Hovedkomponentene i spillet. (Bilde: Jon Cato Lorentzen/Gamer.no)

Dolk dine venner i ryggen med et smil om munnen

The Resistance bør finnes i en hver brettspillsamling.

Kamerater! Er dere klare? I kveld skal vi slå til mot tyranniet og overmakten! I kveld skal vi sette inn et alvorlig støt mot despotene i vår regjering! Våre sabotasjeoppdrag skal tvinge myndighetene i kne, men vi har et stort problem. Spioner fra myndighetene har nemlig infiltrert vår organisasjon! Hvem kan vi stole på? Hvem er ute etter å sabotere oppdragene våre? Og hvorfor ser alle så rart på meg? Jeg er da ingen spion! Hjelp, vi spiller Resistance!

Spillbrettet brukes til å holde styr på poeng og avstemninger.
Spillbrettet brukes til å holde styr på poeng og avstemninger.Bilde: Jon Cato Lorentzen/Gamer.no

The Resistance er et minimalistisk brettspill for 5-10 spillere der man er medlem av en motstandsbevegelse som skal forsøke å utføre tre sabotasjeoppdrag mot myndighetene for å styrte regjeringen. Problemet er bare at noen av medlemmene i motstandsbevegelsen er spioner for myndighetene og vil forsøke å sabotere oppdragene. I hver spillomgang skal man velge ut et fast antall spillere som skal utføre oppdraget. For de ekte opprørerne handler det om å velge et lag uten spioner slik at oppdraget blir utført, for spionene handler det om å få med minst en spion på laget slik at oppdraget kan saboteres. Klarer motstandsbevegelsen å gjennomføre tre oppdrag har de vunnet, klarer spionene å sabotere tre har spionene vunnet.

Det er egentlig alt du trenger å vite for å begynne å spille The Resistance, dette er et spill som egner seg svært bra for folk som ikke er så vant med brettspill da 95 prosent av spillingen kun er diskusjoner, dialog, krangling, bløffing, drøfting og anklagende pekefingre.

Og for en temperatur og paranoid stemning det blir når man spiller The Resistance. Årsaken er at grunnprinsippet er såpass enkelt. Alle vet at det finnes en håndfull spioner i gruppa, men kun spionene vet hvem de er. Dermed må spionene gjøre det de kan for å ikke bli avslørt og det involverer å lyve over en lav sko og reflektere eventuell mistenksomhet som kommer i deres retning over på noen andre.

Alle vet at det finnes en håndfull spioner i gruppa, men kun spionene vet hvem de er. 

I hver runde skal motstandsbevegelsens leder velge et lag som skal utføre oppdraget. Lederstillingen går på omgang slik at også spionene får sjansen til å innta lederrollen. Dersom lederen er en legitim motstandsmann ønsker han selvsagt å velge et lag uten spioner. Men dersom lederen er spion vil han velge et lag med en spion, slik at det kan saboteres.

Når lederen har valgt ut laget skal alle spillerne stemme for om de går for dette laget eller ikke. Her åpnes det for høylydte diskusjoner om mistanker og anklager. Spionene er selvsagt ikke interessert i å stemme for et lag uten spioner, da det betyr at oppdraget lykkes, men hvordan skal man stemme mot uten å få mistanke rettet mot seg om at man er spion? The Resistance krever ofte intrikate bløffer og flere lag med løgner dersom man skal lykkes som spion.

I starten av spillet får hver spiller utdelt identitetskort. Røde kort er spioner, blå er motstandsmedlemmer.
I starten av spillet får hver spiller utdelt identitetskort. Røde kort er spioner, blå er motstandsmedlemmer.Bilde: Jon Cato Lorentzen/Gamer.no

Oppdraget utføres ved at hver spiller som blir sendt på oppdraget velger et «Success»- eller «Failed»-kort fra oppdragskortene. Kortene fra spillerne på oppdrag blir så blandet og lagt ut midt på bordet. Ligger det bare «Success»-kort der er oppdraget gjennomført, men ligger det minst ett «Fail»-kort der har spionene klart å sabotere det.

Dersom det da var tre stykker på oppdrag og et «Fail»-kort dukker opp, vet man at en av de tre må være spion. Plutselige kommer blikkene, de bekymrede pannene, de harmdirrende pekefingrene.

Disse kortene avgjør om et oppdrag lykkes. Det holdes at en spion spiller et fail-kort for å sabotere hele oppdraget.
Disse kortene avgjør om et oppdrag lykkes. Det holdes at en spion spiller et fail-kort for å sabotere hele oppdraget.Bilde: Jon Cato Lorentzen/Gamer.no

– Jeg vet at jeg ikke er spion, det må være han der som har sabotert oppdraget, sier du kanskje mens du peker på sidemannen, men blikkene blir ikke mindre mistenksomme av den grunn. Teorier luftes. Hun som pleier å prate så mye når dere spiller har blitt så stille, hun må jo være spion, det er ikke naturlig oppførsel for henne å prate så lite. Og er det ikke rart at han der borte stemte mot gruppen som var foreslått til oppdraget når det lykkes? Han må jo være spion.

Det er dette som er moroa i The Resistance, å sitte i en tåke der man kan skimte skygger, omriss og skikkelser mens man peker på vennene sine og prøver å dedusere seg frem til hvem man kan stole på og hvem som lyver. En spillomgang kan utvikle seg til å bli en time med opphetet diskusjon der løgn, bedrag og tillitsbrudd står i kø. Sekundene mens oppdragskortene stokkes før de legges opp med resultatet av oppdraget er nervepirrende. Følelsen av å ha stolt på kompisen din bare for å oppdage at han har løyet deg opp i trynet i en time når spillet er over og han endelig innrømmer at han var spion er kjip.

Spillet kommer også med en tilleggspakke der gruppelederen får dele ut to tilfeldige effektkort til to spillere i starten av hver omgang. Disse kortene er en nyttig måte å skaffe seg informasjon om de andre spillerne på. For eksempel kan man få se et oppdragskort en annen spiller har spilt før det stokkes inn med de andre eller tvinge de til å stemme før alle andre når man skal stemme over den foreslåtte oppdragsgruppen.

De medfølgende ekstrakortene kan brukes for å skape enda mer intriger i spillet.
De medfølgende ekstrakortene kan brukes for å skape enda mer intriger i spillet.Bilde: Jon Cato Lorentzen/Gamer.no

The Resistance er et artig sosialt spill som er såpass lett å lære at alle kan spille det, selv mor og far. Det kan også fint kombineres med en fest da det ikke tar altfor lang tid å spille og alkohol gjerne gjør diskusjonene i spillet enda mer opphetet og forræderiet enda mer dramatisk. Noen svakheter har det. Det er for eksempel morsommere å spille med folk man ikke kjenner så godt enn de man kjenner aller best. Å være spion er ganske utfordrende og stressende, og med mindre man er naturlig flink til å lyve blir man fort avslørt eller mistenkt av gode venner fordi de lettere kan se avvik i adferden din. Spillet har også en tendens til å handle mer om kortene og mindre om bløffingen og lyvingen når man spiller med utvidelsespakken, noe som tar litt av fokuset bort fra hovedelementet: den sosiale interaksjonen.

Men når alle først er i sonen. Når anklagene hagler på kryss og tvers og du river deg i håret fordi du ikke vet om kompisen din lyver eller ikke og alt avhenger av at du velger tre ekte motstandsmedlemmer til det neste oppdraget, da er The Resistance helt fantastisk moro. Dette er noe som bør finnes i enhver brettspillsamling og et godt spill å åpne en brettspillkveld med. Det lar folk bli kjent med hverandre, åpner sosiale sluser og skaper en arena for intriger, bløffing og samarbeid.

The Resistance passer for fem til ti spillere og er best med 6-8. En spillomgang varer mellom 30 minutter og en time. Det finnes ingen digital versjon av spillet.


"Et artig og sosialt spill som er såpass lett å lære at alle kan spille det."

The Resistance   Les mer »

Kommentarer (8)

Forsiden akkurat nå

Til toppen