en lagspiller er det alltid gøy å prøve å tilpasse klassevalg med kart, samt hvordan kampene utvikler seg.

Det er best å sitte på denne siden av siktet.
Gøran Solbakken/Gamer.no

De første fire-fem timene jeg spilte flerspilleren i Battlefield 1 var jeg stort sett irritert. Jeg løp rundt uten mål og mening, og det gikk fryktelig kort tid mellom de gangene jeg døde. Men etter hvert som jeg lærte meg kartene, skjønte hvor fiendene som regel kom fra og befant seg, og skjønte at Battlefield 1 er et lagspill mer enn mange andre skytespill, så fant jeg gleden i flerspilleren.

Jeg er kanskje aldri den som får høyest poengsum, men ved å spille klassene mine riktig, og gjøre en innsats for og med laget så føler jeg alltid at jeg er med å trekke laget mot seier. Og til tross for at man taper en 30 minutters kamp i det siste minuttet så har jeg vært underholdt, og det er lenge siden jeg har kost meg så mye med en flerspillerdel som jeg gjør med Battlefield 1.

Konklusjon

Battlefield 1 er et uhyre solid og vellaget spill. Rent teknisk er det utrolig imponerende, ikke bare med kvaliteten på grafikken, men også hvor bra det kjører, både på PC og konsoll. Selv med effektene skrudd på maks har jeg opplevd veldig lite fall i ytelsen, til tross for at det skjer veldig mye på skjermen på en gang.

De nye kartene de har laget er varierte og flotte, med et spenn fra bratte fjellområder, til trange bygater og tørre ørkenvidder er blant områdene man kjemper i. Klassevalgene er endret til det bedre, og med de gamle våpentypene og skytefølelsen i spillet kreves det enda mer lagarbeid enn tidligere.

Mange av konkurrentene til Battlefield 1 har sett fremover i tid, men det DICE har gjort gjør at det skiller seg markant fra sine konkurrenter, og de har laget et gjennomført, solid og annerledes skytespill.

Battlefield 1 er ute til Xbox One (testet), PlayStation 4 og Windows (testet).

9
/10
Battlefield 1
Battlefield 1 er et uhyre solid og vellaget spill.

Siste fra forsiden