Anmeldelse

Battlefield: Bad Company 2 Vietnam

Fjorårets beste skytespill tok akkurat ladegrep og ble enda bedre.

Da Battlefield: Bad Company 2 kom ut tidlig på fjoråret, tok det i mine øyne over stafettpinnen som det virkelighetsbaserte flerspillerskytespillet man helst vil spille, fra Call of Duty: Modern Warfare 2. År 2010 har passert, uten at verken Medal of Honor eller Call of Duty: Black Ops klarte å vippe svenskenes skytespill av tronen. Selv om dette betyr at Digital Illusions egentlig kan lene seg tilbake i godstolen, har de vært særs driftige. Et par dager før jul kom nemlig den første utvidelsen.

Pass deg for Viet Cong!

Battlefield: Bad Company 2 Vietnam er en utvidelse til Bad Company 2s flerspillerdel og portretterer Vietnamkrigen, åpenbart nok. Dette betyr nye våpen, nytt utstyr og nye brett. I utgangspunktet skulle man ikke tro at forskjellene vil være så alt for store. Mye av prinsippet for våpenteknologien, spesielt de kulebaserte våpnene, er i dag ganske lik hva de var på midten av sekstitallet. Det klassiske 12,7 mm maskingeværet ble for eksempel utviklet så tidlig som i 1918 (!).

Ingen store endringer

Utvidelsen inneholder ingen store systematiske endringer. Dette betyr at det er de samme modusene, poengopptjeningssystemene og så videre. Selv om man kanskje hadde ønsket seg en ny modus, kan det nok tenkes at svenske Digital Illusions ikke vil brenne av for mye krutt med tanke på at de i skrivende stund holder på med utviklingen av Battlefield 3.

Det store spørsmålet vil jo da bli hvorvidt det er nok å basere en spillutvidelse på bare en omgivelse. Det er kanskje stygt å si det, men Vietnam-krigen har en slags morbid herlig stemning rundt seg – noe den amerikanske underholdningsindustrien har skodd seg på i en årrekke. Når du starter spillet og Creedence Clearwater Revivals Fortunate Son gjaller på stereoanlegget, gleder du deg virkelig til å spille.

Det blir trangt i lufta!

Battlefield-spillene har alltid vært store på lyd, men denne utvidelsen tar virkelig kaka. Ikke bare er de realistiske lydeffektene noe av det beste som presenteres i et spill, men den herlige musikken som spilles i menyer, lasteskjermer eller fra en stridsvogn på slagmarken, gir en fantastisk stemning i den fuktige asiatiske jungelen.

Brenn!

Vietnam inneholder flere våpen som også er tilgjengelig i flerspillerdelen av det vanlige Bad Company 2. Automatgeværene M-16 og AK-47 er som seg hør og bør tilstede, sammen med maskingevær som M-60 og RPK. I tillegg til dette er det en del gamle men morsomme russiske våpen med, samt amerikanske klassikere som Thompson-maskinpistolen.

Våpnene utfyller hverandre på en fin måte med tanke på skuddtakt, styrke og treffsikkerhet, og utviklerne har forsøkt å adressere noe av problemene med den mye omtalte «M-60-snipingen» som det originale spillet har slitt litt med. Dette gjorde at det var litt i enkleste laget å drepe fiender på lang avstand med bare å skyte et par skudd med M-60-maskingeværet, som vitterlig originalt er et spredningsvåpen.

Maskin mot maskin!

Sett i lys av den store helheten kan man nok rent generelt si at våpenutvalget har blitt noe mer analogt i forhold til det vanlige spillet. Ingen TOW-missiler eller Apache-helikoptre, men god gammeldags RPG-7 og Huey. Den største nyvinningen er også et av de mest forhatte våpnene fra både andre verdenskrig så vel som Vietnam-krigen, nemlig flammekasteren. Denne har kanskje kort rekkevidde, men hvis du er så uheldig å stå i en skyttegrav når fienden kommer med en slik, er du nesten garantert å dø. Hvis ikke flammene tar deg, kan du være sikker på at kaoset som oppstår når alle forsøker å komme seg unna, vil sende deg til de evige rismarker.

Gjennomarbeidede områder

Sammen med det faktum at Battlefield-spillene klarer å kombinere skytespillmekanikk med en god kjøretøysfysikk, er det først og fremst det eminente brettdesignet som hever det over mange av de andre spillene i denne sjangeren. Bad Company 2 Vietnam er intet unntak og slår til med noen flotte brett, og tilpasningen er like god i «Conquest»- som i «Rush»-modusen.

Fra utgivelse var det fire brett tilgjengelig, og disse varierer med tanke på hvordan kampene utarter seg. I noen områder havner man i tette skyttergravskamper hvor gjennomsnittlig levetid er særdeles lav. Dette står i sterk motsetning til brett som for eksempel Phu Bai Valley, hvor kampene foregår på et rismarkområde og begge lagene har stridsvogner og helikoptre til disposisjon.

Hm, denne morningen stinker av napalm.

I et konkurranse mellom PC-, Playstation 3- og Xbox-spillere i løpet av julen, skulle hver av plattformene få tilgang til et nytt brett etter å ha nådd et visst antall poeng i lagsamarbeid. Det nye brettet, Operation Hastings, er et stort og omfattende brett som inneholder alt spillet har å by på, og er samtidig også et av de beste brettene Battlefield-gjengen har gitt oss.

Blir noe trangt

Hvis man spiller på servere med 32 spillere samtidig, kan man på et par av brettene oppleve at det er i overkant trangt. Dette gjelder spesielt for helikoptrene. Det er svært vanskelig å være helikopterpilot og skulle holde Huey-en i både posisjon og rolig nok til at de som sitter på skal kunne skyte tilfredsstillende, ettersom det er trangt og 50 prosent av fienden alltid skyter mot deg.

Dette er i og for seg bra, ettersom man slipper unna scenarioer som de fra Battlefield 2, der en fullastet Black Hawk var spillets desidert mest fryktede våpen. Det store spørsmålet her er vel om de kanskje bare skulle latt Huey-helikoptrene stå og la krigen foregå på bakken.

Kjøretøyene er sentrale.

På andre brett, som kampen om den legendariske Hamburger Hill (kalt Hill 137 i spillet) får det ene laget et par kanonbåter som lager litt i overkant mye kvalme for relativt ubeskyttede infanterister på land. Med unntak av et par slike problemområder, som ofte katalyseres av at et lag er markant mye bedre enn det andre, balanseres de fleste brettene godt for å tilpasse de forskjellige spillestilene.

Konklusjon

Battlefield: Bad Company 2 Vietnam er en flott utvidelse til fjorårets beste skytespill. Til tross for at den kanskje ikke bringer så veldig mye nytt til spillet, besitter den et slags vinnende vesen som trekker deg inn og holder deg der. Det hadde selvsagt vært ønskelig med for eksempel en ny spillemodus, men det kvalitetsarbeidet som er lagt ned i brettdesignet og den herlige stemningen i spillet, gjør at man føler man får mye valuta for pengene okke som.

Siste fra forsiden