Anmeldelse

Stone Age

Ypperlig inngangsportal til moderne brettspill

I Stone Age kjemper opp til fire spillere om å utvikle sin steinalderstamme mest mulig.

Har du lyst til å begynne med brettspill, men sliter med å finne ut hvor du skal begynne? Jeg vet hvordan du føler deg. En tur på Outland eller i en nettbutikk som selger brettspill byr på hele vegger av digre og spennende esker, den ene mer fristende enn den andre. Hvor er det lurt å begynne? Hva er en bra introduksjon til moderne brettspill? Svaret er Stone Age.

Primitive tider

Klassiske brettspill kunne grovt sett deles i to sjangre: terningspill der du beveger deg rundt på et spillbrett og samler poeng eller gjenstander og prøver å komme først i mål, eller strategispill der du kriget mot motstanderne på et kart. I dag har vi en tredje sjanger: byggespill der du skal sanke ressurser, ødelegge for motstanderne, og bygge deg opp og frem.

For å komme inn i denne sistnevnte sjangeren – som en god del av de beste moderne brettspillene tilhører - er Stone Age et flott sted å begynne.

I Stone Age styrer to til fire spillere hver sin steinalderstamme. Det er primitive tider, helt i startgropa for vår sivilisasjon, og spillet går ut på å utvikle stammen sin mest mulig. Det gjør man ved å bygge ut landsbyen sin og samle sivilisasjonskort.

Hver spiller får et eget lite spillbrett som representerer spillerens landsby og samler seg rundt et større kart stappet med ressurser som kan sankes. Stammen begynner med fem medlemmer som du som høvding står fritt til å sende rundt på ressurskartet. Ressursene man kan sanke er byggematerialer, mat og landsbyoppgraderinger.

Tre spillfaser

Hver runde i spillet er delt i tre faser: Først sender man i tur og orden ut grupper av folk til de ulike ressursstasjonene på ressurskartet. Deretter sanker man inn ressursene og oppgraderingene fra disse stasjonene. Til slutt vender alle folkene hjem til landsbyen sin og spiser mat.

La oss se litt nærmere på disse ressursstasjonene. Mest attraktive er de permanente oppgraderingene til landsbyen din. Du kan sende en mann til bondegården for å lære seg jordbruk, det resulterer i at du automatisk produserer en ekstra enhet mat hver runde i resten av spillet. Du kan også sende en mann til smeden for å få et redskap, som gir deg bonus til fremtidige terningkast. Vil du ha en større stamme kan du sende to personer til, eh, la oss kalle det elskovshytta. Da vil du få en ekstra person i stammen din neste runde.

Det spesielle med de permanente oppgradringsstasjonene er at de er fulle så snart en spiller har sendt folk dit. Hvis en motspiller har sendt en av sine stammemedlemmer til bonden for å øke matproduksjonen er det ikke plass til deg der. Da må du eventuelt vente til neste runde med å få økt din matproduksjon.

Permanente oppgraderinger er vel og bra, men man trenger også materialer om man skal klare å bygge ut landsbyen sin. På ressurskartet kan man sanke treverk, leire, stein og gull. Vanskelighetsgraden for å skaffe disse stiger, treverk er enklest å finne mens gull er vanskeligst.

Kniving om ressursene

Måten man sanker disse ressursene på er å sende folk til et av de fire ressursområdene. Akkurat som det blir kniving om å få plass på de permanente oppgraderingene blir det også trangt blant ressursene. Det er nemlig ikke plass til mer enn syv personer på hvert ressursområde. Om det står syv stammemedlemmer fra motspillerne i skogen og hogger trær er det ikke plass til dine folk der, og du må vente til neste runde før du kan skaffe treverk.

Når alle har sendt ut alle folkene sine er det på tide å sanke inn ressurser. Oppgraderinger får man automatisk, mens materialene krever terningkast. Man kaster en terning for hver person man har på et ressursområde og deler totalsummen på vanskelighetsgraden for å sanke ressursen. For treverk er tallet 3, så om du sender fire menn til skogen for å samle treverk og triller 14 totalt på de fire terningene (en for hver mann) kommer du hjem med 4 enheter med treverk (14 delt på 3, rundet ned). For gull er tallet 6, så hvis du hadde sendt de samme fire til gullelva hadde de kommet hjem med to enheter (14 delt på 6, rundet ned).

Hver runde avsluttes med at folkene du har sendt ut på ressurskartet kommer tilbake til landsbyen og vil ha mat. Mat får man ved å sende personer til jaktområdet på kartet under utplasseringsfasen, hver person lar deg kaste en terning og totalsummen deles på to for å bestemme hvor mye mat de klarte å sanke. Har du ikke mat nok i slutten av runden må du selge ressurser for å få mat til stammen din.

Spillflyten ovenfor er mer eller mindre grunnprinsippet i svært mange brettspill som handler om ressurssanking. Som regel er det knapphet rundt ressursene og spillerne kniver med hverandre om å få tilgang og posisjonere seg. Ettersom startspilleren går på omgang med klokka gjelder det å utnytte posisjonen din når du har førstevalg på hvor du vil sende folkene dine og klare å tilpasse taktikken sin når du er sist i runden.

Flere måter å vinne på

Så hvordan vinner man, da? Ved å bygge hytter og samle sivilisasjonskort.

Til enhver tid er fire ulike hyttekort tilgjengelige på ressurskartet. Har du rett materiale til å bygge hytta kan du sende en person til hytta for å gjøre krav på den. Betal materialet og du får hytta og poengsummen som er påført kortet. Noen hytter lar deg velge materialer selv mens andre stiller strengere krav.

Det er ganske enkelt å lære og morsomt å spille. Først og fremst fordi det er gøy å sitte og pludre og planlegge for seg selv uten å være i direkte konflikt med de andre.

Den andre måten å vinne på er ved å kjøpe sivilisasjonskort for ressurser. Disse er lett å overse for nybegynnere som bare tenker på ressurser og hytter, men essensielle for mer avanserte spillere. Sivilisasjonskort gir deg poeng i slutten av spillet basert på hva slags ressurser du har, hvor mange innbyggere du har, hvor avansert jordbruket ditt er, og så videre. Enkelte sivilisasjonskort gir deg for eksempel en poengmultiplikator for jordbruksproduksjonen din. Samler du et par slike og pumper opp jordbruksproduksjonen din i løpet av spillet får du en saftig poengbonus på slutten. Andre gir stammen ulike siviliasjonsnyvinninger. Jo flere ulike nyvinninger du samler jo mer poeng på slutten.

Sivilisasjonskort ligger i en rekke med fire kort, med stigende pris (fra en til fire ressurser). Et taktisk aspekt med disse er at så snart noen kjøper f.eks. kortet som koster en, flyttes alle nedover på rekka slik at det som kostet to nå koster en, det som kostet tre koster to og det som kostet fire koster en mens et nytt kort legges på firerplassen. Det handler om å vurdere hvor mye man er villig til å betale for et kort, og ikke minst, hvorvidt man tar sjansen på å vente til det blir billigere.

Slik foregår Stone Age. Det er ganske enkelt å lære og morsomt å spille. Først og fremst fordi det er gøy å sitte og pludre og planlegge for seg selv uten å være i direkte konflikt med de andre. Konflikten i spillet ligger i kampen om ressursene, og når man kommer et stykke begynner man også å se verdien i å sabotere for andre som ligger godt an til å vinne.

Er man fire spillere er man nødt til å ha en relativt dynamisk strategi som raskt kan tilpasse seg de andre spillernes posisjoneringer på ressurskartet, men hvis man er to blir spillet litt mer intenst og personlig og små feil straffes langt mer nådeløst av motstanderen.

Konklusjon

Det beste med Stone Age er at det har en mild lærekurve og man får ganske raskt oversikt og forstår spillflyten. Dette gjør det til et ypperlig introduksjonsspill for hele sjangeren. Det er langt lettere å gå over til et av de mer komplekse moderne byggebrettspillene om man lærer seg grunnprinsippene fra Stone Age først.

Aberet er at spillet har litt for liten dybde og variasjon når du først mestrer det. Jeg savner ytterligere muligheter for å spesialisere strategien sin som i mer avanserte byggespill, men dette savnet oppstår i stor grad fordi jeg vet at det finnes mer avanserte og komplekse varianter av dette på markedet. Utvitenhet er av og til saliggjørende.

Som byggespill er Stone Age et godt spill som egner seg bra for nybegynnere. Spillet tar litt over en time å spille når alle skjønner grunnmekanikkene og er dermed ikke en overveldende lang tidsinvestering. Tematikken med steinalderstammer som skal utvikle seg er godt reflektert i tegningene på brettet og de flotte trebrikkene som representerer de ulike ressursene og menneskene i stammen din. Det går relativt raskt å spille når alle kan reglene og det er svært tilfredsstillende å se stammen din vokse og utvikle seg. Er du ute etter et inngangsspill til moderne brettspill er Stone Age et flott sted å starte.

Stone Age er passer for 2-4 spillere og det tar mellom 60-90 minutter å fullføre en spilløkt.

7
/10
Stone Age
Som byggespill er Stone Age et godt spill som egner seg bra for nybegynnere.

Siste fra forsiden