Tokyo Jungle
Anmeldelse

Tokyo Jungle

Et skrudd innblikk i dyrenes nådeløse verden.

Apokalyptiske scenarier er noe japanerne er godt bevandret i og en viktig del av landets kulturelle repetoar, enten det er Godzilla eller futuristiske animémaskiner som truer sivilisasjonen. I kombinasjon med en karakteristisk hang til det sære og kuriøse kan resultatet av de kreative eskapadene gjerne bli noe slikt som Tokyo Jungle, en betraktelig mer lodden og bedårende tolkning av dystopien enn vi har sett på en stund.

Spillet fortoner seg mest som et viltert arkadespill og finner sted i fremtidens Tokyo, hvor menneskene på mystisk vis har forduftet fra gatene og overlatt alle sine firbente krabater til seg selv. Din jobb er å styre en av disse gjennom den bokstavelige storbyjungelen med ett enkelt hovedmål for øye: Å overleve lengst mulig. Og siden dyr i naturtilstanden dessverre mangler privilegiet av å kunne kaste en Grandis i stekeovnen og konsumere uten innsats, koker tilværelsen ned til desperate jaktøkter og skamløs fråtsing i rått kjøtt uten tilbehør. Et lovende premiss, ja, så hvorfor føles det så underlig tamt?

Klar-ferdig-spis!

I Tokyo Jungle er det tiden og sulten som er hovedfienden. En sultmåler synker relativt raskt og automatisk ned mot nullpunktet idet startsskuddet går, og dersom den går tom begynner livmåleren å tappes. For å holde mannen med ljåen på trygg avstand må du altså hele tiden lokalisere og nedlegge byttedyr for å få i deg dyrebare kalorier. Den foretrukne metoden for å drepe andre dyr er å holde seg utenfor synsfeltet og snike seg innenfor angrepsrekkevidde, men om du oppdages må du finne deg i et realt bikkjeslagsmål som raskt kan få dødelig utgang. I kampene kan du bruke klørne til å svekke motstanderens forsvar for deretter å angripe, eller du kan vente på angrepet for så å utføre en unnvikelsesmanøver og et effektivt motangrep.

Kampsystemet er tilgjengelig og lettdrevet. Angrep og unnvikelsesmanøvre krever visse timingferdigheter, og hver vellykkede fangst er et underholdende og tilfredsstillende øyeblikk av blodsutgytende, kjødelig råskap man ikke nødvendigvis assosierer med et velfrisert og godlynt husdyr. Et rødt ikon over fienden angir hvorvidt du kan angripe, og da gjelder å trykke på knappen på akkurat riktig tidspunkt. Mislykkes du vil dyret enten legge på sprang eller få inn flere fulltreffere med klørne, hvorav begge kan innebære en forestående undergang.

Med japansk nådeløshet er spilleren altså dødsdømt fra begynnelsen, og hvileskjærene er kortvarige og flyktige. For å øke stressfaktoren ytterligere må du parallellt med selvoppholdelsen også sjonglere oppdrag som aktiveres fortløpende og sporadisk, og løser du disse vanker det forbedringer av spillfigurens egenskaper og nyttige hjelpemidler. Oppdragene kan for eksempel være å ta over et revir til et annet dyr, få i deg et bestemt antall kalorier, eller simpelthen komme deg helskinnet til en navngitt bydel. Taktikk kommer inn i bildet i form av at du må planlegge ruten din etter hvor mye mat som kan oppdrives i de ulike bydelene til enhver tid, noe kartet gir deg informasjon om. Plutselige advarsler om for eksempel forurensede områder og ekstra farlige motstandere må også hele tiden hensyntas.

Intenst, men magert

Tokyo Jungle er med andre ord et spark i rumpa til defensive pyser, men det finnes heldigvis assistanse. Du kan for eksempel plukke opp utstyr med fordelaktige funksjoner som menneskene har lagt igjen, og et annet viktig støtteelement i spillet er muligheten til å pare seg. Etter å ha kurtisert en verdig make kan du hoppe i høyet og formere deg for således å bygge din egne lille minihær av uunnværlige medhjelpere. Ungene kan bistå i kamp, men den viktigste funksjonen er at de erstatter spillfiguren din om du skulle være så frekk å dø, så her er det ingen grunn til å praktisere et dydig livsmønster.

Å gjøre inaktivitet til selve motstanderen er selvsagt en kløktig måte å involvere spilleren på som i alle fall innledningsvis føles mildt fengslende. Spillet tvinger deg til å være både tålmodig og aggressiv på samme tid. Er du for nølende sulter du ihjel, og er du for pågående skremmer du bort byttedyr eller havner i farlige slåsskamper, så nøkkelen til suksess ligger dermed i den skjøre balansen. Måten Tokyo Jungle spiller på spenningen mellom de to motstridende impulsene er en effektiv konsentrasjonsmagnet, selv om det ikke akkurat er en ny mekanikk.

Med tidsklemmen hengende over deg som en svart sky trenger man dog en velgjørende kompensasjon for å opprettholde motivasjonen, og i dette henseende klarer ikke ikke spillet å tilføre nok fylde. En hovedårsak til dette er at kampsystemet er såpass banalt at jaktene fort blir standardiserte og rutinepregede øvelser straks man har innøvd mønsteret og rytmen, noe som ikke tar særlig lang tid. Deretter degenererer det hele stort sett til et frenetisk maraton av halvfrustrerende sanntidsplanlegging og lavmælte bomturs-sukk.

Tokyo Jungle er riktignok begunstiget med et progresjonssystem for å motvirke de monotone tendensene, blant annet i form av rollespillelementer som utstyrsoppgraderinger og figurutvikling. Dette hjelper litt på humøret, i alle fall om du av den smått sadistiske typen som flirer av dyr ikledd moteriktige hodeplagg og andre mer eller mindre ydmykende objekter. Hvem vet, kanskje er ikke pudler med iPod så langt unna som vi tror.

Stort utvalg, lite varighet

Spillet lokker også med et opplåsningssystem hvor du kan få tilgang til nye og sterkere dyr etter hvert som du forbedrer prestasjonen din, og det er klart det gir et lite kick å erobre de høyere posisjonene på næringskjeden som glefsende kjøtteterbeist med veldimensjonert tanngard. Om du overlever lenge nok låser du også opp små historieoppdrag, akter, hvor du følger skjebnen til individuelle dyr. Dette bidrar også til å gi overlevelsesmodusen et tiltrengt snev av retning og mening, men reparerer ikke det som egentlig er spillets grunnleggende skavank; underholdningsunderskuddet.

Tokoyo Jungle føles rett og slett repetitivt, kvantitetsorientert snarere enn ferdighetsbasert og uinspirert på det spillmekaniske plan. Motivasjonen til å fortsette lenge etter at spillets attraktive anslag og sjarmoffensiv har lagt seg, avtar dessverre rimelig kvikt etter at grunnessensen har åpenbart seg. Det finnes simpelthen ikke nok drivstoff til å holde spillet i gang, selv om det for all del gjør et tappert forsøk. Joda, det er en lettbent, lavprofils arkadetittel, men da skulle man kanskje heller rendyrket actiondelen i stedet for å innføre generiske snike -og rollespillelementer i et relativt mislykket forsøk på å gi spillet flere bein å stå på.

Den visuelle utformingen mangler også særpreg, fremstår som blass og blek og yter ikke rettferdighet til spillets nusselige figurgalleri og originale koloritt, så her har utviklerne latt en sjanse gå fra seg. Den rytmiske trommemusikken kan fort bli en prøvelse, og et annet irriterende moment er for øvrig at kameraet ikke lar seg rotere. Byttedyr er riktignok avmerket på kartet, men du kan ikke se hva slags type dyr det er før de befinner seg i skjermbildet, noe som gjør at man ofte jager bort lettskremte dyr og ikke får mulighet til å forberede angrepet.

Konklusjon

Tokyo Jungle er et spill som på overflaten og innledningsvis oppleves som et friskt pust og som en leken, uhøytidelig og humoristisk tolkning av dommedagssettingen. Spillets appell til overlevelsesinstinktet er en gangbar idé som holder på interessen en stund, men dessverre ikke lenge nok til at spillet kan gis en anbefaling. Til tross for et lovende utgangspunkt klarer ikke spillet å generere genuin mestringsfølelse og potent underholdningsverdi over tid.

Man sitter igjen med en følelse av at spillet snarere føyer seg inn i den rekken av «nyskapende» indietitler som erstatter spillmekanisk oppfinnsomhet med utseendemessig originalitet og som muligens spekulerer i folks tilbøyelighet til å forveksle det ene med det andre. Det er fiffig idé og et spill av den typen som skal berømmes for å forsøke å gå nye retninger, men det finnes ingen substitutter for incentivgivende spillmekanikk, heller ikke for de små aktører.

Tokyo Jungle kan nok ha en viss appell for de som nøyer seg med korte spilleøkter og som ikke tilhører den mest entusiastiske gruppen spillere, samt ikke minst dyreelskere som gjerne tar del i et scenario hvor dyrene har tatt menneskenes plass i den kalde, moderne storbyen. Resten kan la det passere.

Tokyo Jungle kommer i salg 26. september, kun gjennom PlayStation Network.

PS3 4 /10 Nokså dårlig

Leserne mener

Ingen brukererfaringer

Skriv din erfaring

Tokyo Jungle

Tokyo Jungle PS3 PS3 4/10

Spesifikasjoner

  • Lanseringsdato: 26. september 2012
  • Plattform: PlayStation 3
  • Sjanger: Action
  • Utgiver: SCEE
  • Utvikler: Crispy's

Beste priser

Kommentarer (6)

Forsiden akkurat nå

Til toppen