Anmeldelse

Mount & Blade: With Fire and Sword

Granatkasting fra hesterygg er helt ok.

Har du noen gang hatt lyst til å kaste deg på hesteryggen og galoppere inn i en sikker død mot overveldende motstand, mens du mellom lyden av hestevrinsk og hvinende kuler roper «Geronimo!» for full hals? Det kan du faktisk gjøre i Mount & Blade: With Fire and Sword.

Utvidelser

Det begynner å bli en stund siden ekteparet Armağan og İpek Yavuz startet det lille tyrkiske spillselskapet TaleWorlds. Gjennom flere år arbeidet de med Mount & Blade. På grunn av en finansieringsordning hvor de solgte tilgang til betautgaver av spillet og lot spillerne delta i utviklingsprosessen, fikk de hele tiden inn nok midler til å fullføre spillet. Dette er samme finansieringsmodell som Minecraft senere har brukt med stor suksess.

Mount & Blade kom ut i 2008. I fjor kom Mount & Blade: Warband ut, en utvidelse som hovedsakelig fokuserte på flerspilleraspektet i spillet. Og nå er altså With Fire and Sword å finne i butikkhyllene. For de som aldri har spilt noen av disse spillene kan det være vanskelig å definere hva spillet egentlig er. Det kombinerer strategi med action og rollespill, og skaper en sjangersynergi som er relativt unik.

Ensom rytter

Du starter med en hest og noen få mynter i lomma di. Så bærer det ut i verden for å skape deg et navn, rikdom og etter hvert en lojal hær. Du kan gjøre oppdrag for andre, plyndre landsbyer og karavaner, drive handel og etter hvert velge å tjene en av kongene blant spillets nasjoner for å få rettigheten til å få din egen borg og etter hvert utvide ditt eget ansvarsområde.

Spillet spilles mye i verdenskartmodus, ikke helt ulikt den gamle klassikeren Sid Meier's Pirates! – bare mindre sjø og flere hester. Du manøvrerer følge ditt fra by til by som en enhet, og må hele tiden følge med på de bevegelsene som skjer rundt deg. Men det er når du trer inn i kampmodusen at spillet viser seg fra sin beste side. Her får du levert brutale kamper hvor du er bare en av mange på slagmarken. Det å kjempe fra hesteryggen er en nytelse ingen andre spill har klart å levere like bra. Kampsystemet er enkelt, men effektivt og de ulike våpnene du har tilgjengelig gjør det moro å prøve ut ulike strategier.

Figurutviklingen fungerer på klassisk rollespillvis. Du får erfaringspoeng fra kamper og fullførte oppdrag. Disse konverteres til poeng som kan deles ut til dine attributter og ferdigheter. I møtet med konger, prinser, krigsherrer og andre folk med penger og status må du balansere på den tynne politiske linjen som eksisterer i spillverdenen. Skjøre allianser mellom nasjonene endrer seg raskt og de som var venner blir fort fiender. Dermed er det viktig at spilleren følger med på hvilken retning vinden blåser slik at man ikke blir med en synkende skutes tur til den politiske og militære havbunnen.

Nye tider

With Fire and Sword flytter spillet frem til midten av 1600-tallet. Dermed blir granater, musketter og andre tidlige kruttbaserte skytevåpen tilgjengelig i spillet i tillegg til alle de klassiske våpnene. Dette er en fin tilvekst som føles godt balansert da de gjør mye skade, men tar lang tid og lade og er ganske unøyaktige fra ryggen til en gallopperende hest. Jeg opplever skytevåpnene som et godt supplement til sverdet og spydet mitt. De endrer også det taktiske bildet en del da det nå er mye mer hasardiøst å bare storme inn i fiendens rekker, noe som åpner for nye strategier på slagmarken.

Jeg stusset litt da jeg så hvilket geografisk område spillet ble lagt til. Jeg er selv historiker og svært interessert i middelalderen, og de første personene du treffer i spillet er tre franske musketerer. Dette ga meg forhåpninger om at vi skulle få spille på et kjent og kjært område, men slik skulle det ikke bli. Spillet strekker seg fra Baltikum til Krim-halvøya og fokuset ligger på det polske riket og deres umiddelbare østlige fiender. Dette valget er åpenbart tatt fordi det passer til store slag med mange hester involvert, men jeg innbiller meg at spillet ville hatt større appell dersom man flyttet handlingen til et område som var litt mer kjent. Hvor mye kan du om Khmelnytsky-opprøret?

With Fire and Sword har også trukket sin inspirasjon fra litteraturens verden. The Black Hetman av Alex Trubnikov legger grunnlaget for den historiske perioden i spillet. Flere av personlighetene trekkes fra romanen With Fire and Sword av den svært anerkjente polske forfatteren Henryk Sienkiewicz. Dette er vel og bra, men historieformidling har aldri vært Mount & Blade sin styrke. Spillet er en stor sandkasse hvor du kan gjøre akkurat som du vil uten å følge noen velplasserte brødsmuler fra utviklerne. Det å kalle opp spillet etter boka til en nobelprisvinner føles dermed som et forsøk på å bruke et anerkjent navn til å legitimere sitt eget produkt, uten at det egentlig tilfører noe særlig til spillet.

Indre skjønnhet

Utseendemessig har Mount & Blade alltid vært den stygge andungen. Det er nok noen som lar seg skremme bort av det manglende fokuset på det grafiske, men for de som har lært seg å se etter indre kvaliteter og ikke bare bedømmer ut fra estetiske kriterier, så åpenbarer det seg raskt at dette ikke er et spill hvor underholdningsverdien står i direkte korrelasjon med utseende. Ja, det føles litt 2003 innimellom, men det tar ikke bort noe av spillgleden for akkurat denne tittelen.

Flerspiller ble et fokus i den forrige utvidelsen og dette videreføres med suksess også i denne versjonen. Den nye modusen «Captain» gjør spillerne om til kommandører av sin egen gjeng med datastyrte. Dette er en artig tilvekst og generelt er det flere gode moduser som gjør det vel verdt å prøve seg mot nettspillende hærførere.

Konklusjon

Mount & Blade: With Fire and Sword gjør med andre ord lite nytt. Det er en frittstående utvidelse som bruker den samme motoren som sine forgjengere. Det legger til skytevåpen og flytter fokuset til 1600-tallets Polen. I tillegg fjernes turneringene som ble arrangert i storbyene og litt av følelsen av å være en frilans leiesoldat forsvinner. Man får i stedet en utvidet mulighet til å være handelsmann og spillet forsøker å knytte deg mer opp mot en løs overordnet historie med blandet hell.

Selv om denne utvidelsen tar noen små skritt fremover, lyser det stagnasjon av dette produktet. Dersom TaleWorlds ønsker å fortsette med Mount & Blade-serien må de tenke nytt. Neste utgivelse bør være noe mer omfattende enn en utvidelse. Spillets største feil er på mange måter også dets største styrke, nemlig at det føles akkurat som sine forgjengere. En ordentlig god utvidelse skal beholde den samme følelsen som originalspillet samtidig som det legger til noe vesentlig, og det er her er With Fire and Sword svikter mest.

Spillet beholder det meste av det jeg likte godt i originalspillet, men de endringene som er gjort rokker ikke med systemene. Selv om de tilfører noe i forhold til det taktiske aspektet i kamper, er det likevel ikke nok til at det frisker opp opplevelsen. Forsøket på å få en mer overordnet historie er heller ikke spesielt vellykket. For de som aldri har forsøkt seg på serien kan det absolutt anbefales, men veteraner bør ikke forvente seg noen revolusjon.

Vurdering

Mount & Blade: With Fire and Sword

Mount & Blade: With Fire and Sword Windows Windows 6/10

Spesifikasjoner

  • Lanseringsdato: 3. mai 2011
  • Plattform: Windows
  • PEGI: 16+
  • Utgiver: Paradox Interactive
  • Utvikler: Taleworlds

Kommentarer (19)

Forsiden akkurat nå

Dette gjør brukerne nå

Alle brukere
Til toppen