Anmeldelse

Asheron's Call 2: Fallen Kings

Asheron's Call 2 er, naturligvis, oppfølgeren til 1999-spillet Asheron's Call. Og selv om det originale spillet fremdeles har en lojal spillerskare, har tiden kommet for en ny æra. Men selv om enerens suksess ikke skulle være spesielt vanskelig å toppe nå som markedet har utvidet seg er det tydeligvis ikke sikkert at Asheron's Call 2 kan få like mye vind i seilene som sin forgjenger.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Utradisjonell rollespill-setting
Hoveddefinisjonen for Asheron's Call 2 er at det er utradisjonelt. Som tidligere nevnt finner du ingen alver, troll eller dverger i Dereth. Utviklerne hos Turbine har skapt en helt egen verden på alle mulige måter, men har også valgt å bryte vekk fra de typiske rollespill-elementene en finner i tilsvarende spill. Når du starter spillet og skal skape din aller første figur, vil du trolig bli ganske overrasket over hvordan det hele fungerer. Her kaster du ikke vekk tiden på å fordele poeng på forskjellige atributter slik som styrke, intelligens og visdom. Det eneste du foretar deg i begynnelsen er å velge rase, utseende og navn.

Spillet gir deg tre forskjellige raser å velge mellom; de typiske menneskene, de barbariske og kampglade Lugians, samt de naturvennlige Tumeroks. Joda, et skuffende antall raser er det, men forskjellen mellom de er for såvidt greit representert både i utseende og oppførsel. Likevel, de er for få, og dette hjelper ikke med å fikse på spillets noe monotone spillfølelse. Det å skape sitt eget utseende er ganske underholdende, og inkluder det å velge hår, skjeggvekst, farge på både hår og kropp, samt fettfordeling og høyde. Ikke noe spesielt egentlig, og alle disse elementene er vilkårlige i de fleste onlinespill i dag. Her velger en slett ikke klasse eller egenskaper, og en blir straks kastet ut i spillet før en vet ord av det. Dine første små steg foregår inne i en slags "tutorial"-lignende verden som du tilsynelatende har for deg selv. Arbeidet ditt i første omgang inkluderer å snakke med en rekke figurer for å få hjelpsomme råd, samt trykke på en rekke statuer for videre instruksjoner om hva du skal gjøre. Her får du en smakebit på hvordan spillet fungerer, og er utvilsomt svært nyttig for nye spillere. Heldigvis fungerer ikke dette på Anarchy Online-måten, ved at du blir satt i en liten treningshage sammen med andre nybegynnere. I stedet blir du ført gjennom en slags "boot camp", hvor du lærer om alt fra sverdkamp til magi, før en slipper ut i den virkelige verden.

Det at du ikke velger klasse, eller yrke om du vil, i begynnelsen av spillet betyr ikke at det er klasseløst. Egenskapene (engelsk: skills) er bygd opp i en slags treform, på mange måter slik vi er kjent med fra Diablo-spillene. Det finnes fire forskjellige kategorier: Melee, Missile, Magic og Craft. Førstnevnte tar for seg de egenskapene som er knyttet opp mot bruk av håndkamper slik som sverd, staver og kniver. Missile tar for seg bruk av pil og bue, mens Magic innebefatter bruken av trylleformler og andre magiske egenskaper. Craft er derimot en hel annen dans. Denne kategorien tar for seg arbeidsegenskaper slik som konstruering av forskjellige gjenstander. I Asheron's Call 2 kan en eksempelvis bli våpensmed, eller rustningstøper for den saks skyld.

En starter spillet med en enkel kniv, bue og diverse andre gjenstander. Foreløpig er du klasseløs, men dette varer bare frem til du har kommet til det femtende erfaringsnivået. Frem til da investerer du treningspoeng, som du mottar når du går opp i erfaringsnivåer, i forskjellige egenskaper i hver kategori. I begynnelsen, helt på bunnen av egenskapstreet, kan du kun trene i en egenskap. Deretter åpner det seg flere egenskaper som du kan lære deg. Slik fortsetter det, og for hver nye egenskap du trener, åpner det seg nye som du kan studere så lenge du møter kravene til den egenskapen. Disse kravene er som regel å ha studert en egenskap før, men også å være på et spesielt erfaringsnivå. Du kan for såvidt investere poeng i egenskaper i alle de tre kategoriene, og på den måten kunne bruke både magi, sverd og bue. Likevel kan du aldri bli best i alle kategoriene på en gang, og derfor er det ofte lurt å konsentrere seg om en av dem. Straks du kommer til det femtende erfaringsnivået får du tilgang til å spesialisere deg innen av av de tre kategoriene: Melee, Missile og Magic. I Missile kan du for eksempel bli Ranger, og slik får du en klassetittel.

Slett ikke feilfritt
Problemet med dette systemet er kanskje ikke så lett å oppdage med det første, men det er der, om enn ikke i begynnelsen. Opp til en spesialiserer seg og får utnevnt en klasse, har en ingen måte å kategorisere seg selv ovenfor andre spillere. Søker noen etter en som er god med buen, kan du godt lure deg inn i gruppen selv om du er dårlig i bueskyting og heller konsentrerer deg om magi. En har heller aldri en virkelig konsekvent følelse av hvilken posisjon en fyller i en gruppe, og en kan aldri føle at en virkelig utvikler en karakter slik en gjør i andre spill. Forskjellene mellom klassene blir veldig diffuse, og gir ikke spillerne det lille ekstra som de burde ha. Resultatet er ofte mange forskjellige kloner som løper rundt, spesielt siden det kun er tre forskjellige raser å velge mellom.

Kampsystemet i Asheron's Call 2 er langt i fra innovativt. Egentlig bare det samme kjedelige som vi så i Dark Age of Camelot, men mens det spillet gjorde noe nytt med sitt kampsystem, roter Asheron's Call 2 i allerede pløyet mark. I et spill som legger vekt på kamporientert gameplay, er det lite tiltalende at kampene er forholdsvis styrt av spillet, og ikke spilleren. Som i Dark Age of Camelot åpner hver nye egenskap du tilegner deg, en spesiell kampfunksjon. Denne plasserer du i grensesnittet, og tar den i bruk under kampene når det er en åpning for å bruke den.

Er du bueskytter kan du for eksempel skaffe deg en funksjon som lar deg skyte flere piler på en gang, skyte brannpiler, og så videre. Funksjonene i seg selv er tiltalende og varierte, men kampsystemet er generelt kjedelig. Spillverdenen er også ganske kjedelig, selv om den er svært pen. Geografisk sett er den nydelig, med høye fjell og dype daler. Innholdsmessig ligger den langt bak ultravarierte EverQuest. Landskapet er som oftest monoton, og ser likt ut hvor enn du går. Byene, i hvertfall i den ødelagte statusen de er nå, ser alle helt like ut. En annen del som er vanskelig å like med Asheron's Call 2 er det faktum at det ikke finnes noen serverstyrte figurer som selger og kjøper gjenstander. Gull er generelt verdiløst, men kan brukes til å konstruere andre gjenstander. Skal du selge noe i spillet, kan du bare trykke på en enkelt knapp.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden