EA Sports MMA
Anmeldelse

EA Sports MMA

Nå melder EA Sports seg inn i kampen om tittelbeltet.

EA Sports begynner å få en særdeles mektig sportsspillportefølje, og det skulle bare mangle et en utgiver med så mange markedsledende sportsspill også brynet seg på «Mixed Martial Arts».

Slåsseren din trenes av legendariske Bas Rutten.
Slåsseren din trenes av legendariske Bas Rutten.

Den brutale disiplinen er nemlig en av verdens raskest voksende sporter, men har ikke vært overrepresentert på spillmarkedet av den grunn. Det skal litt til for å lykkes med å gå rett i strupen på en mer etablert markedsener slik EA har gjort med UFC: Undisputed-serien, men deres første forsøk er mer enn godt nok.

Det var en gang et menneske

EA Sports MMA har en veldig tradisjonell slåssespillstruktur, og her er det de tre nøkkelordene enspillerkampanje, lokal flerspiller og nettspilling som er relevante. I tillegg har man selvsagt et og annet krydder, slik som en god og grundig opplæringsdel og en sentral for avspilling av repriser.

Det hele er lekkert innpakket i et kortfattet og intuitivt menysystem som for det meste akkompagneres av rapmusikk med brodd eller rockebråk. MMA-sporten har et halvharry rykte, og spillet tar dette på kornet – på godt og vondt.

Selv valgte jeg å starte mitt nye kampsporteventyr med å snekre min egen slåsser og starte jakten på dette spillets hellige gral: tungvektsbeltet i Strikeforce-organisasjonen.

Fundamentet for utøveren din bygges ved å velge en grunnleggende spesialitet blant ulike kampsporter, slik som sambo, kickboxing, ju-jitsu og flere. Deretter finspisser du ferdighetene dine ytterligere ved å velge blant ulike personlighetstrekk som både har positive og negative sider. Videre tar man de mer jålete avgjørelsene, slik som å spesifisere hvor høy eller feit slåsseren skal være, eller hvilke shorts eller tatoveringer han er i besittelse av.

Du kan reise verden over for å trene.
Du kan reise verden over for å trene.

Om man skulle føle seg smått ekshibisjonistisk så kan man også ta bilde av ansiktet med et tilkoblet kamera, strekke det uflatterende blinkskuddet over hodet på spillfiguren og skape en småpinlig voldsmaskin-tolkning av seg selv i spillet. Selv synes jeg det finnes behageligere ansikter å se på enn mitt eget, og avstod høflig fra dette tilbudet.

Fraværet av den ultramaskuline fasaden min betød at min mann trengte en testosteroninnsprøytning, og det brennende kvikt. Dette ble det heldigvis anledning til i den avsluttende fasen av skapelsesverktøyet, hvor man definerer de aller mest overfladiske egenskapene, slik som seiersdans, inngangsmusikk og navn.

Sistnevnte er det artigste her her, fordi man kan kombinere for- og etternavn som har blitt spilt inn fra før av. Her kan man mikse de mest absurde kombinasjoner, og jeg føler at få navn utstråler en så grunnleggende fandenivoldskhet som mitt «Alamo Dixon».

Trening er livet

Selve karrieremodusen ligner mye på UFC: Undisputed sin, og består i all hovedsak av to ting – kamper og trening. Hver andre måned får man beskjed om at man har fått en kamp i sin respektive divisjon, også har man åtte uker på seg til å komme i form før det hele skal avgjøres mano-a-mano.

Treningen er artig nok i seg selv, og går ut på å velge blant spesifikke øvelser som samsvarer med slåsserens mange ferdigheter. Skal man bli bedre til å forsøke å bryte armene av folk så vil man måtte sparre med en kar, røske og rive i armene hans og oppfylle ulike mål innen et gitt tidsrom. Jo bedre man gjør det, jo mer forbedres de ulike egenskapene.

Grafikken er upåklagelig.
Grafikken er upåklagelig.

Etter hvert får man også mulighet til å investere kamppenger i ulike treningsleire. Disse tar utgangspunkt i én kampsportgren, og gir deg en adskillig bedre treningsopplevelse enn hva du får på matta i hjemmegymmen. Her kan du nemlig lære deg spesialangrep tilhørende den respektive gymmens kampsport og ta del i spesialisert trening som øker attributtene dine i større grad.

Du kan også velge å bruke tiden din på å speide etter en sparringspartner som har de samme egenskapene som din neste motstander, eller bare møte en tilfeldig stakkar til litt rulling på matta. Dermed går de åtte ukene mellom kampene ut på å skreddersy din kommende seiersherre til å best takle de mange brasene som skytes imot en, og man føler alltid at man er i total kontroll over hvilken retning spillfiguren utvikler seg.

Selve kampene er for øvrig omtrent identiske for alle modusene, med unntak av kamparenaens utforming og det regelsettet man må følge. I flerspillerdelen velger man selv regelsett og om man vil slåss i en boksering, sekskant eller et bur – i enspillerdelen bestemmes det av organisasjonen man slåss under. Det er nemlig slik at når man vinner en del så får man mulighet til å avansere fra liga til liga, og man får alltid valget mellom to stykker så man kan finne frem til den som passer ens styrker og svakheter best.

Enkel variant

Den store forskjellen mellom EA Sports MMA og hovedkonkurrent UFC: Undisputed ligger i kampene, eller rettere sagt kontrollsystemet. For selv om det er en tydelig forskjell i aspekter som animasjoner, grafikk og den generelle innpakningen, så er det de faktiske bevegelsene og kampmanøvrene som er av betydning. Her oppstår et veldig tydelig skille mellom de to spillene.

EAs satsning er nemlig adskillig enklere og mer lettfattelig enn THQs småkompliserte simulator. Dette merker man så smått når man står oppreist og slåss, ettersom dette spillet baserer seg mer på grove stikkebevegelser og enkle knappetrykk der Undisputed gjerne byr på en meterlang smørbrødliste av intrikate triks. Det er likevel ikke her den store forskjellen ligger.

Her kan du telle svetteperler.
Her kan du telle svetteperler.

For når man når treffer dørken og skal utkjempe den tunge bakkekampen endrer det hele totalt profil. Her byr spillet på et enkelt og lettfattelig knappesystem, og ting som å forsøke å endre stilling, ta tak i lemmer for å skvise de og skyve motstander fra seg har hver sin respektive knapp. Dette står i veldig sterk kontrast til UFC: Undisputeds kompliserte og mer givende stikkebaserte bryting, som er langt vanskeligere å mestre og forstå.

Dermed er det nærliggende å si at dette spillet byr på en mer inkluderende MMA-opplevelse som er lett å plukke opp for nye spillere. På den andre siden åpenbarer det seg en svakhet når det kommer til å mestre spillet. Det er nemlig slik at dynamikken tar en viss støkk av at gjøres så enkelt. Det er vanskelig å virkelig dominere en motstander om begge har en forståelse for hvordan ting skal times, noe som gjør at man ofte bruker triks i innøvde mønster man vet fungerer.

Enkle men gode kamper

Resultatet av det er at bakkekampene fort kan se veldig like ut, fordi man er vant til å klaske motstander fire ganger i hver nyre før man forsøker å rulle over i en sidemount. Eller at to rundspark og to leggspark er effektivt for å låse opp motstanderens guard og komme seg inn i clinch, slik at formelen for de fleste kamper blir veldig snever. Dette er på ingen som helst måte kritisk for de som ikke fordyper seg videre i slåssespill, men for avanserte brukere kan jeg se for meg at EA Sports MMA fort får et litt snevert repertoar.

Utover det er kampene likevel stilige, og det er en viss sjarm over det å endelig kunne digitalkveste legenden Randy Couture med den russiske mammuten Fedor Emilianenko. Siden EA Sports MMA er basert på Strikeforce og visse andre, mindre organisasjoner så er det kanskje et mer perifert galleri av slåssere vi ser her, men utvalget er på alle måter bra og strekker seg fra obskure til legendariske slåssere. Som en ekstra bonus er det jo også artig å knekke nakken på motstanderne med norske Joachim Hansen.

Dette er ikke en situasjon du ønsker å havne i.
Dette er ikke en situasjon du ønsker å havne i.

Kampene er bra, grafikken er flott og det er imponerende å se hvor sirlig utvikler EA Tiburon har tatt høyde for ting som svette-, blod- og spyttsprut. Om jeg skal utsette på noe så må det være at spillflyten fort kan bli litt stakkato til tider, fordi animasjonene er låste. Det vil si at man ikke helt får den gode følelsen av å lange ut en slagkombinasjon i nesegrevet til noen, siden man veldig tydelig merker at det er flere individuelle bevegelser som settes i system.

Konklusjon

UFC: Undisputed har hatt en veldig behagelig posisjon de siste årene, med tanke på at ingen av de andre store aktørene har våget å utfordre de i MMA-segmentet. EA Sports MMA gjør veldig mye rett på første forsøk, og det er i praksis ingen videre kvalitetsforskjell på de to spillene – de er begge gode, solide slåssespill som aldri blir spektakulære.

Det er likevel en markant skillevegg mellom de. Ønsker du et MMA-spill som er enkelt, lettfattelig og inkluderende så er dette et feiende flott valg. Vil du ha en dypere kampsportopplevelse så er nok UFC-konkurrenten hakket hvassere.

X360 7 /10 Godt

Leserne mener

Ingen brukererfaringer

Skriv din erfaring

EA Sports MMA

EA Sports MMA X360 X360 7/10 PS3 7/10

Spesifikasjoner

  • Lanseringsdato: 21. oktober 2010
  • Plattform: Xbox 360
  • PEGI: 16+
  • Sjanger: Slåssing
  • Utgiver: EA Games
  • Utvikler: EA Tiburon

Beste priser På lager Få varsel når prisen faller

PS3 7 /10 Godt

Leserne mener

Ingen brukererfaringer

Skriv din erfaring

EA Sports MMA PS3 PS3 7/10 X360 7/10

Spesifikasjoner

  • Lanseringsdato: 21. oktober 2010
  • Plattform: PlayStation 3
  • PEGI: 16+
  • Sjanger: Slåssing
  • Utgiver: EA Games
  • Utvikler: EA Tiburon

Beste priser På lager Få varsel når prisen faller

Kommentarer (10)

Forsiden akkurat nå

Til toppen