Anmeldelse

Hector: Episode 1

Hector er politimannen som får Sam og Max til å virke profesjonelle.

Hector: Episode 1: We Negotiate With Terrorists er et eventyr i tre episoder som egentlig stammer fra iOS. Der ble det utgitt av utvikleren selv, irske Strandlooper Games. Når det nå har blitt lansert for PC og Mac, er det under paraplyen til Telltale Games – men tro ikke at dette er noe typisk Telltale-spill. Sjangeren er kanskje den samme som vi er vant med fra LucasArts-veteranene i Telltale, men stilen er særegen og langt, langt røffere.

Blodig start

I det spillet starter har en snikskytter forskanset seg i et høyhus, et eller annet sted i den gudsforlatte engelske byen Clapper's Wreake. I den blodige introduksjonen skyter han hodet av både tilfeldige forbipasserende og politifolk, og ledelsen hos politiet finner ut at det bare er én politimann som kan stanse blodbadet. Han heter Hector, og ligger fyllesjuk i ei grisete fengselscelle som han av en eller annen grunn har flyttet inn i.

Hectors hyggelige hjem.
Hectors hyggelige hjem.

Når svinet våkner viser det seg imidlertid at han er innelåst i cella si, og siden hele politietaten befinner seg på åstedet må han komme seg ut selv. Jeg skal ikke røpe for mye om hvordan denne nøtten løses, men løsningen involverer et skittent og ødelagt toalett («det har ikke funket på flere år – ikke at det har hindret meg i å bruke det») og et par andre ting som om mulig er enda eklere. Jepp, humoren holder et høyt nivå i dette spillet.

Om du ikke holder deg for god til å le av toaletthumor, vil du sannsynligvis oppleve We Negotiate With Terrorists som et svært morsomt spill. Jeg har ledd mer av denne ene Hector-episoden enn jeg har ledd av hele Back to the Future-serien til sammen. Ikke bare er det en vits i hver andre setning, men de absurde situasjonene og oppgavene er herlig underholdning i seg selv.

Åpen struktur

Hector: Episode 1 har en litt gammeldags struktur, på godt og vondt. Etter en rimelig lineær start åpnes nemlig Clapper's Wreake opp for utforskning. Spillet gir deg tre hovedoppgaver å løse, tilsynelatende i den rekkefølgen du vil. Dette gir en følelse av frihet jeg savner fra de øvrige moderne Telltale-spillene, som kan virke litt for opptatt av å leie deg gjennom en fastlagt rute i stedet for å slippe deg løs slik at du kan more deg selv.

Hector og vennene hans.
Hector og vennene hans.

Samtidig er mye av friheten en ren illusjon. For selv om du jobber med en rekke problemer samtidig, viser det seg raskt at de må løses i riktig rekkefølge. Løsningen til én nøtt er avhengig av noe du fikk da du løste en annen nøtt, som igjen ikke kunne løses før du løste en tredje nøtt – og så videre.

Dette har den negative effekten at hvis du først setter deg fast et sted, kan det være veldig vanskelig å vite hva du egentlig bør arbeide på. Du kan jo ikke vite på forhånd at bare én av situasjonene du jobber med kan løses med de midlene du har til rådighet akkurat nå, og dermed kan det bli mye stanging av hodet mot veggen etter som du prøver å finne løsningen på nøtter du ikke har mulighet til å løse.

Dette skjer heldigvis ikke kjempeofte, og spillet inkluderer dessuten et innebygd hjelpesystem som du kan bruke når du sitter fast. Her får du først små hint, så større hint, og så får du løsningen servert hvis ingen av hintene hjalp. Det sørger for at det er umulig å sitte helt fast, men det er naturligvis litt ergerlig å måtte bruke det. Man vil jo helst løse disse spillene på egenhånd.

Forståelig feiltakelse.
Forståelig feiltakelse.

De gangene jeg ble tvunget til å bruke hjelpesystemet var løsningen alltid avhengig av et eller annet tilsynelatende uviktig som jeg hadde oversett – for eksempel en samtalemulighet eller to hos en bifigur. Jeg synes forresten at når et spill har så mye snakking som We Negotiate With Terrorists, bør ikke gåteløsninger være avhengige av at spilleren har prøvd alle dialogalternativene i en tilsynelatende tilfeldig samtale.

Utenom akkurat dette synes jeg gåtene fungerer godt. De er litt mer utfordrende enn vi er vant med fra Telltale, men det er bare positivt. Telltale-spillene er generelt alt for lette, og det gjør ikke noe at man må tenke litt for å komme i mål. Gåtene er også underholdende i seg selv, med fantasifulle løsninger som på tross av at de strengt tatt er rimelig absurde, alltid følger spillets forvridde, men forståelige interne logikk.

Enkel presentasjon

Hector benytter seg av enkel og tradisjonell 2D-grafikk, og et pek-og-klikk-grensesnitt. Det er faktisk mye bedre enn det kontrollsystemet Telltale bruker i sine øvrige spill, på tross av at utviklerne tydeligvis har glemt at en mus har minst to knapper og det virkelig ikke er noe behov for å bruke dobbeltklikking når høyre knapp står ubrukt.

Hector får oppdrag.
Hector får oppdrag.

Grafikken er enkel og karikert, uten de helt store animasjonene eller detaljene, men den tegneserieaktige stilen fungerer godt. Det virker forresten som spillet kunne hatt litt flere skuespillere, for mange av stemmene høres litt vel like ut. Skuespillerprestasjonene er ikke akkurat glimrende, heller. De litt lave produksjonsverdiene gir spillet en «billig» følelse, og det samme gjør den tekniske utførelsen, men jeg opplever det ikke som noe problem. Det er vitsene og gåtene som bærer spillet, ikke grafikk og skuespill.

Konklusjon

Hector: Episode 1 er den morsomste Telltale-utgivelsen jeg har spilt på evigheter. Det er fullstappet av herlige dialoger og absurde situasjoner, men vær oppmerksom på at humoren ikke akkurat er av den fintfølende sorten. Folk som liker å la seg fornærme vil finne massevis å hisse seg opp over her (uten at de får noen sympati fra min side).

I tillegg til å være svært morsomt, er Hector stort sett et veldesignet og underholdende eventyrspill. Vanskelighetsgraden er ikke kjempehøy, men spillet er definitivt mer utfordrende enn det gjennomsnittlige Telltale-utgivelsen. Og selv om det også her er snakk om et episodespill, er innholdsmengden og varigheten litt høyere enn det vi er vant med.

Hyggelig gammel heks.
Hyggelig gammel heks.

Den åpne strukturen gjør imidlertid at det er visse situasjoner hvor det er litt for lett å overse kritisk informasjon og dermed stange hodet i veggen mens man forsøker å løse nøtter man uansett ikke har forutsetningen for å løse enda. Det er ikke et kjempeproblem, og det innebygde hjelpesystemet sørger for at man alltid kommer videre (hvis man ikke har noe mot å «jukse», altså).

Den første episoden av Hector lover godt for resten av sesongen. Det er et til tider hysterisk morsomt eventyr, med mange underholdende gåter, og er et av de friskeste spillene som har kommet fra Telltale på en stund.

Hector: Episode 1: We Negotiate With Terrorists er i salg gjennom Telltale-butikken.

Vurdering

Hector: Episode 1: We Negotiate With Terrorists

Hector: Episode 1: We Negotiate With Terrorists Windows Windows 7/10 Mac

Spesifikasjoner

  • Lanseringsdato: 27. april 2011
  • Plattform: Windows
  • Sjanger: Eventyr
  • Utgiver: Telltale Games
  • Utvikler: Strandlooper Games

Beste priser

Kommentarer (3)

Forsiden akkurat nå

Dette gjør brukerne nå

Alle brukere
Til toppen