Europa Universalis IV
Anmeldelse

Europa Universalis IV

Legg Europa for dine føtter i det mest omfattende strategispillet på lenge.

Nær Varna i det østre Bulgaria stod et slag 10. november 1444. Den polske kongen Władysław III ledet en stor koalisjon av øst-europeiske korsfarere til kamp mot de osmanske styrkene til Murad II. Etter en tett kamp som kunne gått begge veier ble tilslutt janitsjarhæren til sultanen for sterk, og korsfarerstyrkene ble nedsablet. Nå lå Øst-Europa vidåpent for ekspansjon fra Tyrkia, og kort tid senere falt Konstantinopel, og osmanske styrker lusket rundt byportene i Wien.

Slaget ved Varna er startskuddet for de historiske hendelsene som utgjør Europa Universalis IV. Mens muslimene drives ut av Granada i vest, truer de hele det europeiske kontinentet i øst, Sentral-Europa er splittet, og maktkampen mellom England og et stadig voksende Frankrike gjør at en kløktig leder kan komme seg opp og frem. Ved å benytte deg av de strategiske verktøyene dette spillet tilbyr kan du skape deg et enormt imperium som strekker seg på tvers av samtlige kontinenter, og i tid fra 1444 til utgangen av 1820.

Siden jeg har en kobling til den algerske provinsen Tlemcen har jeg et anerkjent grunnlag for å sende min portugisiske armé inn og ta den med makt.
Siden jeg har en kobling til den algerske provinsen Tlemcen har jeg et anerkjent grunnlag for å sende min portugisiske armé inn og ta den med makt.

Ekspansjon og krig

Det er med andre ord et massivt strategispill det her er snakk om, og som i tidligere utgaver har du muligheten til å lede en hvilken som helst nasjon, og starte på en hvilken som helst dato innenfor den historiske perioden. Hver nasjon har ulike mål å jobbe mot som gir deg bonuser om du klarer å fullføre dem. Disse er også dynamiske og endres underveis, samtidig som noen er spesifikke for enkelte nasjoner.

Eksempelvis vil Castilla ha som mål å samle Spania til ett rike, mens i Norge kan man ha et langsiktig mål om å skape en skandinavisk stormakt. Det finnes også en hel det mer kortsiktige mål som å okkupere et bestemt område, eller å få bedre relasjoner med en nabo. Dette målsystemet er et fint element som krydrer spillet, men jeg opplever at noen av de automatisk genererte målene tidvis er litt kjedelige. Det burde vært større variasjon.

I stor grad handler spillet om ekspansjon, noe man kan gjøre på flere måter. Ved bruk av diplomati og smarte giftemål mellom de kongelige kan man få til løsninger hvor man overtar landområder, eller sluker hele nasjoner. Dybden i det diplomatiske systemet er imponerende, og på dette feltet kan andre strategispill bare se på Europa Universalis med stor misunnelse.

Likevel: Også den slueste diplomat må i all sannsynlighet ut i krig på et eller flere tidspunkt.

Mangler du et grunnlag for å gå til krig kan du alltids forsøke å forfalske noen papirer som gir deg det.
Mangler du et grunnlag for å gå til krig kan du alltids forsøke å forfalske noen papirer som gir deg det.

Jeg liker krigføringen i Europa Universalis, hvor du ikke er en general som leder styrkene på slagmarken. I stedet for flotte animasjoner og timelange slag avgjøres konfrontasjoner med tall og terningkast. Systemet har selvsagt matriser hvor hva slags enheter du har, deres moral, ditt teknologiske nivå, og hærførerens evner spiller inn, men for spilleren er dette kokt ned til noen tall som det er veldig lett å forholde seg til. Det gjør at de særdeles mange kampene går radig unna, og sørger for en jevn progresjon i spillet.

Det meste henger sammen i krig og politikk. Du kan ikke skaffe deg en spesielt stor hær uten å regjere over store folkemengder å rekruttere fra. Skal du invadere naboen din bør du ha en svært god grunn for å gjøre dette, hvis ikke skaper du en enorm uro i landet, og ikke minst svertes ditt rykte. Er du for aggressiv må du regne med at dette vil få konsekvenser som motangrep fra andre nasjoner.

Et alternativ til å gå løs på dine velmenende naboer kan være å kolonisere ubebodde regioner på kartet. For å kunne gjøre dette må du først sende ut utforskere for å oppdage fristende bosettingssteder for folkene dine. Deretter kan den langtekkelige prosessen med å befolke koloniene begynne. Nytt fra forrige utgave av spillet er at man ikke lenger generer kolonister, ei heller misjonærer, handelsmenn eller diplomater. I stedet har man et fast antall av disse tjenestemennene, men de kan bare gjøre én ting om gangen.

Mange faktorer spiller inn også i koloniseringsbiten. Du har kun mulighet til å kolonisere områder som er innen en viss rekkevidde fra ditt nærmeste kjerneområde. Denne avstanden vil kunne utvides etter hvert som du utvikler nye teknologier og eventuelt satser på ekspansjonsideer. Du er også avhengig av å ha dyktige kolonister, og mange av områdene du kan kolonisere har en innfødt befolkning som ikke alltid er like begeistret for nye naboer. Min erfaring er likevel at den mest avgjørende faktoren for all ekspansjon er økonomien.

Et av målene jeg får foreslått er å tilegne meg en provins i Italia. Jeg ønsker heller å satse på kolonier i Karibien.
Et av målene jeg får foreslått er å tilegne meg en provins i Italia. Jeg ønsker heller å satse på kolonier i Karibien.

Økonomistyring og handel

En vis rådgiver i et gammelt strategispill uttalte at man burde fokusere på økonomien i stedet for krigføring for det er rikdom som beveger verden, og profitt som styrer den. Om hans ord ga meg mer suksess i Sid Meier’s Civilizaton II vet jeg ikke, men i Europa Universalis IV kommer du deg ikke av flekken om du ikke har kontroll på økonomien. Den representerer kanskje den største vanskelighetsgraden i spillet, og det er en konstant kamp om å ha nok inntjening.

Alt koster penger, og du må som kjent bruke penger for å tjene dem. Vedlikehold av hæren og marinen suger ganske store verdier ut av statskassen, og skal du kolonisere Amerika må du belage deg på skyhøye utgifter inntil koloniene dine blir store nok til å kunne brødfø seg selv. I tillegg dukker det alltid opp en rekke uforutsette utgifter, og dersom du ikke har penger på bok må du ofte ofre andre ting som stabilitet i landet, eller i verste fall øke inflasjonen. Kommer denne ut av kontroll mister du fort styringa på økonomien din.

Det er i hovedsak tre inntektskilder i spillet – skatt, tollsatser og handel. Skatt tjener du inn ved å regjere over masse mennesker, og være flink til å drive inn skattene. Dersom du har mange undersåtter som har en annen religion, bor langt unna hovedstaden, eller tilhører en fremmed kultur vil det være vanskelig å tjene penger på skatt. På denne måten belønnes ekspanderende nasjoner for å ta seg tid til å inkorporere nye områder både kulturelt og gjennom religion.

De gule pilene indikerer handelsrutene i spillet. I Sevilla kan du se min handelsmann ta ut 9 gull på månedlig basis.
De gule pilene indikerer handelsrutene i spillet. I Sevilla kan du se min handelsmann ta ut 9 gull på månedlig basis.

Tollsatser er den beste inntektskilden for kolonier. Der bor det lite folk, og de vil ofte ikke betale skatt, men de produserer gjerne verdifulle varer som importeres til Europa. Disse tjener man en toll på, og er man effektiv i inndrivingen av denne vil dette fort bli en av hovedinntektskildene for sjøfartsnasjoner.

Den siste måten å rake inn penger på er på handelssystemet. Europa Universalis IV har endret dette systemet fra sitt forrige spill, og det er ikke lenger noen nasjon som sitter som eier av de store handelssentrene. I stedet ligger disse på steder hvor naturlige handelsruter møtes og krysses. Her kan man sende sine handelsmenn for å tjene penger. Deres effektivitet er avhengig av din handelsstyrke, som igjen er avhengig av mange faktorer, men i stor grad hvor mange områder du besitter i tilknytting til det bestemte handelssenteret.

Europa Universalis IV

Europa Universalis IV Windows Windows Mac

Spesifikasjoner

  • Lanseringsdato: 13. august 2013
  • Plattform: Windows
  • Sjanger: Strategi
  • Utgiver: Paradox Interactive
  • Utvikler: Paradox Interactive

Kommentarer (20)

Forsiden akkurat nå

Alle brukere Dette gjør brukerne nå

Til toppen