Donkey Kong Country Returns 3D
Anmeldelse

Donkey Kong Country Returns 3D

Sjefsgorillaens nye plattformeventyr leverer, men har noen svake sider.

Nintendo er mer enn noe annet kjent for sin massive stall med spennende og fargerike spillserier, hvor alt fra det ytre rom til middelalderske borger får sin tid i rampelyset. Figurene er ikoniske, og i forgrunnen av det japanske spillimperiet står personligheter som Mario og Link, figurer som opptrer i nye spill jevnt og trutt.

Et stykke lenger bak finner vi Donkey Kong, en figur som på sett og vis har gått litt i glemmeboka. Da Donkey Kong Country Returns ble lansert til Nintendo Wii i 2010 var dette det første plattformspillet med den velkjente gorillaen i en ledende rolle på flere år. Spillet ble til gjengjeld mottatt med svært positiv kritikk den gang. Kan den gamle ringapen gjøre det like godt når eventyret utspilles på Nintendos 3D-baserte håndkonsoll?

Prinsesse til pers

Bananbonanza.
Bananbonanza.

Redningsaksjoner er fast inventar i Nintendos spillbibliotek, og når prinsesse Peach ikke blir tatt til fange av Bowser lar Zelda seg enkelt bortføre av Ganondorf. Denne gangen er det derimot ingen prinsesser som skal til pers. Nei, det som er aller viktigst for Donkey Kong er bananer, og når en gjeng hypnotiserende masker stikker av med hele avlingen, samt alle dyrene i skogen, er det opp til Donkey Kong og og hans lille kumpan Diddy Kong å redde dagen.

Spillet er delt opp i åtte unike verdener som alle inneholder alt fra fem til åtte nivåer. I tillegg finnes det en ekstra ny verden i 3DS-utgaven som kan låses opp når man har rundet spillet. De ulike områdene bærer preg av vidt forskjellige stilarter, og der man i begynnelsen tar seg gjennom jungelen hvor Donkey Kong har slått seg til ro, ender man til slutt opp på toppen av en diger vulkan hvor bakmannen bak banantyveriet må stå til ansvar.

Det er et kjent og kjært konsept, og de ulike stilene gjør lite for å skille seg fra de man støter på i alle andre spill av denne typen. Skogbaner, strandnivåer og fjellbrett er alle med i ligningen, og på overflaten er det lett å føle at man har sett mye av dette før, noe som i og for seg er sant.

2 aper 1 nesehorn.
2 aper 1 nesehorn.

Etter en stund kan man også banne på at hver verden har flere av de samme konseptene, som for eksempel en av mange kjøretøyseksjoner, hvor man enten rir på en rakettønne eller sitter på i en gruvevogn som beveger seg raskt gjennom banen. Akkurat dette er spesielt synd, fordi disse sekvensene er blant spillets verste. Man mister kontrollen over Donkey Kong, og det som tidligere var presise hopp fra plattform til plattform blir nå sjansehopp langs togskinner i mørke huler.

Under overflaten er det samtidig mye spennende og godt å ta av, og når man kaster seg over en innsjø for å lande på et piratskip, reiser på et banantog infisert av mugne muldvarper eller skyter i stykker en diger fjellvegg ved hjelp av en tønne, er mye tilgitt.

Prøv og feil

Vegg- og takklatring.
Vegg- og takklatring.

Donkey Kong Country Returns 3D er et plattformspill i ordets rette forstand. Her må man pent og pyntelig sprette over avgrunner, slenge seg i lianer og lande på små fiender for å ta seg på tvers av todimensjonale nivåer. Underveis kan man plukke opp bananer og gullmynter så langt det lar seg gjøre, samt finne hemmelige puslespillbiter og sanke bokstavene K-O-N-G for ære og berømmelse.

Sistnevnte er ofte svært synlig plassert, men kanskje vanskelige å nå av ulike grunner, som for eksempel muligheten for å dø. Da må man stille seg selv det evig aktuelle spørsmålet: «Er jeg villig til å ofre livet mitt for en skinnende bokstav som egentlig ikke gir meg noenting?». Ofte fant jeg ut at svaret mitt ble «Nei», og spesielt etter et stykke ut i spillet hadde jeg ingen ambisjoner om å få tak i disse samlegjenstandene i det hele tatt.

Dette skyldes enkelt og greit at Donkey Kong Country Returns 3D er et pokker så vanskelig spill. Plattformhoppingen er i seg selv stort sett presis, men mange av de utfordringene man møter på sin ferd er kinkige, og spillet krever ofte at du har kjappe reaksjoner når det røyner på som verst. Det blir mye prøving, mye feiling, og legger man til det faktum at utviklerne er alt annet enn gavmilde med sjekkpunktene får man mye frustrasjon og lite mestring for penga.

Konsept-sjonglering

Ved siden av de vanlige bevegelsene har Donkey Kong også et par triks i ermet som gjør sitt for å skille ham fra beslektede plattformhoppere som Rayman og Mario. Evnen til å rulle hjelper deg med å bygge momentum når hullene i bakken blir større; muligheten til å blåse kan sette i gang små vindmøller og slukke flammebaserte skapninger, og Donkey Kongs slagkraftighet lar han hamre løs på ting under seg.

Flyveseksjonene er ikke blant spillets sterke sider.
Flyveseksjonene er ikke blant spillets sterke sider.

Det er beskjedent arsenal av krefter som lar deg gjøre det du trenger, men ikke noe mer. Det faktum at samtlige evner er tilgjengelig fra start er også noe skuffende, og man får på sett og vis ikke utviklet seg som spillfigur underveis grunnet mangelen på nyheter.

Banene forteller en litt annen historie, fordi her skjer det stadig noe nytt. Splitter nye slemminger introduseres for hver verden, overraskelser skjuler seg bak hvert hjørne og ulike konsepter sjongleres med fra start til slutt. Tidlig i spillet blir man introdusert for digre brytere som ved gjentatt hamring får digre steintempler til å skyte opp av bakken, mens man senere må fly ut av brennende vulkaner klar til utbrudd.

Det er spennende å se hva utviklerne kan by på, og man vet sjelden hva som venter av overraskelser i den neste verdenen. Man vil se hva som skjuler seg rundt neste sving, og dette skaper den velkjente «Bare-én-til»-følelsen mens man spiller.

Gorillasprett.
Gorillasprett.

Spillets strålende design og utseende bidrar også stort i så måte. Donkey Kong Country Returns 3D ser nemlig fantastisk ut, og det er utrolig hvor skarpt det hele fremstår når man skrur 3D-slideren på for full guffe. Dette er et spill som er skapt for 3DS-en, og med ulike dybdenivåer i banene, med ting som stikker ut av bakgrunnen og stadig nye elementer å se på i forgrunnen, er spillet en fryd for øyet.

Konklusjon

Donkey Kong Country Returns 3D er et spennende plattformspill som gjør seg godt på Nintendos håndholdte. De mange nivåene ser fabelaktige ut i tre dimensjoner, og man lar seg ofte overraske av nye elementer og spenstige konsepter på tvers av spillets åtte unike verdener. Det er derimot et velkjent konsept som frontes her, og når det kokes ned til de ulike stilartene gjør spillet lite for å skille seg fra sjangerfrender som Mario og Rayman.

Småsutrete blekksprut.
Småsutrete blekksprut.

Man hopper og spretter gjennom fjellkjeder, skoger og vulkaner, og selv om kontrollen er presis og man har et konsist arsenal av krefter å forholde seg til, føler man seg av og til urettferdig behandlet. Spillet krever at du er kjapp på avtrekkeren, og med hele seksjoner av brettene som raser sammen blir det fryktelig mye prøving og feiling. Som et direkte resultat har ikke de ulike samlegjenstandene den svungen de burde ha i et slikt spill fordi man ikke gidder å ofre tre minutter med spilletid for en gjenstand som i bunn og grunn ikke gir deg noe som helst.

Det er allikevel stor moro å spille Donkey Kong Country Returns 3D, og det er lov å håpe at vi får se mer fra den digre apen i tiden som kommer.

Donkey Kong Country Returns 3D er eksklusivt i salg for Nintendo 3DS, og er en nylansering av Nintendo Wii-spillet fra 2010.

3DS 7 /10 Godt

Leserne mener

Ingen brukererfaringer

Skriv din erfaring

Donkey Kong Country Returns 3D

Donkey Kong Country Returns 3D 3DS 3DS 7/10

Spesifikasjoner

  • Lanseringsdato: 24. mai 2013
  • Plattform: 3DS
  • PEGI: 3+
  • Sjanger: Plattform
  • Utgiver: Nintendo
  • Utvikler: Nintendo

Kommentarer (6)

Forsiden akkurat nå

Alle brukere Dette gjør brukerne nå

Til toppen