Anmeldelse

Battlefield 2

Når fiendens styrker kommer stormende i en stor støvsky over sanddynene, er det bare godt gammeldags lagarbeid som kan redde dagen (og oljeinstallasjonen).

Side 1
Side 2

Velg kommandør
Effektivt og smidig samarbeid er ingen selvfølge, men i Battlefield 2 er forholdene lagt godt til rette. Et nytt system for å sende beskjeder gjør at du hurtig kan informere laget om hva du har fått øye på, og ikke minst hvor. Den viktigste nyheten er nok likevel hvordan hver side kan dele seg inn i mindre lag og velge en kommandør. Internt i hvert lag kan en holde kontakten med spillets innebygde taleoverføring. Lagføreren kan dessuten snakke med kommandøren, og videreformidle ordrer og beskjeder til sitt lag. Lagførere bør holdes i live, da du kan starte opp hos ham når du dør. Kommandøren har tilgang på et strategisk kart, hvor troppenes bevegelser kan følges. Her er det mulig å gi ordre til lagene, kalle på artilleri, spionere på fienden eller å droppe forsyninger. En god kommandør og lydige undersåtter kan være et mareritt å kjempe mot.

Historien spiller altså på en fiktiv oljekonflikt mellom de tre partene. USA vil ha olje, Kina vil ha olje, Midtøstenkoalisjonen vil ha olje. Det var vel omtrent det hele. Mens hvert brett lastes får du en kjapp innføring i hva partene kjemper for og områdets historie. Den er som regel rimelig uinteressant. Handling er i praksis fraværende, men det er helt greit. Slikt er omtrent like lite avgjørende for motivasjonen som det var i Tetris. Spillet kommer med en enspillerdel, og de datastyrte motstanderne har blitt smartere siden sist. De løper for eksempel i dekning, unngår håndgranater og tar over kontrollpunkt i grupper. Det er likevel ingen tvil om at dette bare er ment som oppvarming og tørrtrening før flerspiller. Det er ikke engang mulig å samarbeide med venner mot datastyrte motstandere lenger.

Få, men gode brett
Spillet leveres med 12 brett, hvor hvert av dem kommer i tre ulike konfigurasjoner. En for 16 spillere, en for 32 og en for 64. Brettene beregnet på 16 er begrenset til et mindre område og har færre kontrollpunkter. Utgavene for 64 spillere er betydelig større og ofte mer åpne. Intensiteten er god uansett utgave, men restriksjonene kan føre til at det i praksis blir snakk om helt forskjellige opplevelser. Brettene er dessuten spredt over meget varierende terreng, alt fra sumper til tettbebyggelse. Noen steder er det en utrolig sikt, mens tåke og støv kan være begrensende andre steder. Felles for alle brett er at de virker meget gjennomarbeidet. Ofte kan landskapene i seg selv være verdt å beundre, og variasjonen er imponerende. Det er vel heller ingen tvil om at vi snart vil få rikelig med alternative brett å laste ned.

Vann- og lyseffektene er også nydelige. Det er virkelig moro å se bølgene slå mot land, eller å drive lavtflygning i helikopter over ei stille elv. Maskinkravene er relativt stive. Spillet lar seg for eksempel ikke engang starte på GeForce 4-serien, men om du har en kraftig maskin står du ovenfor en visuell perle. Støv virvles opp etter stridsvogner, røykgranatene får deg nesten til å hoste, kjøretøy er herlig detaljerte og sjokkeffekten av en eksplosjon får deg til å skjønne alvoret i situasjonen. Noen teksturer kan kanskje være kjedelige, og om du ikke har så kraftig maskin må du fort skru ned til noe som ikke ser så fantastisk mye bedre ut enn tidligere spill.

Lydene utfyller den øvrige opplevelsen, og levner ingen tvil om at du er midt i en hektisk krigssone. Det er enkelt å høre hvilken retning lydene kommer fra, og alt fra eksplosjoner til maskingeværild er livlig og troverdig. Skulle muligens ønske en anelse mer kraft enkelte ganger, men det blir nesten flisespikkeri. Battlefield 2 mangler det fantastiske lydsporet Battlefield Vietnam hadde, og kanskje gjør det at en ikke får helt det samme førsteinntrykket som av forgjengeren, uten at det egentlig blir et savn. Det passet i Vietnam-settingen, men det ville neppe gitt den samme stemningen å ha tilgang til Schnappi med venner på radioen i helikopteret.

Konklusjon
Det er alltid en fare for å gå på en smell med slike ekstremt ettertraktede etterfølgere, men Digital Illusions presterer å løfte konseptet til nye høyder, og samtidig bevare mye av følelsen til Battlefield 1942. Fokuset er nå flyttet i enda større grad på samarbeid, og den nye kommandørmodusen kan vise seg å bli et meget kraftig verktøy for velorganiserte lag. I tillegg ser de ulike landene ut til å være balansert godt med tanke på både våpen og kjøretøy. Forholdene ligger altså til rette for at Battlefield 2 kan bli det neste store Internettbaserte skytespillet. Nå er det bare opp til spillerne å utnytte dets potensiale til fulle.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden