Red Johnson's Chronicles: One Against All
Anmeldelse

Red Johnson's Chronicles: One Against All

Spennende neo-noir som sliter med spillflyten.

Pek og klikk-tradisjonen står fortsatt sterkt hos europeerne. I mars slapp spanske Péndulo Studios spillet Yesterday, og nå er franskmennene klare med Red Johnson's Chronicles: One against All. Til tross for det noe merkelige navnet viser spillet seg å være en spennende mix av L.A. Noire, Ace Attorney og Hotel Dusk, der du løser gåter, intervjuer mistenkte, og gjør ditt beste for å komme til bunns i en mystisk kriminalsak.

Berømmelsens pris

Privatdetektiven Red Johnson er en av de beste etterforskerne i byen Metropolis, men akkurat denne medaljen viser seg å ha en bakside. Lederen av Metropolis' største mafiafamilie, Uncle Teddy, har nemlig satt en pris på Reds hode i et forsøk på å eliminere mesterdetektiven. Ikke bare stikker dette kjepper i hjulene for Reds virksomhet, han må også stadig se seg over skulderen etter potensielle snikmordere.

Når Red finner ut at hans bror Brown har forsvunnet, innser han at hans berømmelse kan ha satt familien hans i fare. Sammen må du og Red letter etter Brown i en by gjennomsyret av korrupsjon, mystiske tall og et virvar av både spennende og til tider frustrerende gåter.

Klarer du å løse arkademaskinens hemmelighet?
Klarer du å løse arkademaskinens hemmelighet?

Historien er som hentet ut fra en krimroman, med gjenkjennelige klisjeer og stereotyper. Her finner vi blant annet den hardbarka detektiven, en mystisk femme fatale, en pengerik og grisk skurk, og en rekke andre eksentriske typer. Løsningen på mysteriet ligger godt skjult i Metropolis' underverden, og som i enhver detektivhistorie er det mye møkk som må graves gjennom før sannheten kommer fram. Du utforsker blant annet nedslitte havneområder, gamle t-banestasjoner, og innrøyka buler med gretne bartendere. Til tross for stereotypien funker spillets historie utrolig godt, og jeg kjenner at jeg blir dratt overveldende enkelt inn i historiens univers.

Og for et univers det er! I stedet for å gå for en fullstendig virkelighetstro setting har spillets utvikler Lexis Numerique hentet inspirasjon fra 50-tallets pulp-romaner og skapt en verden som føles som en sammensmelting av ulike tiår. Retrofuturistisk tror jeg er riktig betegnelse. Teknologi, klesstil og språk spenner seg fra 80-tallet og fram til i dag, med en klar dragning mot det alternative og uvanlige. Her finner du elektroniske safer i samme rom som gamle transistorradioer og datamaskiner med monokrom skjerm og uten operativsystem.

Finn tallene, knekk koden

Reisen gjennom Metropolis' underverden er både interessant og utfordrende, og du blir stadig møtt av gåter som krever at du bruker både logisk sans og kreativ tenkning. Noen av gåtene kan løses på få minutter, men vanskelighetsgraden økes betraktelig jo lenger ut i spillet du kommer.

Sett bitene sammen, og du får riktig passord.
Sett bitene sammen, og du får riktig passord.

Alt er basert på plausible scenarier og hendelser, men gåtene tar også utgangspunkt i den hybridiserte teknologien du finner i spillverdenen. De vanligste gåtene som dukker opp i spillet dreier seg om å finne riktig tallkombinasjon til en safe, dør eller hengelås basert på ledetråder i omgivelsene rundt deg. Disse ledetrådene består som regel av nye, mindre gåter, der du blant annet må sette bilder i riktig rekkefølge, spille av lydopptak i forskjellige hastigheter, eller manipulere overvåkingskameraer. Noen ganger må du også tegne mistenkte ut fra andres vitnesbyrd, noe som kan være en øvelse i tålmodighet da du aldri får noen indikasjon fra spillet på hvilke deler av tegningen som er riktig og hva som er feil.

Gåtene treffer stort sett det hårfine punktet mellom «like enkelt som å pelle seg i nesen» og «denne typen logikk eksisterer kun hos krym-folket på planeten Mars». Når du kommer til et nytt sted i Metropolis har du en rekke gåter du må løse, og Red forlater ikke området før han har løst alle. Dette skaper dog litt dårlig spillflyt, spesielt om du ikke finner løsningen som stirrer deg i fjeset.

På ett tidspunkt satt jeg fast inne i en forlatt havnebåt i tre kvarter da jeg ikke fikk åpnet en safe. Jeg visste hvilke tall jeg skulle taste inn, men spillet gav meg aldri rekkefølgen. Så der satt jeg og tastet inn siffer i tilfeldige rekkefølger for å prøve å komme meg videre. Ved et tidligere tilfelle måtte jeg spille symbol-sudoku på et kasseapparat for å finne en ledetråd. Hadde jeg villet spille sudoku kunne jeg like godt ha kjøpt en avis. Litt mer variasjon i gåtene kunne vært bra.

Kan jeg ringe en venn?

Står du fast i spillet kan du ta i bruk Reds ulike informanter til å gi deg en dytt i riktig retning. Red holder oversikt over hvilke ledetråder han følger, og hvilke mål du har foran deg. Penger til å bestikke informantene får du ved å løse spillets gåter på raskest mulig tid og med færrest mulige hint.

Følg lastebilen for å finne riktig kode.
Følg lastebilen for å finne riktig kode.

Reds kompis Saul er alltid tilgjengelig du sliter med å finne en løsning på spillets gåter. Saul er kanskje spillets mest utilsiktet morsomme person. Han er som tatt rett ut av en blaxploitation-film fra 70-tallet, og snakker en blanding av jive og gateslang. Hans rolle i spillet er ikke som annet enn god hjelper, men utvikleren har likevel gitt ham både et navn, en personlighet og en spesifikk klesstil. Det virker til tider litt overflødig, men pokker heller så morsomt det er. Sauls hint koster også penger, og belønningen du får igjen når du løser gåtene minker om du har tatt imot hjelp.

Når du ikke løser gåter eller samler ledetråder skal du forhøre vitner og andre figurer som sitter med informasjon om Browns forsvinning. Når disse viser seg å være lite samarbeidsvillige må du som regel ty til nevene. Spillet går da over i en svart/hvit grafisk stil for virkelig å banke gjennom film noir-referansene. Slåssingen baserer seg på hurtigknappesekvenser der dine reflekser bestemmer utfallet av kampen. De gir detektivhistorien du deltar i en god dose action, og er aldri så fremtredende eller lange at de setter en demper på spillopplevelsen.

Lite å utforske

Metropolis er en spennende by å utforske, men jeg ville satt pris på flere omgivelser i spillet. Til syvende og sist ender du opp med å utforske kun en brøkdel av det byen som helhet har å by på, alt lokalisert innenfor et lite område av byens totale areal.

Hvert område har en rekke ledetråder som du kan samle opp og ta med tilbake til Reds analysemaskin. Med denne kan du blant annet undersøke blodprøver og sammenligne fingeravtrykk mot politiets database. Ledetrådene er som regel lette å finne i miljøet rundt deg, men noen ganger må du finkjemme omgivelsene for å finne det du leter etter. Dette skjer heldigvis ikke spesielt ofte, og om du finner ledetråder i skap eller beholdere er Red flink nok til å kun ta med seg det han trenger.

Reds skjulested er en gammel T-banestasjon.
Reds skjulested er en gammel T-banestasjon.

Det gjøres ikke særlig mye ut av grafikken for å differensiere den i dagens spillmarked, men til å være et nedlastbart gåtespill holder grafikken i Red Johnson's Chronicles en ganske høy standard. Spillet er jevnt over meget pent å se på, med naturalistiske figurer og kult design på omgivelser og objekter. Utvikleren har gått for en tilnærmet realistisk versjon av en moderne tegneserie. Dette passer spillets innhold og historie meget godt.

Omgivelsene er fargerike og badet i en tilsynelatende evig solnedgang, som lar utvikleren leke med både skyggelegging og kontraster. Akkurat det hjelper til å gi følelsen av å delta i en film noir-detektivhistorie et par ekstra løft.

Konklusjon

Red Johnsons's Chronicles: All against One er et fin-fint gåtebasert eventyrspill som ofte klarer å måle seg med de moderne klassikerne i sjangeren. Spillets historie er til gripende og full av spennende vridninger som til tross for stereotypisk og klisjéfylt oppbygging og gjennomførsel holder meg investert i spillets handling.

Det klarer dog ikke å opprettholde den gode flyten og spenningen en slik historie krever. Det er ingenting ved et gåtebasert spill som tilsier at det ikke kan bære en sterk detektivhistorie så lenge tempoet opprettholdes deretter. Å stadig måtte avbryte historiemessig framdrift for å kunne løse nye oppgaver ødelegger spillflyten, og følelsen av å bevege seg framover.

Er du glad i pek og klikk-spill med en sterk historie er Red Johnson's Chronicles absolutt et spill du burde sjekke. Har du en forkærlighet for detektivromaner vil du finne mange velkjente elementer som spillet klarer å gjøre til sitt eget. Vær dog obs på at gåtene ikke alltid er like varierte, og at du ofte vil stå fast i jakten på neste ledetråd.

Red Johnson's Chronicles - One Against All finnes også på PlayStation Network. Anmeldelsen er basert på Xbox 360-utgaven av spillet.

Les også: Eventyrspillenes utvikling – Del 1
Les også: Anmeldelse: Secret Files 3

X360 6/10 Nokså godt

Leserne mener

Ingen brukererfaringer

Skriv din erfaring

Red Johnson's Chronicles: One against All

Red Johnson's Chronicles: One against All X360 X360 6/10

Spesifikasjoner

  • Lanseringsdato: Ikke fastsatt
  • Plattform: Xbox 360
  • Sjanger: Gåteløsning, Eventyr
  • Utvikler: Lexis Numerique

Beste priser

Kommentarer (4)

Forsiden akkurat nå

Til toppen