Dust: An Elysian Tail
Anmeldelse

Dust: An Elysian Tail

Med vakker animasjon reiser helten for å finne seg selv.

Xbox Live-kampanjen Summer of Arcade er over, og i år har Microsoft spart det beste til slutt. Dust: An Elysian Tail er et enmannsprosjekt fra animatør Dean Dodrill, som ene og alene står bak spillets design, kode, historie og manus. Det hele er et meget ambisiøst prosjekt, som har fått mye oppmerksomhet i spillpressen de siste par årene for sitt slående visuelle utseende og imponerende animasjon. Et av sommerens vakreste spill er en velkjent historie om en helts jakt på egen identitet, pakket inn i tradisjonell hugg-og-slå-stil.

En helts reise

Krigeren Dust våkner opp i et forlatt skogholt uten minner om hvem eller hva han er. Han vekkes av et magisk sverd ved navn Arah, ett av de fem Elysium-sverdene. Sammen med sverdets vokter Fidget begir Dust seg ut i det ukjente landskapet for å finne seg selv og sin hensikt i livet. Det tar ikke lang tid før heltens søken etter sin egen identitet blir innblandet i en årelang krig mellom de varmblodige pattedyrene og kaldblodige øglene.

Spillverden Falana er nemlig befolket av antropomorfiske dyr som innehar mennesketrekk. Dodrill har skapt et fascinerende og spennende fantasiunivers som er rik på både mytologi og potensiale for andre historier. Jeg fikk stadig følelsen av at Dusts reise kun var én av mange fortellinger som foregikk i verdenen, og spillets slutt gjorde meg sulten på enda mer. Historien i seg selv kan virke ganske banal til å begynne med, og en protagonist med hukommelsestap er noe vi ser gjentatte ganger i dagens spillandskap. Dodrill klarer heldigvis å gjøre noe nytt med en slik velkjent trope og skaper en historie med rikelige mengder selvrefererende humor og god uforutsigbarhet.

Likevel føler jeg at det er visse deler av historien som mangler. Hovedskurkens motivasjon for å gå til krig blir aldri gjort åpenbart, men han virker heller ikke som en ondsinnet despot heller. Selv om spillets hovedfokus ligger på Dust og hans søken etter en identitet hadde historien føltes mer utfylt og helhetlig om skurkens mål ble presentert mer eksplisitt.

Sverdkamp for alle penga

Til tross for hukommelsestapet er Dust fortsatt en meget formidabel kriger, og svinger sverdet Arah med stor presisjon og dødelighet. Kampsystemets hovedfokus ligger på Dusts mulighet til å kombinere sine angrep i et tusentalls antall treff i en angrepskjede. Det finnes blant annet belønninger i spillet for å treffe over tusen fiender i én kontinuerlig angrepskjede. Dust angriper ulikt om han står på bakken eller i lufta, så enhver spiller kan finne en stil som passer best for dem.

Dust kan også utløse et ødeleggende spesialangrep kalt «Dust Storm», der han spinner sverdet i håndflaten for å fremkalle en mektig vind. «Dust Storm» kan kombineres med Fidgets magiske prosjektilangrep for å frembringe et superangrep som kan volde stor skade på alle fiendene du ser foran deg. Dette gjør deg dessverre åpen for angrep bakfra, så det er lurt å tenke både plassering og taktikk når du skal angripe, spesielt om du er omringet av motstandere.

Når du bekjemper dine fiender blir du belønnet med penger og erfaringspoeng i enkel rollespillstil. Etter å ha samlet nok erfaringspoeng får du muligheten til å tildele Dust ferdighetspoeng som øker angrepsstyrke, helsemåler, forsvar eller magi. Motstanderne dine vil også slippe gjenstander som du kan bruke til å skape nytt utstyr hos spillets smed, eventuelt selge til kjøpmannen i bytte mot helbredende mat.

I løpet av spillets gang vil Dust ikke bare bekjempe monstre som tusser, troll og kjemper, men også andre krigere som kan blokkere, parrere og unngå dine angrep. Selv om du kan komme deg gjennom store deler av spillet med å hamre løs på tilfeldige knapper er det i disse tilfellene lurt å bruke de verktøyene spillet gir deg og utmanøvrere motstanderne. Dog kan mange av kampsituasjonene fort ende opp i totalt kaos når skjermen fylles med magiske superangrep, store monstre og voldsomme eksplosjoner. I disse tilfellene er det vanskelig å vite akkurat hvor man er og hva man skal gjøre, men spillets vakre grafikk og flytende animasjon gjør mye for å bøte på situasjonen.

Interaktiv tegnefilm

Dust: An Elysian Tail minner veldig om Vanillaware sine todimensjonale plattformspill, som Odin Sphere og Muramasa: The Demon Blade, i det at alt ble møysommelig tegnet for hånd før det ble implementert i spillet. Det er tydelig at Dean Dodrill har mye erfaring som animatør, da jeg aldri opplevde hakking eller dårlig bildefrekvens, selv i de mer hektiske delene av spillet.

Det har nesten blitt en klisjé blant spillanmeldere å brukte uttrykket «som en interaktiv tegnefilm» når man blir presentert med dataspill som bruker en grafikkstil som etteraper tegninger eller malerier, men det er en klisjé jeg gjerne bruker i denne sammenhengen. Dust: An Elysian Tail er nydelig å se på, og en fryd å spille gjennom. I løpet av Dusts reise opplever du frodige, grønne skoger, snøkledde fjell, bekmørke huler og nifse kirkegårder. Alle områdene er gjengitt i så sterke og klare farger at det praktisk talt hopper ut av skjermen. Få spill har fått meg til å ønske meg større TV med høyere oppløsning enn Dust, for dette spillet bør oppleves på så stor skjerm som overhodet mulig.

Din reise gjennom Falana akkompagneres av passende dramatisk musikk komponert av Hyperduck Soundworks. Komponistene har gått for en musikkstil som passer til historien som fortelles og verden som bygges rundt den. I likhet med historien blir det litt melodramatisk og bombastisk til tider, men jeg kjøper det grunnet den stiliserte fantasiverdenen det hele foregår i.

Utforsk og finn skatter

Innimellom slagene utforsker du Falana i velkjent Metroidvania-stil. De evner og ferdigheter Dust har tilgang til bestemmer hvor mye av et område du kan utforske på et gitt tidspunkt. Du kan komme deg gjennom spillets historie uten å besøke gamle områder på nytt, men med flittig utforskning og kreativ tenkning kan du finne mange skjulte skatter som forsyner deg med bedre utstyr og mer penger.

Spredt omkring i spillverdenen finner du også spesielle bur som du kan låse opp med magiske nøkler. Akkurat hva du finner i disse vil jeg ikke avsløre i denne anmeldelsen, men la det være sagt at det er absolutt verdt det å finne alle sammen og oppdage hva som er låst i dem.

Konklusjon

Til å være et prosjekt utviklet av kun én mann er Dust: An Elysian Tail et meget imponerende produkt. Spillets animasjoner og bakgrunnskunst er nok til å ta pusten fra deg, og under disse skjuler det seg et veldesignet hugg-og-slå-spill som gir mange timer med god underholdning. Selve spillverdenen er spennende å utforske, og innehar en mytologi og historie som enkelt kan videreutvikles i ytterligere spill.

Vår helts reise er fengslende nok til at man vil se hvordan det hele ender, og selve historien holder seg uforutsigbar gjennom hele spillet. Det blir litt flåsete og melodramatisk til tider, men de gode øyeblikkene mer enn veier opp for de litt dårlige. Er du ute etter en god historie pakket inn i et spill med et bunnsolid kampsystem, morsom og selvrefererende humor, og en utfordrende skattejakt er Dust: An Elysian Tail verdt pengene.

Les også: Anmeldelse: Deadlight
Les også: Anmeldelse: Tony Hawk's Pro Skater HD

X360 8 /10 Svært godt

Leserne mener

Ingen brukererfaringer

Skriv din erfaring

Dust: An Elysian Tail

Dust: An Elysian Tail X360 X360 8/10 Windows

Spesifikasjoner

  • Lanseringsdato: 15. august 2012
  • Plattform: Xbox 360
  • PEGI: 7+
  • Sjanger: Action
  • Utgiver: Microsoft Game Studios
  • Utvikler: Humble Hearts

Beste priser

Kommentarer (1)

Forsiden akkurat nå

Alle brukere Dette gjør brukerne nå

Til toppen