Anmeldelse

WRC: FIA World Championship 4

Både morsomt og skuffende

WRC 4 er sannsynligvis Milestones beste rallyspill til nå.

Italienske Milestone har laget offisielle rallyspill siden 2010, da WRC: FIA World Rally Championship kom på markedet. Det var et spill som klarte å underholde, selv om det ikke på noen som helst måte imponerte. Nå har Milestone lansert sitt fjerde rallyspill på fire år, og de gode nyhetene er at det har skjedd mange forbedringer siden 2010. De ikke fullt så gode nyhetene er at spillet fortsatt sliter med mange av forgjengernes svakheter. Totalpakken er både underholdende og vanedannende, men det er vanskelig å komme unna at spillet kunne vært langt bedre.

Du starter i Junior WRC.

Føles riktig, men er ikke realistisk

De gode nyhetene først: Det er skikkelig gøy å kjøre rallybil i WRC 4. Dette spillet følger i tradisjonen til Sonys gamle WRC-spill og Codemasters Colin McRae-serie, og når du sladder rundt på finske skogsveier eller klatrer i hårnålssvinger opp langs isdekte fjellveier i Monte Carlo leverer spillet en skikkelig solid følelse av å kjøre rallybil. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er så realistisk: WRC 4 ligger nok et lite hakk nærmere «simulator» enn «arkade» på realismeskalaen, men er neppe spillet for deg som snøfter av alt annet enn Richard Burns Rally. Poenget er at rallyfølelsen er der. Alle de viktigste detaljene stemmer, og dette er et fullblods rallyspill.

Kjørefølelsen er det klart viktigste i ethvert bilspill, så at WRC 4 lykkes her betyr mye. Det oppleves akkurat passe vanskelig å holde bilen på veien, og det er alltid din skyld når ting går galt. Det å takle de smale og kronglete banene godt krever full konsentrasjon, og spillet har den herlige egenskapen at når du lykkes med kjøringen din, blir du rett og slett litt imponert over deg selv. Det virker nesten usannsynlig at det skal være mulig å takle disse svingete veiene i mer enn 40 kilometer i timen, men så er det nettopp det du gjør likevel.

Underveis kan bilen ta skade i kollisjoner og hopp, og ytelsen til de ulike komponentene forverres gradvis. Da er det greit å kunne reparere skadene før hver andre etappe, men har du vært mye i grøfta kan det godt hende du ikke får reparert alt på den tiden du har til rådighet. Dermed må du prioritere hva som er viktigst. Slike taktiske vurderinger hører med i et ordentlig rallyspill. Men på tross av svært iherdige forsøk klarte jeg aldri å ødelegge bilen såpass at jeg måtte bryte, og på alle andre innstillinger enn den mest realistiske er skader i praksis et ikke-tema. Du kan forresten også endre bilens oppsett underveis, men det har ikke så mye for seg. Selv med de tøffeste motstanderne klarte jeg fortsatt å henge med uten å endre på innstillingene spillet satt opp.

Flerspiller ser slik ut. Jeg gjør det ikke spesielt godt her.

Se opp, Sebastien!

Spillet har en grei – om enn litt steril – kampanjemodus, der du starter med et lite innhopp i Junior WRC før du inviteres til å kjøre i de større ligaene. Sannsynligvis må du en tur innom WRC2 eller WRC3 før du får lov til å kjøre med de gjeveste bilene og mot de beste førerne, men progresjonen føles god og når du signerer WRC-avtale føles det som en velfortjent belønning og en fin utfordring. Men du må nok selv justere opp vanskelighetsgraden på motstanderne noen hakk, for hvis ikke er det ikke spesielt vanskeligere å vinne over Sebastien Loeb enn det er å vinne over Robert Kubica.

Utenom kampanjen får vi muligheten til å kjøre hele, frittstående sesonger, eller individuelle løp og fartsetapper. Flerspiller støttes også, og her kan du enten spille i turbasert modus på samme maskin eller kjøre samtidig med motstanderne på nettet. Dette er rally, så i likhet med TrackMania er det ingen kollisjoner mellom bilene. I stedet ser du motspillerne som fargede «spøkelser» på veien rundt deg, og kan dermed hele tiden følge med på hvordan du ligger an. Det er faktisk veldig artig å spille noen runder flerspiller med folk på samme nivå, og det er alltid litt moro å se bilene foran deg tumle rundt etter en kollisjon. Det er litt mindre moro når du, ett sekund senere, kolliderer i samme stein.

WRC 4 har ikke kjempemange aktive spillere, så du må ofte finne deg i å vente en stund for å komme i gang. Du kan nemlig ikke hoppe inn midt i en fartsetappe, og det er ingen indikasjoner på hvor lenge førerne har igjen av etappen de holder på med. Lobbyen kunne med fordel vist hvor mange sjekkpunkter de har passert. Det kan lett ta noen minutter før en fartsetappe er unnagjort, og det er ingen garantier for at verten faktisk har tenkt å fortsette å spille etter målpassering, så en slik funksjon hadde nok spart spillerne for en god del unødvendig ventetid. Nettopplevelsen avhenger med andre ord av at du har litt flaks; det er gøy når du er i gang, men du kan også risikere å bruke mer tid på venting enn spilling.

Mellom etappene kan du endre oppsettet og reparere bilen.

Nytt spill, gamle problemer

Akkurat nå står vi på randen av en ny konsollgenerasjon, men WRC 4 føles likevel som om det har det ene beinet trygt plantet i PS2-generasjonen. Ta ting som reklameskilt, gjerder og trær langs veien. Med enkelte unntak fremstår det meste som om det skulle være laget av titanium og boltet fast til bakken. Smeller du i et spinkelt reklameskilt er resultatet akkurat det samme som om du smeller rett i fjellveggen. Spillet lærer oss også at svensk snø er, i alle fall delvis, laget av betong.

Veibanen og bakken generelt er også slik. Husker du gjørmefysikken til Sega Rally fra 2006? Det gjør ikke Milestone. For all del, spillet fanger følelsen av å kjøre på ulike underlag greit nok – men det er vanskelig å ikke føle at et rallyspill i 2013 burde gjøre noe mer. At du for eksempel burde etterlate deg skikkelige spor i snøen, at gjørmete veier burde oppføre seg som gjørmete veier eller at det burde være tydelige spor etter de som har kjørt foran deg når du har en dårlig startposisjon. Slikt er jo en ofte viktig del av den virkelige sporten.

Førstepersons kameravinkel hører selvsagt med.

Har jeg ikke kjørt her før?

Jeg har også et veldig ambivalent forhold til veistrekningene i spillet. Som baner i et spill fungerer de i utgangspunktet godt. De er utfordrende og noen av dem er skikkelig heftige å kjøre på. Australia, for eksempel, er et høydepunkt. Men det er to problemer, og det første er langt mer alvorlig enn det andre. Det er nemlig veldig få unike veistrekninger her. Et rally har kanskje seks etapper, men allerede etter den andre begynner du å få en følelse deja vu ettersom spillet bruker de samme strekningene om og om igjen. Kanskje du tar til høyre i stedet for venstre i et kryss, og kanskje du kjører en bit av veien i motsatt retning, men det står generelt veldig dårlig til med variasjonen her.

Det er krevende å lage gode baner, og rallyspill er ekstra krevende ettersom hvert rally foregår på over milevis med veistrekninger. Jeg skjønner hvorfor Milestone tar noen snarveier og utnytter hver lille meter av vei til det ytterste. Men nå er det en gang slik at de har valgt å lage et rallyspill, og mange, varierte veistrekninger er en helt essensiell del av rallysporten og derfor også en helt essensiell del et skikkelig rallyspill.

Problem nummer to er rett og slett at veiene fremstår som lite autentiske. Jeg kan til en viss grad se gjennom fingrene med dette fordi de er morsomme å kjøre på, men man får aldri noen følelse av å faktisk kjøre på ekte veier slik man jo gjør i rally. Her skal selv den minste høydeforskjell forseres ved hjelp av to-tre hårnålssvinger, og veiene krongler seg rundt i terrenget fullstendig uten mål og mening. Sammenlign dette med banene i Richard Burns Rally, som fremsto som svært ekte og nesten skapte følelsen av å være på virtuell sightseeing. Jeg husker fortsatt da Japan entret WRC-kalenderen, og jeg måpende oppdaget hvor mye den virkelige versjonen minnet om versjonen jeg hadde kjørt på i Richard Burns Rally.

Litt skuffende er det også at superspesialen som avslutter hvert rally bare er en kortere standardetappe på de banene du allerede har kjørt fem-seks ganger før. Om du har kjøpt forrige WRC-spill kan du forresten glede deg til enda en skuffelse: Mange av spillets baner har bare fått visuelle oppgraderinger siden sist, og er ellers helt like.

Vinter i Sør-Europa.

Godt nok

En litt merkelig greie er at spillet gir deg mulighet til å velge hvordan figuren din skal se ut – men med mindre du ser ut som en ung mann fra Italia skal du slite med å finne noen som ligner på deg. Har du blondt hår, eller kanskje et ikke-europeisk utseende? Beklager. Er du kvinne? Ikke i dette spillet, nei. Du kan forøvrig heller ikke velge kvinnelig kartleser, på tross av at et av de første teamene du får tilgang på i kampanjen har nettopp det – nemlig norske Marlene Engan.

Dette fremstår kanskje som en rar ting å klage på, men jeg synes det er et godt eksempel på hvordan WRC 4 sjeldent gjør mer enn det som er absolutt mest nødvendig. Ja, det lar deg velge utseende på figuren din, men bare fordi det må. Jeg mistenker at en fyr fra Milestone løp rundt med kamera og tok bilde av de av spillets utviklere som var på jobb den dagen, og så var det godt nok. Finessen og fokuset på detaljer som går igjen i de beste spillene, enten de er bilspill, sportsspill eller hva som helst, mangler.

Konklusjon

WRC 4 er et godt rallyspill. Det bygger på et skikkelig solid fundament, og byr på en vanedannende og utfordrende kjøremodell som gir en troverdig rallyfølelse. Det er ikke et spill laget for den harde kjernen som primært ønsker realistiske spill, men så lenge du har lyst på et underholdende rallyspill i stil med den gode, gamle Colin McRae-serien fungerer det aldeles utmerket.

Straks i mål.

Spillet har imidlertid sine problemer. Selv om veistrekningene er underholdende å kjøre på, merker du raskt at det er alt for få av dem. Du kjører de samme strekningene om og om igjen, og når utviklerne skryter av «78 baner i tretten forskjellige land» er sannheten egentlig 78 variasjoner av tretten baner. Ikke bare det, men strekningene er aldri særlig autentiske, og måten de snirkler seg gjennom landskapet på fremstår ofte som regelrett absurd. Jeg er også skuffet over hvor få nyvinninger Milestone klarer å diske opp med. WRC 4 er tydeligvis ikke noe forsøk på å videreutvikle rallysjangeren, kun et forsøk på å gjenskape det de gamle spillene gjorde.

Men som sagt: Fundamentet er godt, og sannsynligvis det beste Milestone noensinne har laget i rallysjangeren. Det er herlig å være hektet på et rallyspill igjen, og selv om det lave antallet unike baner gjør kjærlighetsforholdet til en kortere affære enn jeg skulle likt, kan jeg ikke nekte for at WRC 4 er skikkelig moro på sitt beste. Jeg håper bare Milestone hever ambisjonsnivået noen hakk til neste gang, eller at de i det minste får litt konkurranse snart. Hei, Bugbear: Verden trenger Rally Trophy 2!

7
/10
WRC FIA World Rally Championship 4
Fundamentet er godt, og sannsynligvis det beste rallyspillet Milestone har laget.

Siste fra forsiden