Anmeldelse

Black & White 2

De fleste spill gir spilleren gudsliknende makt. Black & White 2 er unikt ved at det finner opp denne makten "på nytt".

Side 1
Side 2

Når Lionhead gir ut et nytt spill følger det ofte med en regle om at spillet er det beste som har skjedd oss noensinne. Dessverre er ikke Black & White 2 et slikt spill. Gamer.no omtaler riktignok ikke et spill ut i fra hva det burde vært, men hva det faktisk er. Black & White 2 er et spill med en haug av gode elementer blandet sammen på en måte som til tider gjør totalopplevelsen litt uklar og uryddig. Likevel er det en fabelaktig og underholdende tittel, men guddommelig er det slettes ikke.

Dobbel læring
Spillet åpner med den obligatoriske og fyldige opplæringsdelen, her lærer du alt du trenger å vite i starten av din karriere som allmektig hersker. Det er den gode og onde delen av samvittigheten din som tar seg av den pedagogiske biten. Den onde ser ut som en forfyllet og småfeit djevel, mens den gode minner om en overgod gudeskikkelse. Møter du på problemer eller dilemmaer i løpet av spillet vil én eller begge dukke opp på skjermen din. Flere ganger er deres hjelp og innspill interessante, men det er også tider der du skulle ønske de ikke eksisterte.

Under opplæringen må du velge deg et vesen, ett av fire (fem inkludert tigeren i spesialutgaven) små og søte dyr skal nemlig bli din personlige Jesus. Krabaten, i mitt første forsøk en ulv, vil forme seg etter dine handlinger og instruksjoner. Her kommer på mange måter spillets kjerne inn, skal du være en god eller ond gud? Du står ansvarlig for at dyret får en opplæring som står i stil med din måte å lede de små innbyggerne som tilber deg. Fysisk kontakt med dyret er viktig. Vil du at det skal gjøre bestemte ting må du kose med din lille krabat, om du vil venne det av med en vane så er det bare knallharde slag som gjør susen. Dyret har et stort følelsesmessig register å spille på, så det er ikke lett å måtte straffe din lille rakker. Alle tankene krabaten har er tilgjengelige for deg, så oppdragelsen går som regel smertefritt.

Messiasen din stilles i langt større grad i en egen kategori i dette spillet sammenliknet med det første Black & White. Du kan bruke dyret svært aktivt, både til fredlige og opprørske formål. Du kan alternativt la det seile sin egen sjø, og la vesenet gjøre hva det vil. Måten du legger opp din egen spillestil avgjør hvor avhengig du blir av dyret, noe jeg tror Lionhead har gjort helt bevisst. Det fremmer læring at du må tilpasse ditt greske samfunn til en krabat som løper omkring på lykkepiller. Derfor er det fint at man har den friheten det er å slippe maset fra loppesirkuset. Bind det til en stolpe om du vil, eller ha det med deg overalt hvor du går – valget er ditt.

Unikt og spennende
Dyrets rolle er noe av det som gjør Black & White 2 unikt og ikke minst spennende. Spillopplevelsen blir best når du går inn for å kjøre en full og nyansert oppdragelse av dyret. Dette er dels på grunn av fascinasjonen av å ha total makt over et øyensynlig levende vesen, og dels på grunn av en strategidel som ikke helt holder mål. Dyret redder derfor konseptet som Lionhead forsøker å presentere for deg. Det er herlig å se dyret ditt trampe i hjel slemme fiender. Litt senere kan krigeren bli til en flittig bygningsarbeider eller kornbonde. Dyrets rolle er det til enhver tid opp til deg å bestemme. Pass på at du ikke gir pattedyret ditt for ensformige oppgaver, da blir dets andre evner sløvet ned. Læringen fører hele tiden på en nivåøkning hos dyret. Dessuten vokser det og forandrer seg i takt med måten du styrer det og samfunnet på.

Du styrer over et helt folk, nærmere bestemt en gruppe grekere. Disse er ganske rådløse, så din visdom kommer godt med når et helt nytt samfunn skal bygges opp. For å øke din egen og ditt samfunns makt er du avhengig av å fordele arbeidsoppgavene til dine disipler riktig. Noen bør høste inn mat, andre må formere seg (hm, grei jobb det), soldater trenger vi jo og folk som tilber deg på heltid er viktig. De som tilber deg skaffer deg såkalt mana, som igjen brukes på dine mirakler og spesialangrep. Folket vil si i fra til deg når det gjelder behov og hva de er misfornøyd med. Dette gjøres via en sentral bygning i hvert enkelt samfunn. Her må du følge nøye med om du vil ha et effektivt og lykkelig folk. Du kan eventuelt gi blanke, men da går du ned livets mørke side. Som den guden du er kan din hånd hjelpe folket med for eksempel konstruksjoner og innhøsting av korn, en nyttig funksjon om du har dårlig tid eller skjevt fordelt arbeidskraft. Dessuten kan du fritt styre solens bevegelser, og dermed styre antall timer i døgnet. Hvem ville vel ikke ha den muligheten i det virkelige liv?

Strategisk er Black & White 2 bygd opp svært enkelt. Du er herre over grekerne og er fiende med Aztekerne og deres allierte. Målet ditt er selvsagt totalt herredømme over den øyen du befinner deg på. Det er to måter å oppnå dette på. Enten kan du bygge opp en mektig hær som valser over alt den støter på, eller så kan du lokke dine fiender til deg ved å imponere dem. Du imponerer ved å bygge storslåtte byer som blir uimotståelige for naboene dine. Alle immigrerer etter hvert til deg, og du har vunnet! Med åtte tilgjengelige brett høres dette både snevert og kort ut, vel det er det ikke. Varigheten sikres ved hjelp av enorme landskap og mange sideoppdrag. Selv om mange av disse oppdragene ikke er av den mest interessante typen er det flere som tilbyr en god avveksling fra hovedspillet. Klarer du disse små oppdragene får du valuta som kan brukes på et utall gjenstander, bygg og enheter til ditt samfunns beste. Du kan også tjene inn valuta ved å klare visse mål som settes før hvert brett.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden