Mount & Blade: Warband
Anmeldelse

Mount & Blade: Warband

Kongen av middelalderkamp er tilbake, nå med flerspiller.

Liker du spill som gir deg frihet til å velge din egen skjebne? Actionrollespillet Mount & Blade: Warband er slik. Handlingen foregår på kontinentet Calradia, som minner mye om middelalderens Europa. Du spiller en person som har bestemt seg for at bondelivet ikke er noe for deg. I stedet vil du ut i verden, og kanskje sette ditt eget personlige preg på den.

Ingen spill slår Mount & Blade når det gjelder kamp fra hesteryggen.
Ingen spill slår Mount & Blade når det gjelder kamp fra hesteryggen.

Fra landeveisrøver til vasall

Mulighetene er mange. Du kan for eksempel bestemme deg for å samle sammen en gjeng skurker, og leve som landeveisrøver eller plyndre landsbyer. Alternativt kan du gjøre det motsatte; lede en hær med soldater og jakte på banditter, barbarer og andre lovløse. Eller du kan bli handelsmann selv, og tjene penger på å frakte verdifulle varer mellom byene. Men det stopper ikke der. Calradia er et stort kontinent med flere riker, som stadig er i krig med hverandre – og de er alle på jakt etter nye allierte.

Hvis du velger å slåss for en av Calradias konger vil du kjempe mot rikets fiender og erobre byer i hans navn. Og hvis du viser deg som en verdig vasall vil du kunne få kontroll over disse byene selv, og tjene deg rik på skatteinntekter. Men pass på; Calradia er en farlig verden, og det er stadig noen som vil ha det som er ditt. Plutselig har du gått fra å kun ha ditt eget følge å ta hensyn til, til å ha ansvar for store landområder – og skatter blir det dårlig med når fienden plyndrer bygdene dine og beleirer byene.

Det er imidlertid ikke bare friheten som gjør spillet til en herlig opplevelse. Kampsystemet bidrar også. Her er det ikke snakk om urealistiske kombinasjonsangrep eller sverd som kutter gjennom alt, men en langt mer realistisk tilnærming til middelalderens ulike måter å drepe hverandre på. Enten du bruker pil og bue, armbrøst, sverd, øks, lanse eller hammer kreves det god timing og nøyaktige bevegelser for å overvinne fienden, og selv om systemet føles litt seigt i starten blir det svært tilfredsstillende når du er fortrolig med det.

Moro på slagmarken.
Moro på slagmarken.

Når du setter deg på en hest blir det enda bedre, og jeg har fortsatt til gode å se et spill som slår Mount & Blade på kamp fra hesteryggen. Du kan også lede stadig større styrker med andre soldater, og enten du er typen som liker å lede angrepet selv eller rope ut ordre fra en bakketopp får du rikelig med muligheter til å vise deg som en stor hærleder.

Hvis du kjenner Mount & Blade fra før, er ingen av disse tingene nye for deg. Warband beskrives som en frittstående tilleggspakke for Mount & Blade, men det er egentlig ikke slik jeg ville forklart det. I stedet er det en videreutviklet versjon av originalspillet, med en rekke små og store nyheter og forandringer. Du bør heller tenke på det som Mount & Blade versjon 1.5.

Flerspiller i middelalderen

Den mest omfattende nyheten er at du nå kan spille Mount & Blade mot andre. Det er ikke snakk om at man kan spille kampanjemodus i flerspiller – i stedet er flerspillermodusen kun fokusert på tradisjonelle flerspillerkamper i moduser som «deathmatch», «team deathmatch», «capture the flag», «battle» og «siege». Standardmodusene fungerer akkurat som forventet, egentlig, mens modusen «battle» bare er «team deathmatch» hvor hver spiller får én sjanse per runde.

Solnedgang i ørkenen.
Solnedgang i ørkenen.

Favoritten så langt er «siege», som heller ikke har noen overraskelser, men som er veldig underholdende likevel. Her er målet å angripe eller forsvare en borg eller festning, og angriperne må blant annet bruke beleiringstårn og stiger for å komme opp på fiendens murer (avhengig av kartet). Samtidig må de regne med et regn av piler fra slottsmurene og mer eller mindre organiserte kavaleriangrep fra modige forsvarere som tenker at angrep er den beste formen for forsvar. Men jobben er ikke gjort når angrepstårnene når frem til murene; barrikader må forseres og hvis man ønsker støtte fra soldater på hesteryggen må man møysommelig åpne slottsporten.

Flerspillermodusen har et enkelt økonomisystem hvor du belønnes med penger for gode prestasjoner, og kan kjøpe utstyr mellom rundene. Dette innebærer litt strategi; det er moro å kjøpe det dyreste utstyret du kan få tak i, men du får ikke refundert beløpet når du dør. Derfor lønner det seg å balansere litt, slik at du har noe igjen til å utstyre deg også i neste «liv» om ting går galt.

Krig i Rohan. Calradia, mener jeg.
Krig i Rohan. Calradia, mener jeg.

Og ting vil sannsynlig gå galt noen ganger. Warband er ikke det enkleste spillet for en nybegynner å hevde seg i, og du må nok regne med en karrière som hakkemat før du begynner å få kontroll på tingene. Heldigvis har spillet allerede fått et stort miljø på nettet, og det er ikke slik at alle er eksperter. Men noen er selvsagt bedre enn andre, og for å avgjøre hvem som virkelig er best, har spillet en egen duellmodus hvor to spillere møtes til en svært personlig dyst.

Selv om Warband strengt tatt ikke gjør annet enn drøssevis av flerspillerspill har gjort tidligere, er det moro å spille på nettet. Det herlige kampsystemet gjør at individuelle kamper mot enkeltfiender kan ta lang tid og foregå over store områder – nesten som i en av Errol Flynns klassikere. Spesielt artig er det å slå ned en ridder fra hesten hans med et velplassert og godt timet hugg, før du selv slenger deg opp på den nå eierløse hesten som middelalderens svar på Niko Bellic.

Mount & Blade: Warband

Mount & Blade: Warband Windows Windows

Spesifikasjoner

  • Lanseringsdato: 19. mars 2010
  • Plattform: PC
  • PEGI: 16+
  • Sjanger: Action
  • Utgiver: Paradox Interactive
  • Utvikler: Taleworlds

Kommentarer (17)

Forsiden akkurat nå

Alle brukere Dette gjør brukerne nå

Til toppen