Anmeldelse

Bandits: Phoenix Rising

Hva får man hvis man blander bilspillet Insane med skytespillet Serious Sam, rører godt og tilsetter litt av filmen Mad Max mot slutten? Du gjettet det: Bandits: Phoenix Rising, fra de svenske utviklerne Grin. I dette heftige actionspillet får du enorme landskaper, armerte biler og tonnevis med våpen. En god blanding, ikke sant?

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Hvordan spiller man?
Du ser kjøretøyet fra den vanlige tredjepersons vinkelen, og kameraet prøver stort sett å holde seg bak det. Kontrollene kan virke litt kompliserte til å begynne med. Du styrer nemlig både Rewdalf og Fennec samtidig - Fennec kjører og Rewdalf skyter. Det er to forskjellige måter å styre på, og du vil måtte bytte om etter som det passer deg i spillet. Stort sett vil du bruke musa til både å sikte og styre med (det vil si at bilen styres i den retningen du sikter), men noen ganger kan det være nødvendig å styre og sikte uavhengig av hverandre. Da holder du inne shift og styrer bilen med WASD-tastene, mens du sikter med musa. Denne måten å styre på er vanskelig å mestre, men hvis du først klarer det vil du ha en stor fordel, siden du kan stikke av samtidig som du skyter på forfølgerne dine. De tyngre kjøretøyene er også så vonde å svinge at fiender i mindre og lettere kjøretøyer ikke vil ha noen som helst problemer med å forvandle den ti ganger kraftigere drapsmaskinen din til skrapjern hvis du ikke klarer å skyte uavhengig av styringen. Du har massevis av våpen til rådighet. Primærvåpenet ditt (oftest et maskingevær) har uendelig med ammunisjon, men er relativt svakt i forhold til sekundærvåpnene dine. Disse inkluderer hagle, missiler, raketter og til og med ei snikskytterrifle. Hvor mange våpen du kan installere på kjøretøyet ditt avhenger av størrelsen på bilen, og før hvert brett har du mulighet til å velge hvilke av de tilgjengelige våpnene du vil bruke. Når du starter spillet har du kun tilgang til en pansret Buggy og to våpen (maskingevær og hagle), men etter som du fullfører oppdrag får du tilgang til flere våpen. Etter hvert får du også tilgang til flere kjøretøy, og da teller valgene du gjør før oppdraget virkelig inn på resultatet. Et oppdrag som praktisk talt er umulig å gjennomføre med et kjøretøy kan være kjempelett med et annet. Heldigvis kan du lagre spillet mellom oppdragene, slik at hvis du finner ut at du har valgt helt feil kan du lett gå tilbake for å endre på utrustningen din før du prøver på nytt.

De fleste oppdragene i Bandits består av flere mindre deloppdrag, men de er alle relativt korte. Oppdragene foregår i noen enorme utendørslandskaper som faktisk kan minne litt om dem du finner i Delta Force-serien, men landskapene her er mye mer detaljerte. Det er ikke mulig å lagre spillet midt inne i et oppdrag, noe som gjør at du må være på hugget hele tiden. Selv om du har gjort unna 80% av oppdraget uten så mye som en skramme hjelper det lite hvis du mister konsentrasjonen og roter det til på slutten. At det å begrense spillerens mulighet til å lagre spillet er designmessig riktig i denne typen spill er det ingen tvil om, men noen oppdrag kunne godt vært delt opp i flere mindre oppdrag slik at man slapp litt av den frustrasjonen som bare må komme når man ser bilen eksplodere like før slutten av oppdraget (for niende gang). Stort sett er likevel oppdragene av en slik karakter at det ikke gjør noe å spille dem om og om igjen. Du finner alltid ut noe nytt som kan hjelpe deg litt videre neste gang, som for eksempel en skjult bonus eller en alternativ veg til målet. Oppdragene er også relativt varierte, i alle fall med tanke på de målene du må oppnå. Men om du skal eskortere en konvoi eller ta over en base spiller ikke så fryktelig stor rolle når du først er i gang - da gjelder det stort sett kun å skyte bort all motstand før de får gjort det samme med deg eller det du skal beskytte.

Vanskelighetsgrad og kunstig intelligens
En ting jeg ikke liker er vanskelighetsgraden. Eller rettere sagt, forskjellen på de ulike vanskelighetsgradene. "Easy" er for lett, og "medium" er for vanskelig. Jeg "løste" problemet med å spille både på "easy" og "medium" - hver gang jeg ble lei av å stresse på "nedium" kjørte jeg igjennom et par oppdrag på "easy", og så gikk jeg tilbake til "medium" igjen for å prøve videre. Det å klare et oppdrag på "easy" gir definitivt ikke den samme tilfredsstillelsen som det å klare et oppdrag på "medium" (eller "hard") gjør, men det kan noen ganger føles som om det er den eneste måten å komme videre på. Etter en ti-tolv oppdrag blir det også ganske vanskelig på "easy", og det er nok bare de aller beste som klarer å kjempe seg igjennom hele spillet. Intelligensen til motstanderne dine holder stort sett mål, men du blir aldri overrasket av at de gjør noe fryktelig lurt og uventet. Forskjellige typer motstandere bruker forskjellig taktikk, avhengig av hva deres fortrinn og ulemper er i forhold til deg. Du bør derfor ikke møte alle motstandere med den samme taktikken. En ting som ødelegger litt er at hvis det er noen objekter i landskapet (murer, bygninger, o.l.), så har de en litt for stor tendens til å sette seg fast i dem. Dette gjelder også de vennligsinnede kjøretøyene, og noen ganger må du nok til å dytte litt på dem for at de skal komme seg løs. Det finnes ingen muligheter for å gi vennligsinnede kjøretøy ordre. De kjører sitt eget løp under kampene, og når det ikke er fare på ferde følger de stort sett etter deg. Mesteparten av tiden føles ikke dette som noen mangel, men enkelte ganger kunne det være fint å be dem om å holde seg unna kamper o.l., siden det ofte blir Game Over med en gang hvis de dør.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden