De to legendariske hjernetrimspillene Lemmings og Tetris har testet hvor snartenkte vi er i mange år. Nå er de to popuære spillene fusjonert inn i en nyere og mer moderne drakt. Mutasjonen har fått navnet Mousecraft, og er satt sammen av indieutvikleren Crunching Koalas fra Polen.
En krevende hjermetrimmer, blandet med en annen, resultaterer i et sjarmerende spill, som ofte er hårreisende vanskelig.
Driv forsøk på mus
Spillet handler om den gale forskerkatten Schrödinger som bor på planeten Cohesia. Han har gjort så mange mislykkede, ostebaserte forsøk at han har sett seg nødt til å knuse sparegrisen for å kunne fortsette forskningen.
Forsøkene går ut på å geleide tre blinde mus gjennom en hinderløype, bestående av dødsfeller og tetrisblokker for å få dem trygt til ostebiten i enden. Forsøkskaninene, eller rettere sagt, forsøksmusene, går og går helt til de treffer en hindring de ikke kommer over, da snur de og går tilbake til de kommer til en hindring de ikke kommer over, også videre.
For å hjelpe musene videre må du som spiller, og Schödingers labassistent, bygge trapper av tetrisblokker. Dette høres kanskje enkelt ut, men med et begrenset antall blokker, og flere faktorer som spiller inn, kan oppgaven være ganske så krevende.
Forviklingar
Spillet består av fire «verdener» med 20 gåter i hver. Med ujevne mellomrom blir nye typer blokker og hindringer introdusert. For eksempel sprengstoffblokker som sprenges tre sekunder etter berøring, vannhindre, syrebad og robotrotter som tar livet av musene.
Blokker og gjenstander som faktisk kan hjelpe deg dukker også opp. Bomber for å sprenge bort hindringer og blokker laget av gelé som demper ellers dødelige fall for de stakkars musene.
Som i Tetris faller blokkene ned dersom det som står under dem forsvinner. Man kan for eksempel bli nødt til å beregne hvor mye av blokkene som blir sprengt bort, hvor mye som da detter ned, også se om man kan bruke blokkene man har til overs til å få musene til belønningen i enden av banen.
Verre og verre blir det ettersom flere typer hindringer og elementer kombineres. Og attpåtil må man samle samtlige diamanter på banen, og alle musene overleve for å få perfekt score. Diamantene selger Schrödinger for å finansiere osten til forsøkene.
Noen praktiske funksjoner som øker spillbarheten er også implementert. Med en knapp kan man stoppe tiden, slik at man kan ta en strategisk tenkepause eller plassere blokker slik at de ikke knuser uskyldige, intetanende mus. En annen knapp skrur opp farten et par hakk, så ventetiden blir kortere om man har, eller tror man har, funnet løsningen. Plasserer du en blokk et annet sted enn det som var intensjonen, finnes det også en knapp for å hoppe tilbake i tid til øyeblikket etter forrige handling ble utført.
Vanskelig og lett
Det største problemet med historiemodusen er at banene varierer veldig i vanskelighetsgrad. Fordi man skal få tid til å forstå alle de nye elementene som hele tiden introduseres, går vanskelighetsgradene opp og ned i noen voldsomme topper og daler.
Banene varierer fra enkle og simple oppgaver man ser løsningen på tvert, til tilsynelatende umulige oppgaver som kan ta titalls minutter å finne ut av.
Kanskje hadde det vært lurere at flere av elementene ble introdusert fra starten av, eller i hvert fall flere av dem litt mer fortløpende i første verden, og at det heller ble introdusert en ny, stor mekanikk for hver verden.
Ideene til nye elementer er gode og varierte, men de er litt for mange, og dukker opp litt for ofte. Til tross for den hyppige tilføringen av nye elementer, blir ikke spillet variert nok til at det holder meg klistret til skjermen.
Meningsløs baneredigering
Spillet kommer også med et baneverktøy som lar deg bygge og sette sammen dine egne baner. Spillets baner er bygget opp i et rutenettverk, og dermed blir det å bygge og designe oppgaver i Mousecraft omtrent som i nestennavnebroren Minecraft.
Det er både enkelt og praktisk å bygge sine egne baner. Man har tilgang til alle baneelementene med en gang, selv om de ikke er låst opp i historiemodusen. Ved å klikke og dra tegner man opp bokser, geléblokker, syrebad akkurat der man vil. For å krone verket kan man også sette ut robotrotter eller bomber.
I praksis fungerer baneredigeringsverktøyet utmerket, men det mister mye av sin hensikt fordi det ikke går an å dele banene på nettet direkte i spillet. Det betyr også at man ikke kan laste ned eller se hva andre spillere har laget. Utviklerne har imidlertid opprettet en Dropbox-mappe hvor brukerne kan laste opp og ned banefiler. Man kan altså få tak i andre spilleres baner, og lagre filene i riktig mappe på PC-en sin, men det er en tunggrodd og lite brukervennlig metode. Angivelig skal det komme en oppdatering på et senere tidspunkt som implementerer muligheten for å laste opp og ned baner direkte i spillet.
Konklusjon
Mousecraft er en morsom vri på to kjente hjernetrimmere. Kombinasjonen av Lemmings og Tetris funker usedvanlig bra, men det skorter også på noen ting.
Vanskelighetsgraden er svært varierende. Noen baner pløyes lett gjennom, mens man andre steder blir stående og stange hodet i veggen av ren frustrasjon. Grunnen til det er at utvikleren, Crunching Koalas, ønsker å gi deg en myk start hver gang det introduseres et nytt element eller mekanikk til opplevelsen. Noe som kan skje tre til fire ganger per verden á 20 baner.
I tillegg er muligheten til å laste opp og ned hjemmelagde baner på internettet direkte i spillet et savn. Å laste brukerskapte baner opp og ned i en Dropbox-mappe er lite brukervennlig.
Alt i alt er Mousecraft en kreativt og tidvis morsom hjernetrimmer det kan være verdt å utsette seg for om man liker den slags. Men ikke så lenge av gangen.
Vil du sette hjernen på prøve uten at det går utover virtuelle mus, kan du for eksempel bryne deg på fjorårshiten Papers, Please, eller gåteløsning i Professor Layton Vs. Phoenix Wright: Ace Attorney.
