Anmeldelse

Blitzkrieg: Burning Horizon

Blitzkrieg: Burning Horizon følger den tyske generalen Erwin Rommel gjennom 18 spennende oppdrag. Spillet bygger på det kritikerroste Blitzkrieg, men kommer med et klart ekspansjonspakke-preg.

Side 1
Side 2

Blitzkrieg var uten tvil en av fjorårets største suksesser for den tyske utgiveren CDV. Dette strategispillet er på mange måter den strake motsetningen til spill som Command & Conquer: Generals, hvor du kan vinne de fleste slagene ved å samle sammen en haug av sterke enheter og sende dem mot fienden alle som en. En slik "strategi" vil føre til ydmykelse i Blitzkrieg, hvor du må bruke hver enkelt enhets styrker for å angripe eller forsvare deg. Selv de beste enhetene blir raskt ødelagt om fienden får inn noen fulltreffere, og en enkelt antistridsvogn-kanon kan knekke alle planene dine om du ikke er forsiktig. Her må hvert trekk tenkes nøye gjennom, og tabber er ekstremt kostbare. Forsterkninger kan du stort sett bare glemme, og basebygging er ikke aktuelt en gang.

Etterfølger eller ekspansjonspakke?
Blitzkrieg: Burning Horizon er en slags etterfølger til Blitzkrieg. Spillet beskrives som en "standalone expansion pack", noe som betyr at det er et spill som kan spilles uten at du eier eller har installert det originale Blitzkrieg, samtidig som det egentlig ikke er noen fullverdig etterfølger. Det er rett og slett en ekspansjonspakke som ikke behøver originalspillet, og kommer med akkurat den mengden innhold en forventer av en god ekspansjonspakke (men ikke like mye som du ville forventet av en ordentlig etterfølger). Hovedkampanjen i Burning Horizon følger den tyske generalen Erwin Rommel fra starten av krigen, hvor han var med i angrepet på Benelux-landene og Frankrike, gjennom den perioden hvor han ledet de tyske styrkene i Nord-Afrika og fikk tilnavnet Ørkenreven, til den allierte invasjonen av Normandie, hvor Rommel ledet det tyske forsvaret.

Gameplayet i Burning Horizon er så og si identisk med gameplayet i Blitzkrieg. Dette er et svært omfattende spill med fryktelig mange muligheter og aspekter du må ta hensyn til, og hvis du ikke har spilt originalen bør du ta turen innom de svært grundige øvingsoppdragene før du går i gang. Hver enkelt enhet har detaljert statistikk som det lønner seg å titte på, og du får vite alt fra hvor godt armert en stridsvogn er på taket til hvor mye kraft hovedkanonen har. Stort sett alle enheter har ulike våpen eller ammunisjonstyper; en soldat har oftest en eller annen form for maskingevær og håndgranater (kuler preller av stridsvogner som om de skulle vært erter, men håndgranater kan gjøre langt mer skade), kanoner kan skyte røykgranater så vel som vanlige granater og stridsvogner kommer ofte med maskingevær, slik at de gjør kort prosess på eventuelle soldater som måtte prøve seg. Det er en stor fordel å vite hva slags egenskaper de ulike enhetene dine har før du sender dem inn i kamp.

Selve landskapet er i 3D, noe som vil si at det er smart å sikre seg høyereliggende områder. Synsvidden hindres hele tiden av landskapet og objekter på det, og om du kan posisjonere deg slik at du har utsikt over fienden uten at de kan se deg, har du selvsagt en stor fordel. Du kan forøvrig beordre enhetene dine til kun å skyte på fienden når de selv er blitt oppdaget av dem, noe som gir deg gode muligheter til å lokke fienden inn i bakholdsangrep eller snike deg opp på dem. I tillegg kan soldater kravle eller løpe om nødvendig, og de kan okkupere bygninger på kartet for å få litt ekstra ly. Disse bygningene kan naturligvis enkelt ødelegges av artilleri og stridsvogner, men gir soldatene litt ekstra beskyttelse. Du kan også grave skyttergraver for å gjøre soldatene dine vanskeligere å treffe.

Du får som oftest ingen forsterkninger i løpet av kampene, men heldigvis har du oftest tilgang til et depot hvor du finner ekstra ammunisjon. Ved å sende forsyningskjøretøyer i skytteltrafikk mellom depotene og enhetene dine kan du sikre at de ikke går tom for ammunisjon (det sier seg selv at å gå tom for kuler midt i en storoffensiv er en veldig dum ting). Fienden har også slike depoter, som kan erobres underveis. De gangene du faktisk får forsterkninger er det stort sett skriptet, men det er ofte også mulig å tilkalle fallskjermsoldater. Andre former for støtte fra luften inkluderer bombefly, bakkeangrepsfly, rekognoseringsfly og jagerfly. Disse kan du ikke styre selv, men må tilkalles til spesielle områder på kartet. Det er litt surt å ikke kunne sende dem hjem når du plutselig innser at fienden har antiluftskyts, og dermed ender opp med å miste alle flyene, men dette blir enda en grunn til å være ekstra forsiktig med hva du gjør.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden